Observatørstyrke bidro til å dempe konflikt

Sivil observatørstyrke løste lokale konflikter og skapte bredere folkelig støtte for fredsavtalen.

Hvorfor: Fredsavtale måtte overvåkes for å unngå krig

Sri Lanka har vært preget av etnisk konflikt siden 1970-tallet og i 1983 eskalerte konflikten mellom regjeringen og Tamiltigrene som drev en væpnet kamp for løsrivelse eller større selvstendighet for de tamil-dominerte områdene på øya. Norge var tilrettelegger for prosessen som endte i en våpenhvileavtale i 2002. På kort sikt var effekten av avtalen svært positiv ettersom dødstallene og volden sank radikalt. Samme år som avtalen trådte i kraft ble det opprettet en sivil observatørstyrke, Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM). Risikoen for en forverring av situasjonen og tilbakevending til krig gjorde at en sivil observatørstyrke var ønsket av partene. Styrken skulle bidra til det overordnete målet: å sikre en varig politisk løsning på konflikten.

Resultater: Dempet mindre spenninger

SLMM ble raskt etablert og i løpet av relativt kort tid var personell utplassert, noe som var viktig for å opprettholde det positive samfunnsklimaet fredsavtalen hadde skapt. Styrken besto til enhver tid av mellom 90 og 130 ikke-militære observatører. Omkring halvparten av dem var fra de nordiske landene og den andre halvparten var rekruttert lokalt. SLMMs hovedoppgaver var å overvåke våpenhvileavtalen, å formidle kontakt mellom de stridende partene og å drive uavhengig rapportering fra situasjonen i de aktuelle konfliktområdene. SLMM ble avviklet i begynnelsen av 2008. I alt 319 internasjonale observatører hadde da vært engasjert.

Da SLMM trakk seg ut i 2008, var Sri Lanka et land i krig. En evaluering av den norske fredsinnsatsen på Sri Lanka konkluderer med at observatørstyrken utførte sine funksjoner og  oppnådde sine kortsiktige mål. Likevel ble det ingen fredelig løsning på konflikten. I mai 2009 stod det endelige slaget der Ta¬miltigrene ble nedkjempet.

Evalueringen nevner særlig tre viktige bidrag fra SLMM. For det første registrerte styrken over 13 000 klager og meklet fram løsninger i mange av dem. For det andre deltok styrken i en rekke møter med befolkningen og avholdt møter med lokale komiteer. Mange lokale konflikter som kunne ha utartet seg, ble løst på fredelig vis i disse foraene, inkludert løslatelse av flere tvangsrekrutterte barn. For det tredje førte styrkens tilstedeværelse til bredere folkelig støtte for fredsavtalen i de første årene. SLMM bidro i tillegg til at både lokale og internasjonale medier hadde tilgang til upartisk informasjon. Rapportene fra SLMM ble for mange den viktigst kilden til uavhengig rapportering fra konflikt-området.

SLMM forsøkte å fortsette sine aktiviteter mens voldshandlingene på Sri Lanka tiltok i omfang og intensitet. Fra 2006 var situasjonen tidvis så ustabil at styrken ikke kunne være til stede i konfliktområdene, og de stridende partene sluttet etter hvert å rapportere om overgrep og brudd på fredsavtalen. Nivået på voldshandlingene svingte uavhengig av om styrken leverte de tjenestene de skulle. Det viste seg at SLMM hadde liten innvirkning på konflikten.

Lærdommer: Manglet klare mål

Hvordan situasjonen i Sri Lanka hadde utviklet seg uten SLMMs tilstedeværelse, er vanskelig å bedømme i dag, selv om den helt klart bidro til å dempe mindre spenninger. En nylig gjennomgang av innsatsen påpeker at styrken ble etablert i all hast uten klare mål og uten en klar forståelse av hvilke tiltak som skulle lede til hvilke effekter. Dermed var det vanskelig å stadfeste hvilket arbeid som ga de beste resultatene og gjøre nødvendige justeringer underveis. Opplæringen av observatørene var ikke grundig nok, og forståelsen av den lokale situasjonen og hvordan engasjementet ville bli oppfattet av srilankerne var mangelfull.

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015