Universitetssamarbeid gir økt kompetanse i utviklingsland

Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) har støttet flere prosjekter der målet har vært å heve kompetansen innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland.

Hvorfor: Utdanning av kompetent arbeidskraft øker et lands kapasitet til å løse egne utfordringer

Hvor mye:

Den økonomiske rammen for NUFU i perioden 2007–2012 er omtrent 400 millioner kroner. En fjerdedel er øremerket til tematiske eller geografiske områder.

Hovedmålet med Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) er å støtte utviklingen av kompetanse og kapasitet innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland. I perioden 2007-2012 støttes i alt 69 femårige prosjekter innen blant annet naturressursforvaltning, energi, helse, utdanning, landbruk, likestilling og kvinners rettigheter. Ved å gjøre de nasjonale universitetene bedre i stand til å gjennomføre forskning og utdanne kompetent arbeidskraft økes landenes kapasitet til å analysere og løse sine egne utfordringer.

47 universiteter i 18 forskjellige land er partnere i programmet.

Siden 1991 har NUFU vært et av Norges viktigste tiltak for kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Programmet baseres på en avtale mellom Norad og Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), som administrerer programmet. Programmet støtter samarbeid mellom universiteter i utviklingsland og universiteter/høgskoler i Norge. Samarbeidet dreier seg om felles forskningsprosjekter, utdanning av universitetsansatte på master- og doktorgradsnivå, utvikling av nye studieprogrammer og formidling av forskningsresultater.

to studenter i en lesesal
Foto: Ken Opprann

Resultater: 396 vitenskapelige artikler, rapporter og bøker ble publisert og flere av institusjonene har deltatt i dialog med politikere og myndigheter

De mest konkrete resultatene av NUFU viser seg i form av utdannende kandidater på master- og doktorgradsnivå og ved forskningsresultater publisert i vitenskapelige tidsskrifter, rapporter og bøker. Det legges også vekt på formidling rettet mot lokalbefolkning, myndigheter og politikere i de aktuelle landene og i giverland.

I 2009 var 175 doktorgradsstudenter og 261 masterstudenter under utdanning med støtte fra NUFU. De fleste av dem er ansatte ved universitetene som er partnere i programmet. Om lag 44 prosent av doktorgradskandidatene er kvinner, mens det er 41 prosent kvinner blant masterstudentene. Sammenlignet med vanlig kjønnsfordeling blant ansatte ved universiteter i utviklingsland, er kvinneandelen høy. Forskningsresultater ble publisert i til sammen 396 vitenskapelige artikler, rapporter og bøker i 2009. I tillegg ga prosjektdeltakere populærvitenskapelig presentasjoner av sin forskning ved 285 anledninger, i form av seminarer, nettsider, brosjyrer, film, medieomtale og annet. En del av institusjonene har deltatt i dialog med politikere og myndigheter innen de samfunnsområdene der NUFU-støttet forskning foregår. Dette er en aktivitet som nå blir høyere prioritert i programmet.

Et eksempel på viktigheten av lokal forankring, er et prosjekt i Tigray-provinsen i Etiopia, der 250 bønder tester ut ulike varianter av såkorn av bygg. Deltakende institusjoner i prosjektet er University of Mekelle, Etiopia og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Resultatene viser at det er større aksept blant bøndene for å ta i bruk nye og mer effektive typer såkorn når de er testet ut av lokale bønder i naturlige omgivelser enn når organisasjoner eller myndigheter kommer med såkorntyper som kun er testet av forskere i laboratorier.


Lærdommer: Langsiktig, institusjonelt samarbeid gir gode resultater, men programmet burde også ha satset på generell institusjonell kapasitetsutvikling.

NUFU ble evaluert i 2009. Evalueringen konkluderer med at NUFU har oppnådd gode resultater, ikke minst fordi det har vært basert på langsiktig institusjonelt samarbeid. Samtidig påpekes det at sammenhengen mellom økt individuell kompetanse og kapasitetsutvikling på institusjonsnivå ved universitetene i partnerlandene ikke i alle tilfeller er lett å se, og at programmet i større grad burde støttet generell institusjonell kapasitetsutvikling. Evalueringen slår fast at utfordringene knyttet til globalisering har en sterk innflytelse på Norges bistandsfinansierte forskningsprogrammer. De gode resultatene er i vesentlig grad basert på enkeltpersoners innsatsvilje. Norad utformer et nytt forskningsprogram, blant annet basert på konklusjonene i evalueringen.

Publisert 05.04.2013
Sist oppdatert 16.02.2015