Demokratistøtte har styrket urfolks rettigheter

Konstitusjonelle reformer, juridisk bistand og utdanningsprosjekter har bidratt til å styrke urfolks rettigheter og politisk deltagelse.

Hvorfor: Demokrati måtte styrkes etter borgerkrig

Hvor mye:

Det ble gitt i overkant av 1,2 milliarder kroner i norsk bistand til Guatemala i årene etter fredsavtalen til og med 2010.

I årene etter at fredsavtalen var undertegnet i 1996, ble alt utviklingssamarbeid mellom Guatemala og Norge knyttet til gjennomføring av elementene i fredsavtalen. Den norske støtten gikk gjennom lokale og norske organisasjoner, regionale organi-sasjoner, og FN. Hovedmålet med bistanden har vært å støtte freds- og demokratiseringsprosessen, med særlig vekt på urbe-folkningen. Mye av støtten gikk til kjernen av borgerkrigens årsaker: fattigdom, undertrykking, skjev fordeling av goder og manglende respekt for menneskerettighetene.

Resultater: Flere borgermestere med Mayabakgrunn

Fredsavtalen anerkjenner urbefolkningens mange språk. Avtalen skal garantere alle barn tospråklig utdannelse, på spansk og på sitt eget språk. Norge har derfor støttet utdanningsprosjekter, både gjennom norske organisasjoner og FN. Det har vært en økning i tilgang på tospråklig grunnutdanning siden 1996. 630 000 elever gikk i 2010 på tospråklige skoler av 4,2 millioner elever totalt. En evaluering av seks norske organisasjoners innsats i årene 2002-2006 fremhever resultater av undervisningsprosjekter: flere barn fikk skoletilbud, samarbeidspartnere fikk økt kapa-sitet, og det ble økt tilgang på undervisningsmateriell på Maya-språk.

Norge har støttet tiltak for å gjennomføre fredsavtalens punkter om konstitusjonelle reformer. Dette bidro til at en lov om politiske partier og valg ble vedtatt. Gjennomføringen av denne har hatt stor betydning for utvikling av demokratiet og politisk deltagelse. I 2007 ble Guatemalas president for første gang valgt på grunnlag av stemmer avgitt på landsbygda, som et direkte resultat av valgloven Norge hadde støttet. Guatemala har nå også flere borger-mestere med mayabakgrunn, noe som ikke ville vært mulig før 1996.

Norsk støtte til demokratiutvikling i Guatemala gjennom to UNDP-programmer i årene 2000-2009, der Norge bidro med 93,2 millioner kroner, ble evaluert i 2010. Støtten skulle bidra til styrking av det sivile samfunnet og styrke urfolks rettsvern gjennom det offentlige strafferettssystemet. Hovedkonklusjonene i evalueringen er at programmet har bidratt positivt til tross for begrensninger. UNDPs rolle som tilrettelegger og rådgiver var viktig for å styrke det sivile samfunnets rolle lokalt og nasjonalt. Et styrket sivilt samfunn har innvirket positivt på utviklingen av et demokratisk styresett. Vold, korrupsjon, organisert kriminalitet og en svak justissektor har bidratt til å svekke programmets evne til å oppnå alle mål.

Støtten skulle styrke urfolks tilgang til juridisk bistand og øke muligheten til å bli hørt i det nasjonale rettssystemet. Evalueringen konkluderer med at programmet økte bevisstheten om urfolks rettigheter i rettssystemet, og økte tilgangen på forsvarsadvokater som behersker lokale språk, kultur og tradisjon. Programmets ambisjon om å koordinere det tradisjonelle rettssystemet med det statlige systemet var relevant, men lite vellykket.

Målet om full gjennomføring av fredsavtalene er ikke nådd, blant annet på grunn av at staten er svak, mangel på penger i statskassen og korrupsjon. Skattereform, som var et punkt i fredsavtalen og som kunne ha økt statens inntekter, har ikke blitt gjennomført. Jordreform har heller ikke blitt gjennomført. Landet preges fortsatt av rasisme, fattigdom og skjev fordeling. Ambassaden påpeker også at selv om det er fred på landsbygda, så har volden flyttet seg til byene. Voldsstatistikken er verre enn under borgerkrigen.

Lærdommer: Kriminalitet har erstattet den militære volden

Guatemala er et eksempel på at slutten på kamphandlinger i en borgerkrig ikke nødvendigvis betyr slutten på volden. Selv om militærets vold mot befolkningen opphørte med fredsavtalen, har den økende kriminaliteten i landet ført til at antall drepte årlig i de senere årene har vært enda høyere enn under borgerkrigen. Kriminaliteten skyldes narkotikakrig og et svakt stats- og rettsapparat.

Publisert 01.12.2011
Sist oppdatert 16.02.2015