Systemer for helseinformasjon

Programmet for utvikling av helseinformasjonsystemer (HISP), ledet av Universitetet i Oslo, har bidratt til å styrke helseinformasjon og data, som har ført til bedre helsetilbudet i en rekke land.

Hvorfor: Mangel på helseinformasjon og data fører til dårlige tjenester

Registering av barn som skal ha vaksine
Francine Girukwayo (til venstre) og Bella Nshimirimana tar seg av registreringen for vaksinering på helsesenteret i Rumonge i Burundi. I verden er det er fortsatt 22 millioner barn som ikke mottar den grunnleggende pakken med vaksiner.
Foto: Ken Opprann

De fleste utviklingsland har hatt svake, ufullstendige eller manglende systemer for helseinformasjon, og har manglet kapasitet for å utnytte ny teknologi. Dette gjør at de ikke har tilstrekkelig oversikt over helsesituasjonen. Slikt gir dårlig grunnlag for å planlegge og effektivisere helsetjenester, og for å kunne måle om tusenårsmålene for helse nås.

Universitetet i Oslo startet programmet for utvikling av systemer for helseinformasjon midt på 1990-tallet. Målet var å bruke IKT til å integrere fragmenterte systemer, tilrettelegge informasjon for analyse og evaluering, og styrke helsemyndigheters kapasitet til å administrere helsetjenester. I 2011 anbefalte FN-kommisjonen for informasjon og ansvarlighet at alle land innen 2015 bør ta i bruk informasjonsteknologi i nasjonale helseinformasjonsystemer.

Hva: Systematisk utvikling av helseinformasjonsystemer lokalt og nasjonalt

Hvor mye:

Norge har støttet HISP med totalt kr 130 millioner siden 1995. Universitetet i Oslo har bidratt med et tilsvarende beløp til egen drift, mens en rekke andre internasjonale partnere gir støtte i de enkelte landene som omfattes av programmet.

The Health Information Systems Programme (HISP), ledet av Universitetet i Oslo, er et globalt nettverk som arbeider for å styrke helseinformasjonsystemer. Dette gjøres ved å forbedre innsamling, analyse og bruk av helsedata og indikatorer.

HISP-nettverket har utviklet og vedlikeholder District Health Information Software (DHIS), et dataprogram som er åpent tilgjengelig. Programmet egner seg for å analysere data på distrikts- og nasjonalt nivå i utviklingsland. HISP styrker informasjonsbruk gjennom opplæring av lokale teknologer og beslutningstakere, og bidrar med forskning og formidling.

Den norske støtten går til programutvikling og gjennomføring av dataprogrammer for helseinformasjonsystemer i utviklingsland, samt utdanning av master/PhD-studenter innen helseinformatikk. WHO har fremhevet at HISP har en av de beste metodene for å utvikle helseinformasjonsystemer. HISP er derfor en sentral partner for FN.

HISP startet sitt arbeid i Sør-Afrika i 1995. Nettverket arbeider etter forespørsel fra en rekke land som ønsker å utvikle sine informasjonssystemer for helse. Målet er å forbedre kapasiteten til å innhente, analysere og bruke data for å ta bedre beslutninger samt å formidle og rapportere resultater. Nært samarbeid med og eierskap hos nasjonale myndigheter, samt å bygge på eksisterende teknologi har vært viktig for å utvikle systemer som tar høyde for eksisterende kunnskap, behov, rutiner, og lokal kapasitet for vedlikehold.

Resultater: Helseinformasjonsystemer i mer enn 30 land

HISP har bidratt til uteksamineringen av mer enn 100 mastergradstudenter og 20 PhD-studenter i informatikk fra blant andre Etiopia, Malawi, Mosambik, Sri Lanka og Tanzania. Mange av disse arbeider nå med helseinformasjonsystemer i offentlige institusjoner, privat sektor eller som vitenskapelig ansatte på universiteter i hjemlandet. Se boks 2.4. på side 31 om norsk støtte til høyere utdanning som har bidratt til HISP-programmet.

HISP har hatt en betydelig påvirkning på helseinformasjonsystemer i lav- og mellominntektsland. Nettverket av brukere av DHIS omfatter over 30 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Over 1,3 milliarder mennesker kan potensielt dekkes av tjenestene.

I land som HISP har jobbet lenge i er det dokumentert mer systematisk bruk av informasjon til å bedre helsetilbud og administrasjon. I Kenya benytter helseadministrasjonen elektroniske data til kartlegging og planlegging. I Liberia ble informasjonen brukt i planlegging av ny nasjonal tiårsplan. Avtaler om tjenestelevering fra sivilsamfunnsorganisasjoner overvåkes ved hjelp av programvaren. I Malawi har tilgjengelighet av data fremmet desentralisering av beslutningsmyndighet til distriktsnivå. Distriktsadministrasjonen benytter systemet til å identifisere klinikker med for lav kvalitet, og setter inn tiltak for å forbedre kvaliteten.

I Sierra Leone har WHO vist at bruk av programvaren til å analysere, planlegge, og gjennomføre tiltak for mødre- og barnehelse har ført til en høyere andel fødsler på klinikker og sykehus enn tidligere.

Data for elleve standardindikatorer for mødre- og barnehelse er nå tilgjengelige i 75 land. Dette gjør det lettere å måle fremgang mot tusenårsmålene. HISP har bidratt til å heve kvaliteten på dataene i de landene de arbeider i.

Lærdommer: Nye helseinformasjonsystemer bygger på eksisterende løsninger

Evalueringer av prosjektet viser at de fleste land tidlig oppnår tilgang til informasjon av høy kvalitet og relevans etter innføring av District Health Information Software, også på lokalt nivå. Det gjør HISP-systemet for helseinformasjon til et av de mest brukte i verden.

Evalueringen pekte videre på at lokal deltakelse i utviklingav helseinformasjonsystemer, og involvering av lokale universiteter i forskning og utvikling, sikrer nødvendig bærekraft og nasjonalt eierskap av prosjektet. Internasjonal formidling og deling av erfaringer og løsninger er viktig for å spre kunnskap på området over landegrenser.

Erfaringene er også at det er synergier i å sammenligne ulike datakilder, og redusere antall fragmenterte systemer. Løsningene må derfor utformes slik at deling av data mellom systemer støttes.

Utbredelsen av internett i utviklingsland ved hjelp av den pågående mobilrevolusjonen åpner for helt nye muligheter. Internettbaserte helseinformasjonsystemer reduserer rapporteringstid, desentraliserer tilgang til informasjon, og er elastiske når det gjelder skalering. Dette gir lokal og rask respons på helseutfordringer.

Publisert 09.10.2013
Sist oppdatert 16.02.2015