Menneskerettighetsorganisasjon styrker rettstaten

Menneskerettighetsbrudd forekommer daglig i Palestina. Organisasjonen Al-Haq arbeider for å styrke menneskerettighetene og respekten for rettsstaten.

Organisasjonen driver påvirkningsarbeid overfor myndighetene for å sikre at menneskerettighetsstandarder inngår i lovgivning og politikk. De hjelper også enkeltpersoner som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd.

Hvorfor: Brudd på menneskerettighetene forekommer ofte

mann ser ut fra et vindu med gitter
Organisasjonen Al-Haq dokumenterer brudd på menneskerettighetene, foretar juridiske utredninger og engasjerer seg i enkeltsaker.
Foto: REUTERS Baz Ratner NTB scanpix

Både okkupasjonsmakten Israel og selvstyremyndighetene er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett.

Uten en fungerende lovgivende forsamling, spiller sivilsamfunnet en desto viktigere rolle i å holde myndighetene ansvarlig når det skjer menneskerettighetsbrudd.

Hva: Styrke rettigheter gjennom lover, politikk og enkeltsaker

Hvor mye:

Al-Haq mottok 2,8 millioner kroner i perioden 2011-2013.
Dette utgjorde omtrent ti prosent av Al-Haqs samlede budsjett.

Al-Haq er en palestinsk menneskerettighetsorganisasjon med hovedkontor i Ramallah på Vestbredden. Organisasjonen ble etablert i 1979 for å beskytte og styrke innfrielsen av menneskerettighetene og respekten for rettsstaten i Palestina.

Organisasjonens innsats retter seg mot å integrere menneskerettighetene i nasjonal lovgivning og politikk, både hos selvstyremyndighetene og den israelske okkupasjonsmakten.

Organisasjonen dokumenterer menneskerettighetsbrudd, foretar juridisk utredning og taler enkeltindividers sak. Ryggraden i arbeidet er å innhente vitnesbyrd om brudd på menneskerettigheter og humanitærretten gjennom erklæringer avgitt under ed.

Omtrent 1000 slike erklæringer ble samlet inn i perioden 2011-2013. Erklæringene blir kategorisert og arkivert for å kunne bli benyttet når menneskerettighetssaker kommer for retten.

På bakgrunn av mottatte klager arbeider organisasjonen med en rekke saker der enkeltindivider har opplevd brudd på menneskerettighetene.

Organisasjonen synliggjør det internasjonale samfunnets forpliktelser når Israel bryter internasjonal lov i Palestina, blant annet gjennom å publisere rapporter og uttalelser. Al-Haq bruker også FN for å holde Israel ansvarlig for brudd på menneskerettighetene.

Resultater: Rettigheter styrkes i nasjonale lover og politikk

Al-Haq har i perioden 2011-2013 bidratt til å styrke respekten for rettsstaten i Palestina. På bakgrunn av mottatte klager, griper Al-Haq inn i utvalgte saker som de mener representerer et bredt spekter av menneskerettighetsbrudd.

Antallet klager steg fra 140 til 188 i året i perioden 2011-2014. Al-Haq selv mener det skyldes at organisasjonen har opparbeidet seg et godt omdømme på grunn av positive resultater i sakene de involverer seg i.

Arbeidet innebærer å skrive brev til relevante myndigheter, utarbeide juridiske bakgrunnsnotater, og holde regelmessige møter med sikkerhetstjenestene, Innenriksdepartementet og riksadvokaten for å diskutere konkrete saker.

I noen tilfeller utarbeider Al-Haq pressemeldinger eller gir intervjuer i lokale media for å få oppmerksomhet om brudd på menneskerettighetene. Gjennom Al-Haqs arbeid ble 111 personer som var holdt i varetekt av sikkerhetstjenestene gjennom vilkårlig arrest i strid mot menneskerettigheter og internasjonal lov, frigitt.

Påvirkningsarbeid fra Al-Haq og andre palestinske menneskerettighetsorganisasjoner, førte til at palestinske myndigheter i 2011 vedtok at sivile ikke skal rettsforfølges av militærdomstoler på Vestbredden. Alle sikkerhetstjenester som operer på Vestbredden, fikk ordre om kun å bruke sivil rett når sivile var innblandet i påståtte lovbrudd.

Gjennom påvirkningsarbeid søker Al-Haq å integrere internasjonale menneskerettighetsstandarder i palestinsk lovgiving og politikk. De har blant annet bidratt til å:

  • stanse en foreslått sammenslåing av rollene som justisminister og riksadvokat
  • hindre presidenten i å endre loven om grunnlovsdomstolen uten behandling i den lovgivende forsamlingen
  • begrense Innenriksdepartementets myndighet til å gripe inn i sivilsamfunnets aktiviteter
  • fremme menneskerettighetsstandarder i utarbeidelsen av ny straffelov
Publisert 05.12.2014
Sist oppdatert 16.02.2015