Universitetssamarbeid bidrar til kunnskap og debatt om demokrati i Indonesia

Samarbeid mellom Universitetet Gadjah Mada (UGM) og norske universiteter har bidratt til utvikling av demokrati i Indonesia.

Hvorfor: Behov for kunnskap og debatt om demokrati og samfunnsreformer

Studenter ved Gadjah Mada University i Indonesia
Gadjah Mada University (UGM) er et akademisk kraftsenter i Indonesia.
Foto: Ken Opprann

I Indonesia har det pågått reformer for demokratisering siden 1998. I verdens tredje mest folkerike land venter folk utålmodig på virkningen av reformene. Troen på demokratiet blir satt på prøve. Historier om korrupsjon i myndighetsapparatet og mangel på innsyn i beslutningsprosessene bidrar til større skepsis.

Universitetet Gadjah Mada med mer enn 50 000 studenter og hundrevis av professorer er et akademisk kraftsenter i Indonesia. Universitetet var sentral pådriver i demokratiseringsprosessen som gjorde slutt på Suhartos autoritære styresett i 1998. Universitetets rolle den gang gir troverdighet i dag og gjør UGM til en institusjon som den økonomiske og politiske eliten lytter til.

UGM har ønsket å styrke forskning og utdanning innen menneskerettigheter og demokrati, spesielt knyttet til naturressursforvaltning og klima. Dette vil bidra til relevant kompetanse og kunnskap til samfunnsdebatten og  utviklingen i Indonesia.

Hva: Samarbeid med norske universiteter

Hvor mye:

I perioden 1999-2012 ble samarbeidet mellom UGM og UiA støttet med totalt om lag 6,3 millioner kroner av norske bistandsmidler. Samarbeidet mellom UGM og UiO mottok om lag 17 millioner kroner i perioden 2006-2013gjennom NOMA og NUFU-prosjekter. Den nye avtalen for 2012-2017 har en ramme på 31 millioner kroner.

Norge ønsker å bidra til en videreutvikling av relevante og gode fagmiljøer ved UGM. Målet er ny og bedre kunnskap om hvordan demokratireformene virker og om hvordan samfunnssystemer kan utvikles og forbedres mot mer demokrati og velferd for alle. Prosjektene skal informere myndigheter på alle nivåer og i flere ulike sektorer. Programmet inkluderer også videreutdanning av aktivister i demokratibevegelsen.

Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Oslo (UiO) samarbeider med UGM i dette løftet. Samarbeidet med UiA startet i 1992
og er støttet av norske bistandsmidler siden 1999. Samarbeid mellom UGM og UiO har pågått siden 2003 og har vært støttet gjennom Norads ordninger NUFU og NOMA (se side 31) i perioden 2006-2010. Målet har vært å etablere masterutdanninger innen demokrati, menneskerettigheter og konflikthåndtering ved UGM, og gjennomføre forskning på demokrati, makt og konflikt i Indonesia og Sri Lanka. Gjennom årene har studenter og ansatte fra UGM og de norske universitetene studert, forsket og forelest ved hverandres institusjoner.

Resultater: kunnskap og demokratidebatt bidrar til samfunnsreformer

Samarbeidet har ført til et utvidet studietilbud ved UGM. Det er opprettet to nye masterprogrammer, et på menneskerettigheter  og demokrati og et med fokus på forvaltning av naturressurser  og klima. Det er også gjennomført tre PhD-kurs gjennom NUFUprosjektet. Så langt har 17 kandidater tatt mastergrad gjennom  NOMA og NUFU, og fem avlegger PhD-graden i løpet av 2013. En gruppe på 18 kandidater har tatt mastergrad med faglig fokus på  skogforvaltning og REDD+, et initiativ for å redusere klimagassutslipp  fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Ytterligere  tolv studenter og tre PhD-kandidater har fullført sine grader ved  UiA. Alle er nå tilbake som lærere og forskere ved UGM.

Gjennom samarbeidet med Norge har også forskningen på demokrati, menneskerettigheter, makt og konflikt i disse områdene økt  i omfang og kvalitet. Blant annet har NUFU-prosjektet mellom  UiO og UGM resultert i 51 publikasjoner totalt, hvorav 23 i internasjonale  tidsskrifter, siden 2006. Forskningsresultatene har ført  til en lang rekke avisartikler og debattinnlegg i Indonesia. Slike  innlegg har bidratt til bred debatt om styresett og korrupsjon i  landet, og har vært en inspirasjon for demokratibevegelsen.  Norge har også bidratt til etablering av en elektronisk journal til  publisering av forskning på makt, konflikt og demokrati i Sør-øst  Asia. Likevel scorer UGM fortsatt generelt lavt på forskningspublisering  internasjonalt, og universitetet har introdusert ulike ordninger for å øke antall publiseringer. Prosjektene har hatt problemer  med å rekruttere kvinnelige studenter på PhD-nivå, hvor kun  én av tre er kvinner. I følge UGM skyldes det mangel på kvalifiserte  søkere. Et stort flertall av publikasjonene er skrevet av mannlige  forskere. Denne ubalansen er delvis korrigert ved rekruttering  av flere kvinnelige forskningsassistenter. På masterprogrammet  har antall kvinnelige studenter økt for hvert kull.

Forskningssamarbeidet mellom UGM og UiA har bidratt til å utvikle politikk, lovverk og offentlige administrative systemer i Indonesia. Et eksempel er lov om lokalt styresett, der UGM-forskere leder arbeidet med å revidere lovverket. Et annet er forslaget om å offentliggjøre referater fra debattene i provins- og distriktsparlamenter, slik at velgerne kan kontrollere om politikerne faktisk jobber for det de lover. Dette forslaget har blitt fulgt opp i praksis. Forskningen har bidratt til tilpasning av Indonesias desentraliseringsreformerinnenfor skole- og helsevesen. Det er sannsynlig at debattinnleggene og de konkrete endringene i politiske og administrativeprosesser i neste omgang vil bidra til mer gjennomsiktige og demokratiske statsinstitusjoner.

 

Lærdommer: Gode resultater krever tid og tillit

En utfordring i denne typen programmer har vært å åpne universitetsmiljøene mot samfunnet utenfor, slik at kunnskapen som utvikles blir relevant, formidlet og brukt av myndigheter både nasjonalt og lokalt. Dette kan av og til bryte med universitetets tradisjonelle rolle og dermed møte motstand både innenfor universitetet og i samfunnet ellers. Det er behov for engasjement, vilje og tid for å bygge tillit mellom ulike aktører i denne utviklingen. Det har man lyktes med i dette samarbeidet.

Publisert 22.10.2013
Sist oppdatert 16.02.2015