Et mer inkluderende valgsystem

Norge, i samarbeid med andre land støttet program for å gjøre valgdomstolen i Guatemala i stand til å håndtere nye oppgaver. Dette resulterte blant annet i en økning på 53 prosent i antall stemmelokaler.

Hvorfor: Valgdomstolen måtte styrkes for å sikre gjennomføring av ny valgreform, og flere stemmelokaler på landsbygda

Hvor mye:

Den samlede bistanden til programmet fra 2005 til 2008 utgjorde 2,5 millioner USD, hvorav den norske støtten utgjorde 23 prosent. Dette dekket på langt nær det som skulle til for å gjennomføre hele valget. Det var lenge usikkerhet om hvor mye myndighetene ville bevilge, men etter en langvarig politisk dragkamp og kort tid før valgene bevilget Kongressen betydelig midler til gjennomføringen av valget.

Guatemala fikk ny lov for valg og politiske partier i 2005. Valgreformen ga det rettslige grunnlaget for en omfattende reorganisering av valgprosessen som allerede lå inne som en av intensjonene i fredsavtalen som var inngått ni år tidligere. En viktig del av reformen var å få flere stemmelokaler på landsbygda, der størstedelen av befolkningen bor. Guatemala har en uavhengig valgdomstol med ansvaret for gjennomføring og overvåking av valget på president og til Kongressen og lokalvalg hvert fjerde år. Den har også ansvaret for registrering av velgere. Stemmeberettigede må registrere seg på forhånd for å kunne avgi stemme. Valgreformen i 2005 innebar et utvidet ansvar for valgdomstolen, som måtte styrkes for å sikre gjennomføringen av den nye valgordningen.

Norge, Sverige, USA og Nederland støttet et kapasitetsutviklingsprogram for å gjøre valgdomstolen i stand til å håndtere nye oppgaver. Giverne inngikk avtaler med Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) og Det Inter-amerikanske Menneskerettighetsinstituttet (IIDH) for at disse skulle yte teknisk bistand og gi faglig rådgivning i gjennomføringen av programmet.

Valgdomstolen trengte kunnskap og kapasitet til å gjennomføre en full desentralisering av stemmelokalene til landsbygda. Målet for programmet var et korrekt og oppdatert velgerregister med alle stemmeberettigede før valgene i 2007. En viktig oppgave var kampanjer for å nå personer, grupper og områder som i liten grad registrerte seg eller som tradisjonelt hadde lav deltagelse ved valg, særlig kvinner, mayabefolkningen og fattige på landsbygda. Det skulle også utvikles en strategisk plan for institusjonen. Til sist skulle programmet gi teknisk bistand til gjennomføring og formidling av valgresultater.

Resultater: Bredere politisk inkludering av kvinner, mayabefolkning og folk på landsbygda og økt operativ kapasitet for valgdomstolen

Valgdomstolen gjennomførte det mest omfattende valget siden demokratiet ble gjeninnført. Det ble opprettet 695 nye stemmelokaler på landsbygda. 900 000 nye stemmeberettigede ble innskrevet i velgerregisteret. Dette var en økning på 18 prosent fra 2003, og økningen var dobbelt så stor for kvinner som for menn. Antall stemmelokaler økte med 53 prosent. Det internasjonale samfunnet karakteriserte valgene i Guatemala som frie og rettferdige. Valgdeltagelsen var på 60 prosent, og på landsbygda var deltagelsen 70 prosent. For første gang i landets historie ble presidentvalget avgjort med flest stemmer fra landsbygda. Et nytt opplegg for informasjon til velgerne ble utviklet og for første gang ble det produsert valginformasjon på mayaspråk. Det ble etablerte et nytt, digitalisert system for velgerregistrering som gjorde at alle velgere fikk utstedt et valgkort. Resultatene fra opptellingen ble formidlet elektronisk etter hvert som de enkelte valgstyrene hadde talt opp stemmene. Valgresultatene ble publisert løpende på valgdomstolens nye webside. Et raskt valgresultat er av avgjørende betydning i et land der konfliktnivået er høyt og hvor det ble rapportert om minst 50 politiske drap som en direkte følge av valgkampen. Generelt bidro valget til en bredere politisk inkludering av kvinner, mayabefolkningen og folk på landsbygda. Den vellykkede gjennomføringen av valgprosessen viste at valgdomstolens operative kapasitet var betydelig økt.

Lærdommer: Legitimitet blant internasjonale samarbeidspartnere like viktig som teknisk dyktighet

Eksempelet viser at god politisk forståelse er nødvendig ved støtte til kapasitetsutvikling i nasjonale demokratiske institusjoner. Giverne samlet seg om en felles dialog med Valgdomstolen og med andre viktige nasjonale politiske aktører. Det bidro til å sikre et tilstrekkelig budsjett for valget. Å støtte modernisering av et valgsystem er politisk sensitivt. Internasjonale samarbeidspartnere må oppfattes som legitime aktører og ha tillitt. Det er like viktig som teknisk dyktighet. Konsortiet av givere som Norge ledet etablerte derfor faste, hyppige møter for informasjonsutveksling med OAS og IIDH. Evalueringen av programmet viste at det bød på problemer å ha både en mellomstatlig (OAS) og en internasjonal (IIDH) organisasjon til å gi råd. Det førte til dobbeltarbeid, uklare grenseoppganger og kompetansestrid.

Publisert 05.04.2013
Sist oppdatert 16.02.2015