Kjemper for en fri og profesjonell presse

Norsk støtte til medieinstitutt på Sri Lanka bidrar til å motvirke krefter som ønsker å begrense medienes frihet i en konfliktfylt tid.

Bakgrunn: Mediene må få jobbe fritt

Hvor mye:

Norge har utbetalt 15,7 millioner kroner siden 2003, mens Danmark og Sverige til sammen har bidratt med 22 millioner kroner. Avtalen løper frem til 2012. Instituttet finansierer selv 30 prosent, og har som mål å doble denne andelen i løpet av de neste årene.

I krigsårene var mediene på Sri Lanka underlagt strenge begrensninger og selvsensur, men også etter borgerkrigen rangerer landet lavt på pressefrihetsindeksen med 158. plass av 178. 

Journalister blir angrepet, forfulgt eller forsvinner sporløst. Trusler fører til selvsensur. Økonomiske og politiske krefter bruker sin makt til å kneble kritikere, eller de bruker mediene til å spre propaganda. Når landet nå skal sikre en fredelig utvikling og forsoning er det viktig at alle stemmer blir hørt og at politikere holdes til ansvar. Dette kan bare skje dersom mediene får jobbe fritt og pressen blir mer profesjonell.

Støtte til mediesektoren inngår i den norske bistanden til Sri Lanka, blant annet til Sri Lanka Press Institute (SLPI), som ble dannet av de største medieaktørene i landet i 2003.

Instituttet skal utvikle og gi næring til en informert offentlighet på Sri Lanka ved:

  • journalistutdanning gjennom Sri Lanka College of Journalism
  • en klagemekanisme etter mønster fra blant annet Pressens Faglige Utvalg i Norge
  • politisk påvirkningsarbeid for økt pressefrihet og endringer i lovverket

Resultater: Høyere journalistiske standarder og klageutvalg bidrar til å fremme etikk og kildekritikk i pressen

Over 80 prosent av journaliststudentene har fått jobb i mediebransjen, flere av dem i viktige posisjoner. Studentene bringer med seg ny kunnskap og krav om høyere journalistiske standarder. Etter hvert som de kommer i ledende posisjoner kan dette bidra til endring av bransjen innenfra.

Klageutvalget har bidratt til å fremme etikk og kildekritikk i srilankisk presse og vurderte i fjor 131 klager. De fleste klagene ble løst ved at man kom til enighet mellom den som klaget og medieinstitusjonen. Bare et fåtall ble avvist på grunn av manglende grunnlag. Dette bidrar til mer åpenhet og øker folks tillit til mediene.

Arbeidet med å fremme lover som sikrer retten til tilgang på informasjon har vært vanskelig og tidkrevende. SLPI har foreslått en ny medielov som kan få stor betydning for nasjonsbyggings-og forsoningsprosessen. Den kan også bidra til økt sikkerhet for journalister som rapporterer om politisk sensitive saker.


Lærdommer: Med støtte utenfra kunne institutt fortsette selv da krigen brøt ut på nytt

En viktig lærdom er at givere må være tålmodige og holde samarbeidet gående selv om resultatene ikke kommer umiddelbart.

Instituttet ble etablert i en tid da det var fremgang i fredsprosessen. Optimismen som rådet ga håp om at det var mulig å endre pressen innenfra. Da krigen brøt ut på nytt ble det offentlige ordskiftet igjen dominert av sterkt polariserte og politiserte nyheter.

Journalister ble trakassert og instituttet ble gjenstand for trusler og forsøkt kontrollert. I likhet med mange av landets journalister rømte også nøkkelpersonell i SLPI landet. Dette viser noe av risikoen ved bistand til sivile organisasjoner i en konfliktsituasjon. Til tross for de vanskelige forholdene fortsatte arbeidet, men med lavere intensitet. Med støtte utenfra var det mulig å holde instituttet i gang.

Truslene mot instituttet bidro til å føre de ulike lederne i medieindustrien tettere sammen i forsvaret for pressefriheten. Instituttet har en viktig rolle i å motvirke krefter som ønsker å begrense medienes frihet.

Publisert 15.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015