Landsbyelektrifisering gir husholdninger inntekter, men når ikke de fattigste

Verdensbankens lånevirksomhet innen infrastruktur har skaffet strøm til 130 000 landsbyer, men de aller fatttigste har ikke råd til å koble seg til strømtilførselen.

Hvorfor: Forbedre energitilgangen og bidra til institusjonsutvikling

Verdensbanken begynte sin lånevirksomhet innen infrastruktur, og det første energiprosjektet ble støttet allerede i 1948. Bankens uavhengige evalueringsenhet foretok en evaluering av de langsiktige virkningene av støtten til landsbyelektrifisering ved å analysere 120 prosjekter som hadde blitt støttet siden 1980.

Elektrifiseringsprosjektene har hatt ulike mål. Tre fjerdedeler av prosjektene ville forbedre energitilgangen og bidra til institusjonsutvikling.
Sjelden var fattigdomsreduksjon eller ivaretakelse av kjønnsperspektivet nevnt som eksplisitte mål. Evalueringen konkluderer med at prosjektene som var støttet av Verdensbanken hadde klart å skape den fysiske infrastrukturen som var nødvendig for landsbyelektrifisering. Det ble rapportert om ulike tekniske problemer som ofte innebærer store tap.

Resultater: Nesten 20 millioner husholdninger har fått strøm, men institusjonsutviklingen har ikke vært like vellykket

Verdensbankens prosjekter innen landsbyelektrifisering har gitt strøm til mer enn 130 000 landsbyer, man har nådd nesten 20 millioner husholdninger, skaffet drøyt 600 000 km nye strømlinjer og installert mer enn 500 transformatorstasjoner. For eksempel gikk dekningen i Indonesia fra 33 prosent i 1991 til 85 prosent i 2003, hvorav 45 prosent av tilleggskoplingene ble finansiert av Verdensbanken.

Måloppnåelsen innen institusjonsutvikling har ikke vært like vellykket. Dette dreier seg ofte om problemer på grunn av manglende finansiell bærekraft blant de enhetene som er ansvarlige for fordelingen av strømforsyningen. I tillegg peker evalueringen på at det er en tydelig tendens til at prosjektene innen landsbyelektrifisering har favorisert de store landsbyene. Og innen disse landsbyene har som regel ikke de fattige råd til å kople seg til strømtilførselen.

Strømmen som er gjort tilgjengelig blir i all hovedsak brukt til belysning i husholdninger. Selv om landsbyelektrifisering ikke kan sies å bygge opp under industriell utvikling, gir den et incitament til hjemmebaserte bedrifter. Evalueringen viser at antallet slike bedrifter har økt og at de drives flere timer enn tidligere. Dette har positiv innvirkning på husholdningenes inntekter, selv om denne effekten er lavere enn ventet. Dette gjelder spesielt når prosjektene har vært innrettet mot mer produktiv bruk av elektrisiteten. Det finnes også en tendens til at bedrifter fortsetter å bruke generatorer fordi strømtilførselen fortsatt ikke er pålitelig nok. Eksempelvis har tekstilbedrifter i både Bangladesh og på Sri Lanka ikke benyttet seg av tilgangen på elektrisitet.

Lærdommer:

En av lærdommene evalueringen trekker frem er at Verdensbanken har gitt et betydelig bidrag til landsbyelektrifiseringen der hvor den har vært involvert over lang tid.

Jente leser med lys fra en lykt. India.
Foto: Deepak Parvatiyar

 

Lykter gir for dobling av inntekt

Rajni Yadavs ansikt utstråler ny selvtillit. Den utvidete familien på 10 personer har i alle år strevd for å kunne overleve på sine ca 20 hektar. Gjennom kampanjen ”Lighting a Billion Lives” har livet hennes endret seg fordi landsbyen hennes, Jhamvu Vas i India, har fått lykter drevet av solcellepanel.

– I vår landsby med 400 boliger fikk vi før i tiden mindre enn fire timer med strøm per dag, forteller Yadav.
Lyktene har gitt oss nytt håp. Leien er bare 3 rupi per dag og det gir lys i husene i opp til åtte timer, mens stearinlys til 5 rupi ikke gir oss en time en gang. Som barn slåss vi alltid om å få bruke stearinlysene. Svakt lys fra stearinlysene er ikke lenger noen unnskyldning for å ikke gjøre lekser, sier Yadav.

–Nå kan jeg gi undervisning i tre skift og studere på egenhånd på kveldstid. Antallet studenter jeg underviser er tredoblet, helt opp til 30 studenter. På bare syv måneder har jeg fordoblet inntekten min fra privatundervisningen opp til 8000 rupi. Samtidig går jeg i siste klasse på videregående skole og jeg har nå råd til å betale for min egen utdanning. I tillegg kan jeg låne penger til mine foreldre, og drømme om å bli ingeniør. Tidligere var det ikke slik fordi jeg måtte gjøre lekser på dagtid rett etter skolen, forklarer Yadav.

– Takket være lyktene har i hvert fall ti kvinner i vår landsby nå kunnet gi undervisning eller ta skredderjobber på kveldstid for å forsørge familiene sine. Faren min kan dessuten besøke jordet sitt oftere før soloppgang.


(Tekst: Deepak Parvatiyar)

 

Publisert 08.03.2013
Sist oppdatert 16.02.2015