Ny grunnlov sikrer menneskerettigheter

Tunisias nye grunnlov ivaretar alle internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. I tillegg sikrer den etablering og opprettholdelse av demokratiske institusjoner.

Etter en relativ rolig revolusjon i 2011, gikk tunisierne til valg i oktober det samme året for å velge en grunnlovsgivende forsamling. Landets nye grunnlov ble vedtatt med stort flertall i januar 2014. 

Hvorfor: Mangelfull grunnlov

Parlamentsmedlemmer diskuterer. Kan kun brukes en gang, nemlig på resultateksempel fra Tunisia.
Tunisiske parlamentsmedlemmer under et parlamentsmøte 18. april 2014, hvor de diskuterer landets valglover.
Foto: FETHI BELAID / AFP / NTB scanpix

Tunisia vedtok den første skrevne grunnloven i den arabiske verden allerede i 1861. I 1959 fikk landet en ny sekulær grunnlov som uavhengig nasjon.

Selv om 1959-grunnloven sikret en rekke rettigheter på det sivile området, manglet den sikring av demokratiske institusjoner og vern av en rekke menneskerettigheter. Det var derfor et krav om ny grunnlov etter folkeopprøret i 2011.

Den nye grunnloven måtte ta hensyn til jevnere fordeling av goder og rettigheter, samt sikre at landet ikke skulle falle tilbake til diktatoriske praksiser som hadde etablert seg de siste tiårene.  

Hva: Inkluderende prosess for ny grunnlov

Hvor mye:

Norge har støttet utarbeidelsen av ny grunnlov i Tunisia gjennom flere ulike kanaler:

  • Norges støtte til grunnlovsprosessen gjennom UNDPs program var på 200.000 amerikanske dollar i perioden 2011-2013.
  • I tillegg har Norge bidratt med 200.000 euro til Venezia-kommisjonens arbeid i Marokko og Tunisia for 2012-2013.

For at en grunnlov skal være legitim, bør representanter fra det sivile samfunnet inkluderes i skriveprosessen. UNDP har jobbet med en rekke sivilt samfunn organisasjoner for å få dem til å engasjere seg i grunnlovsarbeidet.

Venezia-kommisjonen, en organisasjon under Europarådet, har gitt juridiske og tekniske råd til nasjonalforsamlingen i grunnlovsprosessen. De har også gitt opplæring til parlamentsmedlemmene. Våren 2013 publiserte de en fullstendig rapport om det nye grunnlovsforslaget.

Resultater: Menneskerettigheter og demokrati ivaretatt

Valget av grunnlovsgivende forsamling i oktober 2011 foregikk i stor åpenhet, og over hundre partier stilte lister. I tillegg til nasjonale og regionale organisasjoner, var internasjonale organisasjoner som Carter-senteret, International Republican Institute, National Democratic Institute og EU tilstede, og erklærte valget som fritt og rettferdig. En samlingsregjering av tre partier ble innsatt i desember 2011.

Grunnlovsarbeidet ble over et år forsinket, blant annet på grunn av grundig dialog med det sivile samfunnet og parlamentet. UNDP har bidratt til at grunnlovsprosessen ble bred og inkluderende. De har hatt opplæring av 32 medlemmer av nasjonalforsamlingen for å berede grunnlaget for konsultasjoner og formidle kontakt med grasrotbevegelser.

UNDP ledet arbeidet med nasjonale konsultasjoner om grunnloven av 300 organisasjoner. Totalt har 32.000 personer vært involvert i arbeidet. UNDP har vektlagt spesielt å inkludere ungdommer, kvinner og folk fra distriktene.

I januar 2014 ble grunnloven vedtatt med 200 stemmer – kun 12 stemte imot.

Venezia-kommisjonen støttet talsmannsarbeidet fra det tunisiske sivile samfunnet og grunnlovseksperter, og på denne måten ble grunnloven mer i tråd med internasjonale normer og rettsstatsprinsipper. Venezia-kommisjonens grundige rapport om grunnlovsutkastet fikk mye oppmerksomhet i tunisisk presse, og bidro til en viktig samfunnsdebatt før grunnloven ble vedtatt.

Forslag som kommisjonen og andre aktører jobbet for, var tilstede i den endelige versjonen av grunnloven. For eksempel ble kvinners rettigheter tydeligere ivaretatt, og en paragraf ble endret for å styrke beskyttelsen av menneskerettene. I motsetning til en del andre land i regionen, er ikke sharia nevnt som lovgrunnlag i Tunisias grunnlov.

Publisert 03.11.2014
Sist oppdatert 16.02.2015