Eiendomsrettigheter har bevart skog og bedret livsgrunnlag

Støtte til et globalt initiativ for skogreform har bidratt til mer lokaleid og bedre bevart skog.

Hvor mye:

Hvor mye: Norge har siden 2010 støttet RRI med mellom 5,0 og 13,6 millioner kroner årlig.

Hvorfor: Lokalsamfunn mangler eiendoms- og bruksrett til skog

Manglende formelle landrettigheter øker sårbarheten til de som lever i og av skogen, for eksempel der internasjonale selskaper tildeles konsesjoner uten at det tas hensyn til befolkningen. I tillegg hindrer usikre eierforhold og bruksrettigheter effektiv vern av skog fordi det gjør det vanskelig å drive kontroll med ulovlig tømmerhogst og avskoging.

Norge har støttet Rights and Resource Initiative (RRI) siden 2007. RRI er en global koalisjon av ikke-statlige organisasjoner som arbeider for reformer innen eierskap til skog. Initiativet bidrar med kunnskap om eierforhold i skogland, og foreslår løsninger for lokal styring, fattigdomsbekjempelse og utvikling av småskala skogforetak.

Resultater: Lokalt eierskap har økt

En evaluering fra 2011 konkluderer med at RRI har skapt endringer som legger bedre til rette for landreform, blant annet gjennom å ta frem ny informasjon som er viktig for å ta avgjørelser, og gjennom å bringe perspektivene til urfolk og skogavhengige lokalsamfunn inn i diskusjoner som angår dem. Dette har gjort at skogreform er en komponent i flere nasjonale strategier for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.

Evalueringen sier også at RRI, gjennom opplysnings- og påvirkningsarbeid, bidro sterkt til at en landreform i Kina ble til virkelighet i 2008. Reformen er verdens største og berørte 400 millioner mennesker og 100 millioner hektar skog. Reformen gjorde at samfunn kunne fordele landrettigheter internt, og selv bestemme om områder skulle drives som allmenning eller fordeles på mindre grupper eller individer.

Endringene ledet til økt handel med tømmer og andre skogprodukter, og økte i gjennomsnitt inntektene til lokalbefolkningen med ti prosent. Samtidig har det beplantede området gjennomsnittlig økt med 150 prosent. Disse resultatene var ikke kjent før RRI ved hjelp av kinesiske akademikere dokumenterte dem i 2009, og har ifølge evalueringen vært viktige insentiver for å opprettholde og utvide reformen.

I 2011 avslørte en av partnerne i RRI, Forest Peoples Programme (FPP), at lokalbefolkningen i flere skogområder i Indonesia ble tvangsforflyttet og gjort hjemløse av et palmeoljeselskap. Siden selskapet hadde fått støtte fra Verdensbanken, fikk FPP banken til å mekle i saken. Dette ledet til at skog ble tilbakeført til lokalbefolkningen i to områder, og at videre mekling fortsetter for ett område til.

Verdensbanken utførte dessuten, etter press fra blant andre RRI, en gjennomgang som ledet til at banken frøs all støtte til palmeoljeselskaper mens et nytt rammeverk kom på plass. Det nye rammeverket krever at selskaper respekterer lokale landrettigheter, inkludert sedvanerett.

RRI brukte de nye reglene til å klage inn planene til et annet palmeoljeselskap som hadde begynt hogst av 200.000 hektar skog i Liberia. Resultatet ble at selskapet måtte avbryte hogsten og innlede forhandlinger med lokalbefolkningen for å løse tvister om landrettigheter.

Lærdommer: Påvirkningsarbeid krever partnerskap og tilpasning til hver enkelt situasjon

Landreformen i Kina viser at med lokalt eierskap kan både handel med skogprodukter og tilvekst av skog skje samtidig. Økte rettigheter gjør at skogen beskyttes som en viktig ressurs. I Kina støttet RRI statens pågående arbeid, og skapte insentiver til å opprettholde og gjennomføre reformene. I Indonesia lyktes RRI med sin påvirkning gjennom å engasjere en viktig finansinstitusjon, Verdensbanken. I begge tilfeller var lokale partnere en nødvendighet for å skaffe informasjon.

Publisert 10.12.2012
Sist oppdatert 16.02.2015