Multilateral bistand til kapasitetsutvikling: Et hovedmål for UNDP

De fleste eksemplene i resultatportalen er fra Norges bilaterale bistand. Det betyr ikke at bistand til kapasitetsutvikling står mindre sentralt i multilaterale organisasjoner. Snarere tvert imot.

«Kapasitet er utvikling»

gutter tar seg frem på en flåte
UNDP har bidratt til å styrke kriseberedskapen i Bangladesh som årlig er rammet av flom.
Foto: G.M.B. Akash

FNs utviklingsprogram UNDP forbindes mer enn noen annen FN-organisasjon med kapasitetsutvikling på nasjonalt nivå. Organisasjonen er til stede i 166 av FNs 192 medlemsland og er det største internasjonale utviklingsnettverket som finnes.

UNDP er en av Norges viktigste samarbeidspartnere. I 2009 var Norge den giveren som ga UNDP størst grunnbevilgning, med 770 millioner kroner. I tillegg ga Norge 1,2 milliarder kroner i øremerket støtte til UNDPs fond og programmer.

Fra å være en prosjektorganisasjon som drev faglig bistand, har UNDP utviklet en mer normativ agenda som pådriver for demokratisering og godt styresett. Menneskerettighetene og likestilling står sentralt i arbeidet. En viktig funksjon er å bidra til utvikling av bærekraftige og legitime institusjoner. Kapasitetsutvikling er et nøkkelord for UNDP i dette arbeidet, under mottoet ”kapasitet er utvikling”.

Bedre resultater i mellominntektsland

Norad har gjort en gjennomgang av ni såkalte Assessment of Development Results som UNDPs evalueringskontor har gjennomført i 2009 og 2010 for å følge opp UNDPs effektivitet og resultater på landnivå i de ni landene materialet dekker. Forhold som påpekes er at UNDP i over halvparten av landene har en spredt portefølje med små prosjekter og at det er forsinkelser på grunn av lange beslutningskjeder, manglende delegering og tunge prosedyrer. UNDP er klart mer effektiv og synes å få bedre resultater i mellominntektsland enn lavinntektsland. Der landkontorene leverer best, har de fagekspertise med høy kompetanse.

Nøytralitet- viktig faktor for suksess

Resultatene varierer fra tema til tema og fra land til land, det er ikke spesielle tematiske områder som utmerker seg. UNDPs nøytralitet fremheves som en viktig faktor for suksess, særlig i land som har hatt interne voldelige konflikter. I slike land har UNDP hatt en viktig rolle som tilrettelegger for dialog i sensitive politiske spørsmål.

Resultatene ser ut til å være avhengig av de ressursene UNDP klarer å mobilisere på stedet. I Indonesia får UNDP skryt for sin rehabiliteringsinnsats etter tsunamien, mens i Uganda blir innsatsen for gjenoppbygging etter konflikten i Nordprovinsen kritisert for at det manglet en strategi for kapasitetsutvikling med klare mål og indikatorer. To eksempler fra en av UNDPs siste publikasjoner er presentert nedenfor.

Økt kriseberedskap i Bangladesh:

Dersom havnivået stiger, slik prognosene fra FNs klimapanel antyder, vil Bangladesh innen 2050 miste 18 prosent av sittlandareal og 30 millioner mennesker vil bli miljøflyktninger. UNDP har støttet myndighetene i arbeidet med å forberede seg på hvordan man kan møte en slik dramatisk utvikling. UNDP bidro til at eierskapet ble ivaretatt gjennom tett samarbeid med myndighetene. Bangladesh Comprehensive Disaster Management Programme har til nå gitt følgende resultater:

  • Et nytt lovverk med tilhørende retningslinjer er utarbeidet
  • Et kriseberedskapsnettverk som omfatter mer enn 75 offentlige og private organisasjoner, i tillegg til FN-organisasjoner
  • 25 000 har fått opplæring i kriseberedskap
  • Vurdering av risikoen for jordskjelv og mulige konsekvenser for de største byene i landet


Rwanda styrer bistanden bedre:

Bistand utgjør en høy andel av statsbudsjettet i Rwanda. Etter borgerkrigen og folkemordet i 1994 tok regjeringen kontakt med UNDP for å få hjelp til å koordinere den økende bistanden til landet. Finansdepartementet så på UNDP som en nøytral partner i etableringen av en koordineringsenhet for bistand. I starten lå denne enheten i UNDPs kontor, men ble flyttet til Finansdepartementet i 2006. Året etter tok departementet selv over ledelsen av kontoret. Under UNDPs lederskap ble dialogen mellom giverne styrket, og tilliten til nasjonale myndigheter ble bedre. Det ble laget en strategi for hvordan regjeringen kunne ta eierskap og lederskap i styringen av bistanden. Det omfattet arbeidet med en nasjonal bistandspolitikk, som kom i 2006, og et bedre system for registrering av bistanden. Resultater av arbeidet er:

  • En økt andel av bistanden går nå gjennom nasjonale systemer
  • Regjeringen har nylig etablert et sett av indikatorer for å måle
    i hvilken grad givere oppfyller sine forpliktelser og etablerte
    standarder for god giverpraksis (jf. Pariserklæringen om
    bistandseffektivitet fra 2005)
  • Regjeringen utviser større grad av lederskap og selvtillit
    i forhandlinger med givere
Publisert 04.04.2013
Sist oppdatert 16.02.2015