Støtte til jenters utdanning gjennom flere kanaler

Norsk bistand for å styrke jenters skolegang i Nepal går gjennom flere kanaler, både som direkte støtte til staten og via multilaterale- og frivillige organisasjoner

Bakgrunn: Stor uro i utdanningssystemet

Jente i skoleuniform foren an grønn dør
Foto: Ken Opprann

Den væpnede konflikten gjorde at lokale myndigheter var fraværende i mange distrikter. Dette påvirket også utdanningssektoren i Nepal. Det har ikke vært mulig å gjennomføre desentraliseringen som skulle være grunnlaget for reform i utdanningssektoren. I mange områder var regjeringen avhengig av frivillige organisasjoner og FN-systemet for å holde skolene åpne. I andre områder ble skoler stengt under konflikten, og mange elever og lærere ble drept. Dette førte til stor uro i utdanningssystemet, og mange barn har ikke fått skolegang. Det har også vært vanskelig å sikre en skole preget av kvalitet og trygghet.

Nepal har gjennomført en reform av grunnskolen siden 2004 i tråd med den internasjonale satsingen på Utdanning for alle (EFA). Myndighetene satser nå på en utvidet sektorreform som inkluderer hele utdanningskjeden fra grunnskole til høyere utdanning. Målet er å tilby gratis skolegang til alle barn til og med 8. klasse. Lavkastegrupper og kasteløse skal få gratis skolegang til og med 12. klasse. Det satses på å utdanne flere kvinnelige lærere, tilby undervisning på elevenes morsmål og tilby fleksible ordninger for elever som ikke kan følge den vanlige undervisningen. Ambisjonene er høye og krever en omfattende kapasitetsbygging for å kunne realiseres.

Tre jenter i skoleuniform. En amnn med varen på hodet. Nepal
Foto: Ken Opprann

Harmonisering av givere innen grunnutdanning

Norsk bistand for å styrke jenters skolegang går gjennom flere kanaler. Det største bidraget skjer gjennom deltakelse i det nepalske sektorprogrammet for grunnutdanning, der Norge er en blant en rekke givere. Også utviklingsbankene og FN-organisasjoner som Norge er med å finansiere både gjennom generelle bidrag og øremerkede bidrag til grunnutdanning og utdanning for jenter, er engasjert i sektorprogrammet. Til sist støtter Norge utdanning gjennom frivillige organisasjoner. Blant annet finansierer Norge Redd Barnas arbeid i de områdene som ble hardest rammet av den væpnede konflikten gjennom et såkalt strategisk partnerskap.

Valg av kanaler for de norske midlene reflekterer situasjonen i Nepal. Det er i samsvar med overordnet norsk politikk å gi sektorstøtte gjennom myndighetenes egne programmer for å bidra til nasjonalt eierskap og harmonisering av giverinnsatsen. Samtidig medførte konflikten i landet at myndighetene i mange distrikter ikke kunne drive skoler. Derfor var det viktig å støtte innsatser gjennom frivillige organisasjoner som Redd Barna, som i sterkere grad enn den offentlige skolen var skjermet fra volden. Eller gjennom Unicef, som i ly av sitt FN-mandat lettere ble akseptert av begge partene i konflikten.

Resultater av bistand gjennom ulike kanaler

Felles innsats gir resultater – men mye gjenstår

Både bilaterale og multilaterale givere støtte myndighetenes program for grunnutdanning i form av sektorbudsjettstøtte. Resultatene som beskrives nedenfor er nasjonale resultater som både myndighetene og giverne har bidratt til.

Direkte støtte til staten

Den norske stat-til-stat støtten til sektorprogrammet har i den siste femårsperioden vært i gjennomsnitt på ca 37 millioner kroner per år, og i 2007 var den på 42 millioner kroner. Totalt bidrar giverne med budsjettstøtte til grunnutdanning på om lag 200 millioner USD årlig. De største giverne er Verdensbanken og Asiabanken, fulgt av Storbritannia, Danmark, Norge og Finland. Unicef bidrar også med sektorbudsjettstøtte, og gir i tillegg betydelige øremerkede midler til enkelte komponenter.

En gjennomgang av sektorprogrammet i 2007 viste at antallet barn innskrevet på skolen hadde i perioden 2003 til 2007 økt med 6 prosentpoeng, og utgjorde til sammen 89 prosent av barna. Økningen er delvis skjedd takket være de betydelige investeringer i infrastruktur og regjeringens ”Velkommen til skolen”-kampanje. En viktig faktor er også at flere barn har fått plass på førskole og dermed forberedes til å begynne på skolen. En større andel av barna fullfører nå 5 års grunnskole, fra 67 prosent i 2003 til 81 i 2007.

Målet er at andelen jenter og gutter i skolen skal være lik innen utgangen av reformperioden i 2015. Økningen av innskrevne barn var nesten likt fordelt mellom gutter og jenter, men som vi ser av figurene 13 og 14 er det fortsatt skjevheter mellom kjønnene. Jenters skolegang øker, men det er fortsatt en lavere andel av jenter som går på skolen sammenlignet med gutter. 45 % av skolebarna er jenter. Mange jenter faller i fra underveis. 79 prosent av jentene fullfører 5 års skolegang og mindre enn halvparten går på ungdomsskole eller videregående skole. Å få jentene til å fortsette på skolen krever hensiktsmessige fysiske omgivelser og akseptable forhold uten trakassering. Begge disse betingelsene er fortsatt et problem. Men andelen kvinnelige lærere økt, og det vil forventes å ha en positiv innvirkning på jenters skolegang.

Antallet elever per lærer har økt betraktelig i perioden, fra 36 i 2003 til 52 i 2007. Dette er et tilbakeskritt som viser at skoleadministrasjonen lokalt ikke har kapasitet til å takle det økte opptaket av barn. På tross av dette har andelen førsteklassinger som går om igjen gått noe ned, men utgjør fortsatt 29 prosent av barna. Utilstrekkelig undervisning og mangel på lærer gjør at mange barn må gå flere klasser om igjen.

Tilgangen til grunnskole er heller ikke jevnt fordelt mellom distrikter, lokalsamfunn og minoritetsgrupper, og kvaliteten på undervisningen varierer. Dette vises i blant annet ved at 25 av 75 distrikter har rapportert en lavere skoledeltakelse blant jenter enn landsgjennomsnittet. I tillegg viser en statusrapport for 2006 at lavkastegrupper skårer dårligere på alle indikatorer for skoleprestasjoner. Kasteløse, lavkastegrupper og andre vanskeligstilte grupper er dessuten overrepresentert blant de som ikke går på skole.

I tillegg til sektorstøtten støtter Norge et følgeforskningsprogram som skal føre erfaringer og kunnskap om utviklingen innen EFA-programmet tilbake til planleggere og beslutningstakere. I 16 distrikter studerer man hvordan reformtiltakene gjennomføres lokalt. Myndighetene får kunnskaper om situasjonen i skolene gjennom årlige rapporter. Det finnes lite informasjon om myndighetenes bruk av disse studiene, men forskningen har ført til en betydelig kompetanseheving blant nepalske forskere som deltar i programmet.

Multilaterale organisasjoner

Verdensbanken og Asiabanken er de største bidragsyterne til sektor-programmet. I dialogen mellom giverne og nepalske myndigheter har Verdensbanken særlig vært opptatt av å desentralisere ansvaret for skoletilbudet tilden enkelte skolekomité, og har hatt betydelig påvirkning i politikkutformingen på dette området. Asiabanken har også gitt øremerkede midler til kapasitetsutvikling på sentralt nivå, som har resultert i utstrakt kompetansebygging i skoleadministrasjonen.

Unicef legger stor vekt på utdanning av jenter gjennom øremerkede tiltak innenfor sektorprogrammet. For å måle virkningen av denne innsatsen ble likestillingssituasjonen overvåket i distrikter med Unicef-støtte og i distrikter uten. Fra 2004 til 2006 økte skoledeltakelsen i to distrikter med programstøtte fra henholdsvis 56 og 59 jenter til 80 per 100 gutter i begge distriktene. I to distrikter uten programstøtte, hvor utgangspunktet var 59 og 68 jenter per 100 gutter, økte jentedeltakelsen til 68 prosent og 74 prosent av gutters deltakelse. Et annet funn er at det er mest jenter som ikke går på skolen, og at dette gjelder spesielt blant kasteløse og urfolk. Data fra de enkelte skolene viser at prosjektet har vært spesielt vellykket i å ta for seg dette problemet og få disse barna inn på skolen.

Unicef har også bidratt til en økning av antallet barn som går i førskole gjennom programmet ”tidlig barndom”. Førskoleprogrammer kan bidra til motvirke svakhetene i utdanningssystemet. Det er dokumentert at det har stor innvirkning på barns utbytte og prestasjoner på skolen å bli gjenstand for tidlig læring og god omsorg. Det har vært en betydelig utvidelse av slike programmer de siste årene. Likevel er det mindre enn 20 prosent av barna som skrives inn i 1. klasse som har vært innom noen form for førskole. Det viser seg også at grunnskolene ikke har vært godt nok forberedt på å ta imot det store antallet 1.-klassinger, noe som har undergravet motivasjonen og gjort at flere dropper ut av skolen.

Frivillige organisasjoner

Redd Barna er engasjert i tiltak for sikre tilgang til god grunnskole, først og fremst for utsatte barn. Det arbeides også for politiske endringer for å få dette til. Når det gjelder utdanning for jenter, er det behov for endringer på alle nivåer. Ettersom fredsprosessen har gått framover, har myndighetene blitt mer åpne for å vurdere forskjellige tiltak innen utdanning. Pådriverrollen for barns rettigheter er derfor blitt lettere enn før.

Redd Barnas prosjektområde er blitt gradvis utvidet, og i 2007 omfattet det en tredel av alle distrikter og 2110 skoler i alt. Blant resultatene av tiltak som er spesifikt rettet mot jenters utdanning er at:

  • 150000 barn har fått tilgang til utdanning. Av disse er mer enn halvparten jenter.
  • Mer enn 1000 barn som ikke gikk på skolen, spesielt jenter, men også funksjonshemmede, barn fra lavkastefamilier og fattige familier, fikk mulighet for skolegang utenfor det offentlige systemet.
  • Mer enn 1200 skoler har nå et sikrere og bedre miljø som resultat av fysiske forbedringer, inkludert bygging av toaletter. Toaletter er viktige for å få jentene til å bli på
    skolen.
  • Evalueringen av prosjektet “Tryggere miljø for jenter” i tre avsidesliggende distrikter fant at ungdomsklubber er et nyttig tiltak. På lokalplanet ble det funnet at den allmenne bevisstheten om det å ha sikre omgivelser for jenter fortsatt trenger bedres.

Rettighetsarbeid har også ført til at 900 skoler utarbeidet planer for forbedring av skolene og innførte selvevaluering av skolene. Gjennom dette er det lagt et grunnlag for positive endringer. Skoler i Redd Barnas arbeidsområde har startet med sosial revisjon og 1292 skoler har representanter fra barna i skoleledelsen. 146 skoler er blitt “stokkefrie”, hvilket vil si at korporlig avstraffelse er blitt avskaffet.

Publisert 12.04.2013
Sist oppdatert 16.02.2015