Bonde i indonesisk lokalsamfunn som har fått rett til egen skog
Endelig rett til egen skog
En historisk dom i Indonesia gir urfolk og andre lokalsamfunn formelle rettigheter til skogen deres. Dette er viktig for at landet skal lykkes å redusere utslipp fra avskoging og skogforingelse (REDD+).

Lokalsamfunn sikrer eiendomsrett til skogen

Støtte til miljø- og urfolksorganisasjoner som driver opplæring i forhandling med myndighetene og kartlegging av skog og tradisjonelle landområder, har styrket lokalbefolkningens landrettigheter i Indonesia.

Hvorfor: Kommersielle krefter overkjører lokale landrettigheter

Indonesia er det tredje største regnskoglandet og står for verdens tredje høyeste utslipp av klimagasser når utslipp fra avskoging regnes med. Over 80 prosent av utslippene skyldes ødeleggelse av skog og tap av karbonrike torvmyrer. Uten tiltak for å hindre avskogingen forventes de årlige utslippene å øke fra omtrent to milliarder tonn til nærmere tre milliarder tonn CO2 innen 2020. Dette skyldes hovedsakelig økende etterspørsel etter mineraler, tømmer, papir og palmeolje.

Staten forvalter det meste av landets skogareal og deler ofte ut konsesjoner uten å involvere lokalbefolkningen. Det antas at rundt 40 millioner mennesker bor i, eller i nærheten av, regnskogen i Indonesia. Svært få lokalsamfunn har formelle rettigheter til skogressursene rundt landsbyene sine.

Hva: REDD+ bidrar til urfolks deltakelse

Modell over eiendomskart over regnskog Indonesia
Urfolkorganisasjonen AMAN bistår landsbyer i regnskogen i Indonesia med å kartlegge skogen og forhandle med myndighetene om landrettingheter.
Foto: Knut Nyfløt

Det norske klima- og skoginitiativet støtter Indonesia i arbeidet for å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse (REDD+). En forutsetning for at REDD+ skal lykkes er at de som bor i og lever av skogen deltar i beslutningene, og at deres rettigheter blir respektert og beskyttet.

En av organisasjonene som mottar midler gjennom dette initiativet er AMAN som er en allianse for urfolk i Indonesia. AMAN bistår landsbyene med å kartlegge skogen og sine tradisjonelle landområder og forhandle med myndighetene om formalisering av landrettigheter.

Formålet er å drive opplæring om REDD+ og sette urfolk og andre lokalsamfunn i stand til å forsvare rettighetene sine i møte med kommersielle aktører og verneinteresser. Til grunn for arbeidet ligger en antakelse om at økt kunnskap vil gjøre lokalbefolkningen klar over de negative og langvarige konsekvensene av avskoging, og at de dermed vil jobbe for å bevare regnskogen.

En Norad-støttet studie fra Indonesia viser også at usikre eiendomsforhold begrenser interessen for og mulighetene til å redusere utslipp. Sikre eiendomsforhold er imidlertid ikke nok for at utslippene skal reduseres, ifølge studien. Klimavennlig jord- og skogbruk må også være økonomisk hensiktsmessig for at befolkningen skal ha et reelt valg.

Resultater: Rettigheter styrkes gjennom opplæring og kartlegging av skogen

Hvor mye:

Den norske støtten kanaliseres gjennom flere organisasjoner som jobber for miljøvern og urfolks rettigheter, blant annet Samdhana Institute, Regnskogfondet, Tebtebba Foundation og Rights and Resources Initiative. Organisasjonene har hatt langvarige samarbeid med AMAN, som i 2012 mottok til sammen omtrent 2,2 millioner kroner.

Prosjektet har så langt produsert lokale kart over tradisjonelle skog- og landområder i 39 landsbyer. Kartene viser utbredelsen av skogsarealene og andre landområder som tradisjonelt har tilhørt landsbyen og grensene til de tilstøtende landsbyene.

Lokalbefolkningen har selv tatt ansvar for å avklare uenigheter om grenser og arealbruk. AMANs arbeid med kartene ser ut til å ha ført til en bevisstgjøring omkring tradisjonelle rettigheter, anerkjennelse av lokal kunnskap og fornyet debatt om forvaltningen av skogressursene.

To av landsbyene har tatt steget videre til å sikre formelle landrettigheter med utgangspunkt i kartene. Landsbyene Segamai og Serapung i Riau-provinsen på Sumatra ligger i regnskog med torvmyrer og er ettertraktet av plantasjeindustrien. Tillatelsen til at landsbyene selv eier og forvalter skogen ble utstedt av skogdepartementet i mars 2013 etter en lang og kronglete prosess.

På bakgrunn av dette gjennombruddet jobber AMAN og Samdhana videre med flere landsbyer i Riau-provinsen og andre steder i Indonesia for å bidra til at flere lokalsamfunn sikrer seg landrettigheter til regnskogen.

Arbeidet med landrettigheter har fått en ny giv etter at Indonesia utarbeidet en nasjonal REDD+strategi, der urfolks rettigheter og prinsippet om medbestemmelse og informert samtykke blir anerkjent.

Formalisering av lokale landrettigheter er viktig for å styrke lokalsamfunnenes posisjon ovenfor plantasjeindustrien og gruveselskaper, men også for å sikre at bevaringstiltak og REDD+ prosjekter blir planlagt og gjennomført på en rettferdig og bærekraftig måte. Den nasjonale REDD+strategien er ett av resultatene fra samarbeidsavtalen mellom Norge og Indonesia om reduksjon av utslipp fra avskoging.

Etter en langvarig innsats fra AMAN, vedtok grunnlovsdomstolen i Indonesia i 2013 at staten ikke har eiendomsretten til skogsarealer der lokalsamfunnene har tradisjonelle rettigheter. Dette vedtaket kan vise seg å bli et gjennombrudd i arbeidet med å styrke landrettighetene til urfolk og andre lokalsamfunn i Indonesia. Det anslås at opptil 33.000 landsbyer og 40 millioner mennesker kan omfattes av denne dommen.

REDD & REDD +

REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation». Altså å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.

Ved klimaforhandlingene i Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og det ble lagt til flere punkter i avtalen, som fikk navnet REDD+. Pluss-tegnet står for bærekraftig skogforvaltning, økning av skogens karbonfangst og vern av skog og biologisk mangfold.

Siden 2007 har den norske regjeringen forpliktet til seg til å bevilge inntil tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet gjennom sitt klima- og skoginitiativ (KoS). 

Publisert 27.01.2014
Sist oppdatert 16.02.2015