Kraftutbygging har økt strømdekningen fra 15 til 71 prosent
Hvor mye:
Mellom 2005 og 2010 var det norske bidraget på 56 millioner kroner. I fase to som går fra 2010 til 2014, bidrar Norge med 28 millioner kroner.
Hvorfor: Mangel på elektrisitet hindret økonomisk vekst
På midten av 1990-tallet var mangelen på infrastruktur i Laos en flaskehals for økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse på landsbygda. I 1995 var strømdekningen på 15 prosent, og svært ulikt fordelt mellom by og bygd. Bare åtte prosent av befolkningen utenfor byene var knyttet til nettverket, mens 60 prosent av befolkningen i hovedstaden hadde elektrisitet.
Myndighetene i landet satte derfor som mål å sikre tilgang til billig, konstant elektrisitet for 90 prosent av landets husholdninger før 2020. Landsbyelektrifisering ble en prioritet for elektrisitetssektoren i Laos. Mekongelva renner gjennom hele landet og gjør at hovedkilden til energinettet i Laos er vannkraft. Dette kompletteres med solenergi i landsbyene.
Norge har bidratt til denne landsbyelektrifiseringen gjennom Verdensbankens Rural Electrification Program siden 2005. Programmet skal elektrifisere utvalgte landsbyer og styrke landets elektrisitetsverk finansielt og operasjonelt. I første fase av programmet finansierte Norge infrastruktur, blant annet solcellepaneler. I andre fase, som startet i 2010, finansierer Norge kapasitetsbygging innen elektrisitetsutbygging.
Resultater: Økt tilgang på strøm gir økonomisk aktivitet i landsbyene
Befolkningens tilgang til elektrisitet økte fra 15 prosent i 1995 til 71 prosent i 2010. Dette tilsvarer 734.600 husstander, hvorav 200.000 fikk strøm via Verdensbankens program. En årsak til at utbyggingen har vært mulig, er at landets statseide elektrisitetsverk gjennom Verdensbankprosjektet har økt sin kapasitet innen planlegging og gjennomføring av elektrisitetsutbygginger, samt å gjøre konsekvensanalyser for miljø og mennesker. Tiltak utenfor prosjektet har også bidratt til kapasitetsbygging.
I tillegg til å bygge ut strømnettet har programmet funnet løsninger for de som ikke er tilknyttet nettverket. Av de 200.000 husstandene som har fått strøm via prosjektet, har 35.000 nettverkfrie løsninger, som solcellepaneler eller små vannkraftverk. I tillegg sørget en særskilt satsing på de aller fattigste for at strømdekningen i landsbyer som allerede var knyttet til strømnettet økte fra 70 til 90 prosent. Satsingen ble designet slik at de dårligst stilte husholdningene skulle få tilgang på rentefri kreditt for å kunne betale for å bli knyttet til nettverket. I mange tilfeller gjelder dette kvinnestyrte husholdninger.
En studie i 2005 viste en gjennomsnittlig økning på 30 nye foretak som detaljhandler, rismøller og tekstilforetak i hver landsby etter at de fikk elektrisitet. Bruk av elektriske verktøy og apparater har økt levestandarden, og elektrisk lys gir bedre muligheter til å arbeide og gjøre lekser etter mørkets frembrudd.
Lærdommer: Kompetansebygging er like viktig som infrastruktur
Tiltaket bekrefter viktigheten av å basere bistandsinnsatsen på utviklingslandets egne prioriteringer og strategier. På denne måten oppnås en felles forståelse for målet for programmet og gjennomføringen blir mer effektiv. En annen lærdom er at det er effektivt å finansiere programmer sammen med veletablerte institusjoner som Verdensbanken. De har lenge vært til stede i Laos, noe som har gjort det mye enklere for Norge, som ikke har representasjon i landet, å følge opp prosjektet på en konstruktiv måte.
Nok en lærdom er at teknisk assistanse og kompetansebygging innen elektrisitetsutbygging er minst like viktig som finansiering av infrastruktur. Uten støtte fra ekstern ekspertkompetanse ville ikke Laos vært i stand til å gjennomføre en så rask elektrifisering.