Giverfond har finansiert gjenoppbygging

Norge har bidratt med støtte til et post-konfliktfond som særlig har finansiert statens utgifter innen helse og utdanning.

Hvorfor: Landet måtte gjenoppbygges

Hvor mye:

ARTF er verdens største post-konfliktfond med tilsagn på litt over fem milliarder USD. 4,3 milliarder USD er innbetalt av 31 givere. Norge har gitt tilsagn om nesten 295 millioner USD. For å styrke den nasjonale forvaltningen har den norske bistanden siden 2010 vært uten binding til spesielle programmer.

Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF) ble opprettet i 2002 for å støtte gjenoppbyggingen av landet. Finansiering fra flere givere gjennom et felles fond skulle lette planleggingen og administrasjonen av midlene for de nasjonale myndighetene. I tillegg er fondet finansieringskanal for givere uten tilstrekkelig tilstedeværelse i landet til å håndtere store midler. Pengene brukes til å dekke statens løpende utgifter, særlig innen helse og utdanning, og utviklingsprosjekter som myndighetene prioriterer. ARTF består av 17 programmer innen blant annet infrastruktur, utdanning, vannkraft og helse.

Resultater: 7 millioner flere barn i skole

Utdanningsprogrammet EQUIP, som finansieres av ARTF, har bidratt til at antall barn i skolen har økt fra omlag én million i 2001 til rundt åtte millioner i 2011. Fra et svært lavt utgangspunkt i 2001 har andelen av jenter i skolen økt til rundt en tredjedel av alle skolebarn. Aldri før i landets historie har flere jenter gått på skole enn nå. Tallene er heftet med stor usikkerhet på grunn av måten de statistikkføres på. Blant annet kategorise¬res barn som elever i to år etter innskriving, selv om de bare er på skolen én dag. Myndighetene rapporterer at 4,5 millioner barn i skolealder, flest jenter, ikke går på skole.

Antall lærere økte fra ca. 20 000 i 2002 til 170 000 i 2011. Mens kvinnelige lærere var ganske utenkelig i 2002, er omlag 30 prosent av lærerne i dag kvinner. Betydelige utfordringer gjenstår, særlig når det gjelder kvaliteten på undervisningen. Utdanningsnivået blant lærere er lavt. Utdanningsministeriet anslår at 78 prosent av lærerne har de kvalifikasjonene som kreves. Bygging av skoler er det som koster mest i EQUIP. Dette har vært lite vellykket. Bygningsarbeidet blir kritisert i den seneste gjennomgangen Verdensbanken og afghanske myndigheter gjorde. Kvaliteten på skolene vurderes til å variere mellom dårlig og svært dårlig. Verdensbanken har stanset utbetaling til programmets skolebygging inntil skader på eksisterende skoler er utbedret.

Innen ARTF er det flere programmer som dekker veibygging. Afghanistans infrastruktur var i stor grad ødelagt etter tre tiår med krig. Mer enn 10 000 kilometer vei er forbedret, hvorav 4 000 kilometer er asfaltert. Strekningen mellom landets to viktigste byer Kabul og Kandahar er blant veiene som er utbedret. Den økte økonomiske aktiviteten i Afghanistan kan i noen grad tilskrives at det er lettere å ferdes i landet.

Siden 2002 er det etablert nesten 27 000 lokale utviklingsgrupper. Dette har bidratt til kompetanse i forvaltning og planlegging i lokalsamfunnene og gjort gruppene i stand til å gjennomføre over 45 000 lokalt definerte prosjekter innen vanningsanlegg, veibygging, elektrifisering og forsyning av drikkevann.

Gjennom ARTF gir Norge bidrag til et nasjonalt institutt som gir utdanning i administrasjon og ledelse. Målet er å bidra til kvalifisert personell som kan drive statsforvaltningen og til å utvikle det private næringslivet. I september 2011 ble 1 058 regnskapsførere, administratorer og dataeksperter uteksaminert, hvorav 22 prosent var kvinner. I følge den norske ambassaden i Kabul har flere av disse fått jobb i offentlig eller privat virksomhet.

En evaluering av ARTF i 2008 konkluderte med at ARTF var for giverstyrt, og at det var behov for å styrke Afghanistans stemme. Fondets aktiviteter måtte integreres tettere med landets egne planer og budsjetter. Siden den gang har representanter for finansministeriet fått en sterkere rolle i fondets beslutningssystem. Kompetansen og kapasiteten i finansministeriet og linjedepartementer har blitt betydelig bedret.

Myndighetenes omdømme er viktig for å sikre politisk stabilitet. Omdømmet har blitt styrket av at det har blitt kjent i befolkningen at sosiale tjenester og utviklingsprogrammer blir finansiert fra Kabul. Sterk økonomisk vekst og økt offentlig innsyn kan også ha bidratt til å styrke myndighetene. Veksten er delvis forårsaket av krigsøkonomien og kan ikke tilskrives bistanden alene, selv om blant annet utbyggingen av infrastruktur har spilt en viktig rolle. Langtidsvirkningene av myndighetenes økte legitimitet er vanskelig å bedømme fordi korrupsjon, konflikt og økende motstand mot tilstedeværelse av utlendinger bidrar til å undergrave legitimiteten.

Det er oppnådd gode utviklingsresultater i Afghanistan siden 2001, på tross av krigshandlingene. Utgangspunktet var så dårlig at Afghanistan likevel er et av verdens fattigste land. Det er viktig med langsiktig engasjement for utvikling, og det er besluttet å videreføre fondet til 2020.

Lærdommer: Givere må følge bistandspengene

ARTF er et eksempel på at givere må følge opp bistandspengene for å sikre resultater og redusere risiko for kor-rupsjon. Verdensbanken har stanset utbetalinger til bygging av skoler inntil skader på eksisterende skoler blir utbedret. Da det kom avsløringer om korrupsjon knyttet til Kabul Bank, som også kanaliserer store offentlige midler, inklusive midler fra fondet som var overført til afghanske myndigheter, stanset Norge og andre givere store utbetalinger. Myndighetene måtte møte en lang rekke krav knyttet til Kabul Bank for å få i havn en avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF), før nye utbetalinger ble satt i gang igjen.

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015