Forskning styrker klima- og skogsatsingen i Indonesia

Arbeidet for å redusere avskogingen krever store faglige ressurser og planlegging på tvers av sektorer. Indonesia bruker forskningsresultater til å utarbeide lokale lavkarbonstrategier som skal bidra til helhetlige og effektive klimatiltak.

Hvorfor: Behov for nye metoder til å kartlegge utslipp og planlegge klimatiltak

Regnskog i Indonesia
Foto: Ken Opprann

Indonesia har lovet å redusere sine klimagassutslipp med totalt 41 prosent innen 2020. 26 prosent ved bruk av egne midler, og ytterligere 15 prosentpoeng med internasjonal bistand. Mesteparten av utslippskuttene skal oppnås ved å redusere avskogingen. For å nå disse målene trengs det nye metoder til å beregne arealbruksendringer og lage scenarier for fremtidige utslipp.

Det internasjonale rådet for agroskogbruk (ICRAF) støttes av det norske klima- og skoginitiativet for å utvikle nye analysemetoder i arbeidet med å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse (REDD+ ). Hensikten med prosjektet er å bistå myndighetene i Indonesia og andre skogland med faglige råd i planleggingen og prioriteringen av klimatiltak i både skogbruket og landbruket. ICRAF jobber for å redusere utslippene fra alle typer arealbruksendringer, ikke bare i regnskogen, men i hele landskapet. Prosjektet gjennomføres i Indonesia, Vietnam, Kamerun og Peru.

Resultater: Nye analysemetoder blir brukt i klimaplanleggingen

Hvor mye:

Klima- og skoginitiativets støtte til ICRAF har vært ca. 34 millioner kroner i perioden 2009-2012. ICRAF mottar 25 millioner kroner i perioden    2013-2015.

ICRAF i Indonesia har utviklet et eget planleggingsverktøy som heter LUWES (engelsk forkortelse for «arealplanlegging for lavutslippsstrategier»). Dette brukes til å beregne referansebaner for klimagassutslipp og effekter av arealbruk og ulike klimatiltak. Verktøyet har blitt tatt i bruk av departementet for nasjonal planlegging i arbeidet med å utarbeide lokale klimaplaner i 33 av landets provinser.

En av provinsene der ICRAF har bidratt mest i planleggingen av klimatiltak er Jambi på Sumatra. For å vise hvordan klimagassutslippene kan reduseres gjennom arealplanlegging, har ICRAF og myndighetene satt i gang et pilotprosjekt i distriktet Tanjung Jabung Barat. Avskogingen i dette distriktet skyldes i hovedsak hogst av naturskog for omlegging til plantasjedrift.ICRAFs studier viser at målrettede tiltak, som for eksempel forbud mot å etablere plantasjer i naturskog og planting av jelutongtreet på karbonrike torvmyrer, vil kunne redusere klimagassutslippene med 27 prosent i forhold til referansebanen. De ulike forslagene fra ICRAF blir nå brukt av lokale myndigheter i arbeidet med nye arealplaner. ICRAF jobber tett med lokalsamfunn i distriktet for at de skal forvalte skog- og landarealene mer bærekraftig og støtter lokalsamfunnene i dialog med lokale myndigheter.

ICRAFs praktiske erfaring med helhetlige klima- og arealplaner i Indonesia, Kamerun, Peru og Vietnam har blitt spilt inn i de internasjonale klimaforhandlingene for å vise hvordan REDD+ konseptet kan utvikles til å omfatte utslipp fra alle typer arealbruksendringer. 

Lærdommer: Relevant forskning gir grunnlag for politisk handling

REDD & REDD +

REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation». Altså å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.

Ved klimaforhandlingene i Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og det ble lagt til flere punkter i avtalen, som fikk navnet REDD+. Pluss-tegnet står for bærekraftig skogforvaltning, økning av skogens karbonfangst og vern av skog og biologisk mangfold.

Siden 2007 har den norske regjeringen forpliktet til seg til å bevilge inntil tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet gjennom sitt klima- og skoginitiativ (KoS). 

Formålet med støtten til ICRAF er å bedre kunnskapsgrunnlaget til myndighetene i planleggingen av klimatiltak. Arealforvaltningen i Indonesia er svært krevende med sterke interessekonflikter mellom myndigheter på ulike forvaltningsnivåer, private selskaper innen mange sektorer og lokalsamfunnene. Arbeidet med å redusere avskogingen forutsetter at aktørene viser vilje til samarbeid og at myndighetene evner å styre arealbruken etter bærekraftige prinsipper. Et bedre kunnskapsgrunnlag i forvaltningen er et første skritt på veien.

For at kunnskapen skal anvendes og senere bidra til reelle utslippsreduksjoner, må forskningen være relevant for politikere og andre beslutningstakere. ICRAF har vist at kompliserte analysemetoder kan anvendes til å foreslå praktiske tiltak som kan redusere utslippene på en kostnadseffektiv måte. Det gjenstår å se hvorvidt myndighetene er i stand til å omsette forslagene til konkret handling.

Publisert 02.02.2014
Sist oppdatert 16.02.2015