Eksperter på likestilling har forbedret lover og politiarbeid
Hvorfor: Sørge for likhet for loven
Siden kolonitiden tok slutt på 1960- og 1970-tallet har landene i Afrika arbeidet for å avskaffe rase-, klasse- og kjønnsdiskriminering. Zimbabwe og Kenya innførte reformer, men beholdt grunnlover som støttet afrikansk sedvanerett hvis det oppstod konflikt med likestillingsprinsippet. Dette førte til stort sprik mellom kvinners rettigheter etter nasjonal rett og etter FNs kvinnekonvensjon. Lover som på papiret stilte kvinner og menn likt, viste seg ofte å ha liten virkning i praksis. En av utfordringene landene møtte, var å bygge opp afrikansk kompetanse i kvinnerett. Landene hadde behov for eksperter som kunne analysere møtet mellom menneskerettighetene og lokal kultur og sedvane.
Hva: Utdanning i kvinnerett
Hvor mye:
Norsk støtte fra 1993 til 2012 var 67,4 millioner kroner. Universitetet i Zimbabwe har dekket om lag 15 prosent av driftsutgiftene. Diverse prosjekter er blitt støttet av FNs tidligere kvinnefond UNIFEM, OXFAM, UNICEF, Storbritannia og UNESCO. En pågående studie av trygge byer støttes av Det internasjonale senteret for utviklingsforskning i Canada (IDRC).
Norge har finansiert studier i kvinnerett i det østlige og sørligeAfrika i 25 år. Det første diplomkurset for afrikanske studenter startet på Universitetet i Oslo i 1987. I 1990 tok Universitetet i Zimbabwe over kurset. Tre år senere startet det et regionalt masterprogram. I 2000 støttet Norge etableringen av Senteret for kvinnerett. Behovet for likestillingskompetanse var stor i hele regionen. Universitetene i Oslo og Zimbabwe valgte derfor å tilby studieplasser også til nabolandene. Satsingsområder har vært utvikling av kvinne- og menneskerettighetsperspektiv innen familierett, strafferett, ressursforvaltning og land- og vannreform. Universiteter i Sør-Afrika, Uganda, Malawi, Kenya, Zambia og Tanzania har bidratt. Senterets mål er å styrke kompetanse på likestilling i politi- og rettsvesenet og blant forelesere på universitet, og å få flere kvinner inn på mannsdominerte arenaer. I januar 2013 begynte 38 nye studenter fra syv land på det 1,5 år lange masterstudiet. I 2009 startet et program for doktorgrad, som i 2013 har syv studenter. Støtten har gått til studentstipend, lærere fra samarbeidende universiteter, infrastruktur og administrasjon.
Resultater: Tidligere studenter bidrar til lovendringer og økte muligheter for kvinner
Studenter med innflytelse
Mange tidligere studenter fra Senteret for kvinnerett i Zimbabwe har hatt stor innflytelse på lover og rettspraksis i Afrika sør for Sahara. Noen eksempler:
En av dem som direkte påvirket loven om kvinneandel i parlamentet, var den første kvinnelige juristen fra senteret som ble valgt inn i Zimbabwes parlament, tidligere viseminister for kvinner Jessie Majome. Andre tidligere studenter har fremmet vedtaket om at minst en tredel av parlamentarikerne i Kenya skal være kvinner. Studenter fra Zambias politi har laget obligatoriske retningslinjer for etterforskning av vold mot kvinner og drevet opplæring i emnet.
I løpet av 1993-2001 gjennomførte 157 deltakere fra ni land diplomkurs. Fra 2003 til 2012 fullførte 195 kandidater studiet og kan kalle seg Master i Kvinnerett. Uteksaminerte har etablert kurs i kvinnerett ved andre studiesteder, som Mount Kenya-universitet og et universitet i Zambia.
Ansatte og uteksaminerte har vært med på å skrive Zimbabwes lov mot vold mot kvinner. De har også bidratt til en endring av arveretten som gir kvinner like rettigheter. Resultatet er at likestillingsprinsippet gjelder uten unntak på alle områder i Zimbabwes nye grunnlov. Zimbabwe vedtok i mars 2013 at minst 60 av de 210 medlemmene i parlamentet skal være kvinner. I valget i september 2013 ble 86 kvinner valgt inn i parlamentet, noe som økte kvinneandelen fra 19 til 34 prosent. Denne økningen tilskrives loven.
Senterets arbeid har rustet uteksaminerte til å møte lokal kultur og sedvane i politiet med konkrete tiltak mot diskriminering. Studenter fra Zambias politistyrke står bak offisielle retningslinjer for etterforskning av vold mot kvinner og har drevet opplæring emnet. Retningslinjene er blitt gjort obligatoriske. I intervjuer med forskere som har evaluert senteret har de sagt at utdanningen ved senteret har gjort dem mer bevisste på kvinners rettigheter i sitt politiarbeid.
Lærdommer: Vanskelig å sikre økonomisk bærekraft
Et samarbeid som startet i det små, er blitt et verdsatt tilbud innen høyere utdanning. Senteret har vært en ressurs i arbeidet for likestilling i det østlige og sørlige Afrika. Konseptet kopieres ved andre universiteter. Arbeidet har vært vellykket fordi det har vært drevet faglig forsvarlig og fordi Norge har sørget for stabil støtte og faglig oppfølging. Evalueringer i 2001, 2007, 2010 og 2013 har vært positive til hva senteret har oppnådd og til hvordan det er administrert. Et kritisk punkt er om tilbudet bruker sitt fulle potensial til å fremme kvinners juridiske og sosiale status i regionen.
Senteret oppfordres til å lage en tydeligere strategi for arbeidet, publisere mer forskning og utvide sitt regionale samarbeid. Senteret har ikke lykkes med å bli selvfinansiert, og er fortsatt avhengig av bistand. Universitetet i Zimbabwe har overtatt finansieringen av de faste stillingene, men har ikke ressurser til å finansiere reise, stipend og opphold for stipendiatene. Universitetet klarer heller ikke å dekke lønn og reise for forelesere fra andre land i regionen. En evaluering fra 2013 anbefaler senteret å finne flere økonomiske ben å stå på.
Effekt
Norsk institutt for by- og regionforskning kartla i 2012 senterets effekt på kvinners sosiale og juridiske status, og dets økonomiske bærekraft. I en spørreundersøkelse hvor halvparten av de uteksaminerte svarte, sa 90 prosent seg svært fornøyde med studiet, og 80 prosent mente det hadde god effekt på karrieremulighetene.
Professor Julie Stewart, direktør ved Senteret for kvinnerett ved Universitetet i Zimbabwe forklarer:
Professor Julie Stewart, direktør ved Senteret for kvinnerett ved Universitetet i Zimbabwe forklarer: «Et eksempel er at lovene gir alle rett til å kjøpe fast eiendom. Likevel møter kvinnene sosiale eller kulturelle hindre. I arvesaker kan land gis til avdødes slekt ut fra sedvane, selv om det etter loven er enken som skal arve.» Studier av rettspraksis i Harare viser at bykvinner, for eksempel barnløse kvinner, benytter seg av sine rettigheter. Den økonomiske og politiske krisen i Zimbabwe har gjort det svært vanskelig å informere om rettigheter utenfor byene.
Anne Hellum, professor i kvinnerett ved Universitetet i Oslo, forklarer:
«Det gir uttelling å videreutdanne jurister. Rettshjelpere, saksbehandlere, dommere og ansatte i politi- og fengselsvesen har en nøkkelrolle ved gjennomføring av lovendringer.» Hellum har siden starten bidratt til utviklingen av Senteret for kvinnerett ved Universitetet i Zimbabwe.
