Spedbarnsdødeligheten synker, men ikke raskt nok til å nå tusenårsmålet

Hvorfor: I år 2000 døde 56 av 1000 barn før de fylte ett år

Helsesenteret i Rumonge i Burundi betjener familier på landsbygda, som via kirker informerer om når de kan komme. Internasjonal finansiering via blant andre GAVI og UNICEF bidrar til kjøp av vaksiner og til at helsearbeidere kan reise ut til familier som ikke har muligheten til å besøke senteret.

Foto: Ken Opprann

Til tross for gode resultater i enkeltland er spedbarnsdødeligheten fortsatt høy. Tusenårsmål 4 om å redusere dødsfall blant barn under fem år med to tredjedeler innen 2015 vil ikke nås ved dagens innsats. Noe som skyldes den høye spebarnsdødeligheten.

Resultater: Spedbarnsdødeligheten er redusert, men målet om to-tredelers nedgang i barnedødelighet vil ikke nås globalt

Gjennom felles innsats av myndigheter i utviklingsland, givere og ulike bistandsaktører har barnedødeligheten gått ned fra 80 i  2000 til 48 per 1000 levendefødte i 2012. Spedbarnsdødeligheten er redusert fra 56 til 35 per 1000 levendefødte i samme periode. Tilgangen til kvalifisert fødselshjelp globalt økte fra 55 til 65 prosent mellom 1990 og 2010. Det gjenstår likevel store utfordringer. Da det kun var 1000 dager igjen før sluttdato for tusenårsmålene i 2015, var det klart at en rekke land ikke vil klare å nå målet om å redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler. Tallene sammenlignes med situasjonen i 1990, som er det året som fremgang på tusenårsmålene regnes i forhold til. Bangladesh, Etiopia, Liberia, Malawi, Nepal, Tanzania og Øst-Timor er eksempler på land som hadde høy barnedødelighet i 2000, og som allerede har nådd tusenårsmålet. Spedbarnsdødeligheten i disse landene gikk ned med mellom 61 og 67 prosent mellom 1990  og 2012. Årsakene er sammensatte. Ikke minst skyldes dette målrette  innsats fra myndighetene om å øke vaksinasjonsdekningen og amming, samt å tilby fødselshjelp for mor og barn der bruken av livreddende medisiner og utstyr har stått sentralt. Internasjonal bistand har bidratt til gjennomføringen av disse tiltakene.

I Afghanistan er spedbarnsdødeligheten redusert fra 120 per 1000 levendefødte i 1990 til 71 i 2012. En stor andel av denne  forbedringen er takket være internasjonal bistand, som utgjør 80 prosent av helsebudsjettet. En rekke nasjonale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner har fordelt ansvar for tjenestelevering. Norske bidrag til styrking av tjenestelevering gjennom Verdensbanken og utdanning av jordmødre gjennom Afghanistan-komitéen er med på dette.

Spedbarnsdødeligheten i Tanzania er i perioden 1999–2012 redusert med litt over 60 prosent fra 101 til 38 per 1000 levendefødte. Norge og andre givere har bidratt til dette gjennom stat-til-stat bistand, støtte gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, multilaterale organisasjoner og globale fond. Samarbeid mellom statsledere har vært en viktig drivkraft for å få til dette, og engasjementet til Tanzanias president har vært avgjørende for landets egen satsing og utvikling.

Mens barne- og spedbarnsdødeligheten på verdensbasis er nær halvert, er nyfødtdødeligheten kun redusert fra 31 til 23 per 1000 levendefødte siden 2000. Hvert år dør fremdeles 2,8 millioner barn før de fyller fire uker av årsaker som kan forebygges gjennom god fødsels- og nyfødthjelp. Tilgang til livsviktige medisiner og utstyr er også forebyggende. WHO påpeker at spedbarn, og især nyfødte, må prioriteres hvis målet om å bekjempe barnedødelighet skal nås.

Lærdommer: Behov for økt og mer effektiv satsing på nyfødthelse

Reduksjonen i dødelighet har vært størst blant barn mellom to og fem år. Dette skyldes hovedsakelig suksessrike tiltak som  vaksinasjon, tilskudd av høydose vitamin A-kapsler og forebygging av malaria. Mens lungebetennelse, diaré og malaria hos barn kan forebygges og behandles med enkle og billige midler, er det dyrere og tar lengre tid å forebygge dødsfall blant nyfødte. Til  dette trengs det kvalifisert fødselshjelp som lege eller jordmor, utstyr og medisiner samt god tilgang til tjenestene for mor og barn. Statistikken viser at kun 45 prosent av alle gravide kvinner og nyfødte i utviklingsland i år 2005 hadde tilgang til kvalifisert fødselshjelp.

Utfordringen fremover blir å videreutvikle og oppskalere bruk av effektive tiltak for å få ned spedbarnsdødeligheten. Dette må skje i samarbeid med globale organisasjoner og samarbeidslands myndigheter.