På vei mot utdanning for alle

Over 95 prosent av barna i Nepal begynte på grunnskolen i 2013. De fem prosentene som fortsatt står utenfor, er de fattigste og mest marginaliserte barna. Disse er de vanskeligste å nå.

Hvorfor: De fattigste barna får ikke utdanning

I 2008 begynte om lag 89 prosent av barna i Nepal på grunnskole. De fleste av dem som fortsatt står utenfor, bor i utkantstrøk, er svært fattige, tilhører lavkaster eller kasteløse, har nedsatt funksjonsevne eller må arbeide istedenfor å gå på skolen.

Mange av barna som går på skole må gå klassetrinn om igjen, eller dropper ut allerede i barneskolen.

Hvor mye:

Norge har bidratt med 219 millioner kroner i perioden 2009-2013. Totalbudsjettet for sektorplanen er på 2,6 milliarder USD. Nepal har i perioden dekket 75-80 prosent av dette, og bruker årlig i overkant av 300 milliarder kroner. Norges andel av givernes bidrag har i gjennomsnitt ligget på rundt fem prosent.

Hva: Støtte til utdanning for alle

Norge har støttet Utdanning for alle -programmet til Nepal siden 1998. Målet er å tilby skole til alle barn i grunnskolealder. Siden 2009 er det innført to ekstra skoleår i grunnskolen, slik at målgruppen som tilbys gratis grunnskole utvides og dekker 1. til 8. klasse.

Alle jenter har rett til stipend gjennom programmet. Det er rekruttert flere lærere og bygd nye klasserom. Skoler får selv tilpasse ressursbruken til behovene. Programmet omfatter førskole, grunnskole og videregående skole.

Stadig flere av nepalske elever er jenter. Det er en stor forskjell fra da lærer Ghanamati Chaudhary (28 år) selv var elev. Bli med inn i hennes klasserom. (Filmen er fra mars 2012).

Resultater: 95 prosent av alle barn i Nepal begynner på skolen, men bare 83 prosent fullfører

Over 95 prosent av barna begynner nå på grunnskole, mot 89 prosent i 2008. Stadig flere begynner også på skolen i riktig alder. Andelen femåringer som begynte i førsteklasse, økte fra 83 prosent i 2008 til 91 prosent i 2011. For jenter var økningen fra 81 til 90 prosent.

Andelen førsteklassinger som måtte gå om igjen, var 21 prosent i 2011, ned fra 28 prosent i 2008. Andelen som fullførte den femårige barneskolen økte fra 76 prosent i 2008 til 83 prosent i 2011.

Forbedringene er resultat av økte investeringer fra både giverne og nepalske myndigheter i alle deler av utdanningssektoren. Sivilsamfunnsorganisasjoner og lokale foreninger har gitt viktige bidrag ved å motivere foreldre til å prioritere utdanning for sine barn, og ved å gjøre skolehverdagen mer tilpasset virkeligheten barn lever i.

Jentemål nådd

Målet om at like mange jenter som gutter skulle begynne på skolen er nådd. Bak det nasjonale gjennomsnittet skjuler deg seg store geografiske ulikheter. I 2011 var det flere distrikter med opp mot 97 prosent jentedeltakelse i skolen, mens andre distrikter hadde 72 prosent. Det er særlig flere distrikter i Terai, det fattige lavlandet som grenser til India, som fremdeles har lav jentedeltakelse.

Også innen førskole og videregående skole har det skjedd store fremskritt. Fra 2008 - 2011 var det en økning fra 33 til 54 prosent av førsteklassingene som hadde gått på førskole. I samme periode var det en økt innskriving i videregående skole fra 21 til 31 prosent. Det er nå like mange jenter som gutter som begynner på ungdomsskolen. I videregående skole er det fortsatt store forskjeller mellom jenter og gutter, særlig blant barn med lavkastebakgrunn.

Den offentlige statistikken viser en betydelig fremgang i inkludering av lavkastebarn i grunnskolen, mens enkelte etniske grupper har synkende deltagelse. For enkelte etniske minoriteter er det en stor begrensing for læringsutbyttet at undervisningsspråket ikke er på morsmål eller annet kjent språk.

En evaluering i 2011 fant forbedringer i kvaliteten i skolen. Alle fast ansatte barneskolelærere har nå grunnleggende lærerutdanning. Minimumsstandarder som tilstrekkelig undervisningsmateriell og utdannede lærere er et krav for alle offentlige skoler. Det er planer for å kartlegge hvilke skoler som ikke oppfyller disse standardene og yte særskilt støtte til disse.

At sektorplanen favner fra førskole til videregående fremheves som positivt i evalueringen. Det viser at myndighetene har økt kapasiteten til å planlegge for hele sektoren. Rapporten fremhever også at lokalsamfunnenes deltakelse i kontroll av skolens planer, budsjetter og rapporter er tegn på myndighetenes økte vilje til å være åpne om planleggings - og budsjetteringsprosesser.

Barn i skolegård, Nepal
Tidligere resultatrapporter har beskrevet fremgangen for utdanning i Nepal frem til og med 2007. Årets resultatrapport viser at 95 prosent av barn i Nepal begynner på skole.
Foto: Ken Opprann

Lærdommer: Vanskeligst å nå de siste fem prosentene

Det er utfordrende å nå de siste 2,1 millioner barna som ikke går på skolen. Det er fremdeles store forskjeller mellom geografiske områder, ulike kaster, etniske grupper og barn med nedsatt funksjonsevne. For bedre å forstå grunnene til ekskludering og å sikre inkluderingen av disse gruppene, gjennomføres det nå en studie som skal belyse utfordringene og foreslå løsninger.

Fremover blir det viktig å styrke kvaliteten i skolen slik at elevene lærer det de er ment å lære. At Nepal siden november 2012 ikke har hatt en folkevalgt nasjonalforsamling gjør at viktige lovendringer knyttet til utdanningsreformer ikke er på plass. Fortsatt har mange skoler uforholdsmessig mange elever per lærer, ofte over 50.

En lærdom trukket fra evalueringen er at sektorprogrammet bør ta overordnede grep som vil komme hele systemet til gode, slik som for eksempel bedre datainnsamling og analyse av disse. Det er også behov for kapasitetsutvikling i den enkelte skole og kommune, som har ansvaret for viktige oppgaver som lærerrekruttering og budsjettplanlegging.

Publisert 03.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015