Et av Afrikas beste universiteter

Norge har i over ti år støttet universitet Makerere i å utdanne ansatte, utvide studietilbudet og styrke forskning og publisering på områder av betydning for landet og regionen. Kjønnsperspektivet er løftet opp på agendaen. Makerere blir idag rangert som et av de beste universitetene i Afrika.

Hvorfor: Universitetet greide ikke å utdanne den arbeidsstyrken landet trengte

Makerere universitet startet som en teknisk skole i 1922. Den ble snart en viktig akademisk institusjon i regionen. Blant andre ble Ugandas første statsminister Milton Obote, Tanzanias landsfader Julius Nyerere og den kenyanske forfatteren og litteraturprofessoren Micere Githae Mugo utdannet ved Makerere. Politiske tilbakeslag i Uganda fra 1970-årene fikk alvorlige negative konsekvenser for utvikling av akademia, som i mange andre deler av samfunnet.

Frem til 1989 var Makerere det eneste universitetet i Uganda. Makerere markerte seg tidlig på forskningsfronten på 60-tallet, men utover 70- og 80-tallet gikk dette nedover. Forskningen var i stor grad basert på enkeltpersoners initiativ hvor institusjonen var lite involvert. Samtidig begynte antallet studiesøkende ungdommer å øke. Universitetet hadde ikke kapasitet til å møte dette, og det manglet både utdannede lærere, bygninger og utstyr. Det var behov for kjønnsbalanse både blant studenter og ansatte, og integrering av kjønnsperspektiv i det akademiske arbeidet. Norge ønsket å bidra. Innsatsen ble koblet til norske fagmiljøer, som skulle bidra med sine erfaringer og kompetanse.

Hva: Økonomisk støtte og samarbeid med norske institusjoner

Hvor mye:

Norge bidro med 110 millioner kroner i støtte fra 2000 til 2005 og 60 millioner kroner fra 2008 til 2011. I tillegg har Makerere mottatt totalt 60 millioner kroner siden 2006 som hovedpartner i NOMA – og NUFU-prosjekter. Offentlig støtte fra myndighetene i Uganda utgjorde 35 prosent av den totale finansieringen til universitetet i 2010/2011. Makerere mottar støtte fra en rekke internasjonale givere, hvor de største er SIDA, Norad, USAID og The Rockefeller Foundation. I perioden 2000-2009 utgjorde bistand til Makerere samlet sett 700 millioner, hvorav Sverige og Norge sto for 400 millioner.

Norsk akademisk samarbeid med Makerere universitet startet allerede på 1960-tallet. I begynnelsen var det mest vekt på naturressurser, spesielt skog. Fra 2000 ble samarbeidet fornyet. Målet var å knytte høyere utdanning ved universitetet til behovene for en kvalifisert arbeidsstyrke i forskjellige sektorer i samfunnet. Universitetets rolle i utvikling av godt styresett, styrking av kvinners rolle i samfunnet og forvaltning av naturressurser ble prioritert
i samarbeidet. Forvaltning av naturressurser omfattet blant annet klima, petroleumsindustri, matproduksjon, ernæring og verdiskapning i landbruket. Aktivitetene har også omfattet helse, kultur, byutvikling og fornybar energi. Norge har prioritert kompetanseheving blant universitets ansatte, bruk av IKT i administrasjon, forbedring av biblioteket, og oppgradering av laboratorier og vitenskapelig utstyr.

Resultater: Makerere er en viktig bidragsyter til utvikling i Uganda

I dag har 586 av Makereres 777 fast ansatte doktorgrad. Over 100 har fått sin PhD med støtte fra Norge. Den høye andelen av ansatte med doktorgrad regnes som solid etter internasjonale standarder. Samtidig er kvinneandelen fortsatt lav, og utgjør bare  28 prosent totalt av de akademisk ansatte. En avdeling for integrering av kjønnsperspektiv, etablert direkte under universitetets ledelse, har gjort temaet tverrgående i alle deler av universitetets arbeid. Det er blant annet utviklet retningslinjer mot seksuell trakassering.

Universitetet har økt sin kapasitet og greier å møte behovet for høyere utdanning i Uganda bedre enn tidligere. Dette passer godt inn i Ugandas langsiktige planer for utrydding av fattigdom. Gjennom norsk støtte er Makereres studietilbud utvidet innen en rekke områder som helse, kjønn, fattigdom, menneskerettigheter, innovasjon og industri, fornybar energi, matproduksjon, ernæring og verdiskapning i landbruket. Norge har blant annet støttet etableringen av et eget senter for menneskerettigheter og fred ved juridisk fakultet. Universitetet har økt studentopptak og gjennomføring betydelig. I 2000 uteksaminerte Makerere totalt i underkant av 3000 studenter, mens det i 2012 uteksaminerte 9 300. Antall mastergrader økte fra 3 500 i 2000-2007 til 4700 i perioden  2008-2012. I 2012 ble 61 PhD-grader fullført mot 12 i 2000. Av den totale studentmassen er i dag 44 prosent kvinner. Målet om 50 prosent kvinneandel er nådd for det juridiske fakultet  og fakultet for samfunnsvitenskap og humaniora. Andelen  kvinner blant PhD-kandidater siden 2000 er 23 prosent. Rekruttering  av PhD-kandidater med norsk støtte har målsetting om en  kvinneandel på minst 50 prosent. Universitetet i Bergen, som  har langvarig samarbeid med Makerere bak seg, viser til at samtlige  PhD-kandidater utdannet ved UiB har returnert til Uganda og  i stor grad til Makerere.

Utover på 1990-tallet gikk internasjonale givere sammen om å styrke Makerere som forskningsinstitusjon. Forskningen ved Makerere har siden økt i kvantitet og kvalitet, på områder som er nviktige for Uganda og for Afrika. Mellom 2001 og 2007 ble antallet publiserte fagfellevurderte forskningsartikler over tredoblet, fra 73 i 2001 til 233 i 2007. Prioriterte områder for forskning ved Makerere inkluderer: Helse og helsesystemer; klima og naturressursforvaltning; landbruk, ernæring og matsikkerhet; styresett og menneskerettigheter. Norge støtter utdanning- og forskningssamarbeid innen alle disse områdene. Forskning bidrar også til den offentlige debatten. Blant annet har senteret for menneskerettigheter og fred spilt en viktig rolle i Ugandas menneskerettighetsdebatt. Forskere fra Makerere bidrar i viktige globale spørsmål, for eksempel innen klima og helse. Denne utviklingen har styrket anseelsen til universitetet. Nasjonale og internasjonale partnerskap og nettverk er utvidet. I dag bidrar   Makerere til etablering av nye universiteter i Uganda og spiller også en rolle i regionen. Blant annet bidrar Makerere til styrking av  Universitetet i Juba i Sør-Sudan med støtte fra Norge. Samarbeidet med norske universiteter har også utviklet seg til gjensidige forskersamarbeid.

Lærdommer: Behov for mer lokal bærekraft

Makerere viser selv til støtte fra giversamfunnet til kapasitetsutvikling som viktig årsak til at universitetet kunne utvikle seg til et
sterkt universitet internasjonalt. Spesielt fremheves innovative modeller med felles utdanningsprogrammer for å redusere hjerneflukt, fokus på PhD-utdannelse, og fleksibilitet til å utvikle kompetanse innen universitetets prioriterte forskningsområder.

Samtidig er det behov for å sikre mer lokal bærekraft i slike prosesser. Presidenten i Uganda startet i 2006 en gjennomgang av noffentlige universiteter. Den fant at internasjonale givere har stått for en stor del av forskerutdanningen i landet, og anbefalte at myndighetene involverte seg mer for å finansiere forskerutdanning som er kritisk for landets videre utvikling.

Antall søkere til universitetet øker fortsatt raskere enn Makerere utvikler sin kapasitet. Mellom 2008 og 2011 økte studentandelen i befolkningen fra fire til ni prosent i Uganda. Samtidig er det et stort antall søkere som ikke får studieplass.

En evaluering av det norske samarbeidet fra 2009 anbefalte også en målrettet innsats for at forskningen som produseres brukes til å løse samfunnsproblemer. Det er generelt en mangel på dokumentasjon av hvordan en styrking av et akademisk miljø og kunnskapsproduksjon skaper effekter for samfunnsutviklingen.

Publisert 10.12.2013
Sist oppdatert 16.02.2015