Beskyttelse av isolerte indianergrupper har blitt lovfestet

Med støtte fra Regnskogfondet har urfolksorganisasjoner opprettet kontrollposter og fått gjennom lovforslag for å beskytte isolerte indianere mot kontakt fra omverden.

Hvor mye:

Programmet for beskyttelse av isolerte urfolk startet i 2004 og har frem til 2012 mottatt totalt 17,5 millioner kroner. Programmet er fullfinansiert av Norge.

Bakgrunn: Utvinning av naturressurser truer urfolks overlevelse

Kontakt mellom Amazonas-indianere og omverdenen er en trussel mot indianernes overlevelse. Når økosystemet forstyrres blir livsgrunnlag fjernet. Besøkende kan bringe med seg sykdommer som indianerne ikke har naturlig resistens mot.

I Manu-området i Peru ble Nahua-indianerne kontaktet av oljeselskapet Shell og en rekke tømmerhuggere i 1984. Dette førte til influensa og forkjølelsesepidemier som tok livet av 300 Nahua-indianerne på kort tid. Konflikter med tømmerhuggere, gullgravere, oljeselskaper og myndigheter har også ledet til drap og andre alvorlige overgrep.

I Peru er det dokumentert 20 isolerte urfolksgrupper med anslagsvis 10 000 innbyggere som bor på til sammen 125.000 km². Arealet utgjør 18,5 prosent av den peruanske regnskogen. Peruanske myndigheter har vernet 85.000 km² av disse områdene.

Regnskogfondet støtter flere urfolksorganisasjoner i peruansk Amazonas. Gjennom lobbyvirksomhet og overvåkning ved utkanten av beskyttede områder jobber de for at isolerte indianergrupper skal få leve uten kontakt med andre på sine tradisjonelle territorier.

På begynnelsen av 2000 tallet var Delta 1 en liten leir med noen få gullgravere. I dag er stedet en etablert by med over 6000 innbyggere.
Utvinningen av gull i området har gjort store innhogg i naturen. Nå er også større maskiner tatt i bruk for å grave opp jorden som innholder gull.
Bare noen ti-talls meter unna regnskogen utvinnes det nå gull. FENAMAD (Federación Nativa del Río Madre y Afluentes) som holder til i Puerto Maldonado. Nå er de begymret for at gullutvinningen i området ikke lar seg stoppe før inngrepene i regnskogen fortsetter og urbefolkninges livsgrunnlag trues.
GULLGRAVERE: På begynnelsen av 2000-tallet var Delta 1 en liten leir med noen få gullgravere. I dag er stedet en etablert by med over 6000 innbyggere. Utvinningen av gull i området har gjort store innhogg i naturen. I dag utvinnes gull kun få meter fra regnskogen. Organisasjonen FENAMAD (Federación Nativa del Río Madre y Afluentes) som holder til i Puerto Maldonado er begymret for at gullutvinningen i området ikke lar seg stoppe før urbefolkninges livsgrunnlag trues.
Foto: Ken Opprann

Resultater: Lovgivningen og kontrollen har blitt bedre

Det har blitt økt kontroll med vernede områder og ulovlig virksomhet i disse områdene er redusert. I ett av leveområdene til isolerte urfolksgrupper, har Regnskogfondets samarbeidspartnere og lokalbefolkningen opprettet kontrollposter. Dette har skjedd som resultat av opplysningsvirksomhet og støtte fra programmet. Kontrollpostene har stengt tre av de viktigste elvesystemene.

Det er nå ingen ulovlig tømmerhogst i den delen av området som disse elvene gir tilgang til. Til sammenlikning ble det dokumentert at inntil 2000 tømmerhoggere drev ulovlig hogst i området i 2004, og det var voldelige sammenstøt mellom dem og urbefolkningen.

Det mangler en kontrollpost i ett siste elvesystem før hele området på 55.000 km² er beskyttet. Denne kontrollposten er under planlegging. To oljekonsesjoner som overlappet deler av området har blitt trukket tilbake som følge av Regnskogfondets arbeid. Programmet har oppnådd liknende resultater i andre områder av Peru. Dette inkluderer beskyttelse av menneskeliv, kulturer og biologisk mangfold.

Gjennom urfolksorganisasjonenes arbeid har isolerte gruppers rettigheter blitt anerkjent. En gjennomgang fra 2009 viser at programmet har bidratt til økt dekning av temaet i peruanske medier, at temaet har blitt innlemmet i læreplaner ved universiteter, at sivilombudsmannen har rapportert om isolerte grupper, og at det er økt bevissthet om isolerte gruppers rettigheter i nasjonalforsamlingen.

I 2006 fikk Peru en nasjonal lov som forbyr uautoriserte forsøk på å kontakte isolerte urfolk. To fylkeslover fra 2009 og 2011 sier at det er i myndighetenes interesse å beskytte de isolerte indianerne. Helsedepartementet anerkjenner nå at den mest forsvarlige helsestrategien ovenfor isolerte urfolk er å unngå all kontakt.

Til nå har myndighetene kun opprettet én kontrollpost, og denne fungerer ifølge Regnskogfondet ikke effektivt. Etter etableringen av loven om beskyttede reservater i 2009, har det ikke blitt opprettet flere reservater.

Lærdommer: Utfordrende å få gjennomført lover i praksis

Etablering av lover og andre juridiske instrumenter er viktige redskaper for urfolksorganisasjonene. Det gir deres krav ovenfor myndighetene legitimitet, og det gjør at terskelen for å bryte isolerte urfolks rettigheter blir høyere.

Vedtak av lover gir ikke en garanti for at myndighetene faktisk utfører de pliktene loven pålegger dem. Det er urfolksorganisasjonene som i dag utfører mye av den jobben myndighetene er pålagt å gjøre. Utfordringen fremover blir å sikre bærekraften i arbeidet, ved at myndighetene gradvis tar over programmets funksjoner.

Publisert 10.12.2012
Sist oppdatert 16.02.2015