Redusert hiv og aids blant utsatte grupper i Afrika

Samarbeid på tvers av landegrenser oppnår resultater på hiv og aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Afrika.

Hvorfor: Innsats i enkeltland gjør arbeid mot hiv og aids og for seksuelle og reproduktive rettigheter mer fragmentert enn nødvendig

Skilt med hiv/aids informasjon ved Sokoine universitetet i Tanzania
Sokoine University of Agriculture (SUA) i Morogoro, Tanzania ble etablert i 1984 og har rundt 7 000 studenter, hvorav 30 prosent er kvinner. Universitetet har utviklet jordbruksmetoder, plantesorter og dyreraser som er mer produktive og tilpasningsdyktige. Norge har vært en av SUAs viktigste partnere, spesielt for skogbruksfakultetet.
Foto: Ken Opprann

Det er beregnet at 2,4 millioner mennesker ble smittet med hiv i Afrika sør for Sahara bare i 2001. Gjennom sykdom og død var¨hiv-epidemien i ferd med å ødelegge lokalsamfunn og stoppe lands utvikling. Ulike land i samme region har ofte lignende utfordringer. Høy migrasjon bidrar til spredning av hiv, og gjør både forebygging og behandling vanskeligere. Stigmatisering av sex mellom menn er utbredt i regionen. Økt hiv-smitte skyldes mangel på kunnskap og marginalisering. Tidlig på 2000-tallet økte innsatsen mot hiv i enkeltland og globalt, men det var lite arbeid på regionalt nivå.

Hva: Støtte til regionale partnere for å forebygge hivsmitte, bedre kår for kvinner og jenter og arbeid for rettigheter for utsatte grupper

Hvor mye:

Norge støtter tiltaket med 35 millioner kroner årlig,  mens Sverige fra 2012 bidrar med 350 millioner SEK årlig.  Totalt har Norge bidratt med 265 millioner kroner.

Et norsk-svensk samarbeid for arbeid med hiv og aids på regionalt nivå ble opprettet i 2001 og er administrert av et team på  den svenske ambassaden i Lusaka, Zambia.

For å møte behov som har blitt tydeligere det siste tiåret har også seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), særlig for kvinner og jenter, og rettigheter for seksuelle minoriteter, blitt lagt til samarbeidet. Målene er:

  • Å forebygge hivsmitte
  • Bedre levekår for kvinner og jenter som er rammet av hivepidemien
  • Økt respekt for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners
    (LHBT) menneskerettigheter

Tiltakene omfatter blant annet seksualundervisning, opplæring og såkornmidler til kvinner for å starte små bedrifter, økt tilgang til kondomer, psykososialt arbeid med barn som har mistet foreldre, støtte til besteforeldre som tar seg av foreldreløse barnebarn, politisk påvirkningsarbeid og forskning. Arbeidet utføres av FN-organisasjoners regionale kontorer, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, og regionale økonomiske fellesskap som Southern African Development Community (SADC) og East African Community (EAC).

Resultater: Mer forebygging, bedrede levekår og styrket innsats fra det enkelte land

Migranter er en spesielt utsatt gruppe i SRHR og hiv- og aidssammenheng. Teamets arbeid har tilrettelagt for økt samarbeid mellom land i regionen. Som et direkte resultat av dette er helsetjenester gjort tilgjengelig for nærmere 50 000 migranter i det sørlige Afrika i 2012. Psykososial støtte til barn som har mistet én eller begge foreldre bidrar til at også disse barna kan få en god fremtid. Støtten til et regionalt kompetansesenter bidro til at mer enn fem millioner barn i det sørlige og østlige Afrika fikk slik hjelp i 2012.

Teamet støtter arbeid for å styrke innsatsen landene i regionen gjør mot hiv og for SRHR. Fem land får støtte til å styrke sine prosesser for budsjettering til helse og til å lære av hverandre. Politiske vedtak om å øke tilgang til behandling i regionen, har ført til økt tilgang til hivtesting og behandling. Arbeid for å fremme rettigheter gjør at flere tør å la seg teste. Slik har samarbeidet bidratt til at antall mennesker som får hiv-behandling i Afrika sør for Sahara har økt fra 50 000 i 2002 til 7,5 millioner i 2012. Samtidig har antallet som smittes årlig gått ned fra 2,4 millioner i 2001 til 1,8 millioner i 2011.

LHBT-personer er svært utsatt for rettighetsbrudd. Partnerskapet støtter dokumentasjon av brudd på LHBT-rettigheter, blant annet gjennom utarbeidelsen av en rapport i 2012, som ga økt synlighet for temaet regionalt og globalt. Arbeid for rettigheter til seksuelle minoriteter er svært sensitivt i de fleste land i regionen, men det har vist seg at dette kan diskuteres på det regionale nivået, særlig med utgangspunkt i å fremme god helse. Et eksempel på dette  er at East African Community i 2012 vedtok at arbeid med hiv i regionen også skal omfatte menn som har sex med menn.

I de senere årene har kvinners rettigheter og SRHR kommet under sterkt press. UNAIDS sitt regionale kontor for det sørlige og østlige Afrika har i løpet av 2012 startet dialog med afrikanske lands forhandlere i regionale og globale fora for å styrke kvinners rettigheter, inkludert seksuelle og reproduktive rettigheter. Den økte innsatsen har blant annet ført til at flere afrikanske land på UNAIDS-styremøter nå er blitt mer aktive for å sikre oppnådde rettigheter innenfor SRHR og hiv.

Lærdommer: Regionalt arbeid kan gi resultater man ikke ellers oppnår

Det regionale perspektivet har vist seg å være fruktbart for å dele erfaringer, og legge til rette for felles løsninger på tvers av landegrenser. Regionale fora har også vist seg å være mer åpne for å diskutere sensitive tema som hiv og aids og LHBT-personers rettigheter, og legge normative rammer for arbeidet i det enkelte land. Mindre, enkeltstående organisasjoner har fått kunnskap og støtte gjennom de regionale institusjonene som støttes. Regionale økonomiske fellesskap har fattet politiske vedtak som skal gjennomføres av alle medlemslandene.

Publisert 09.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015