Petroleumsforvaltningen er styrket

Norge har bidratt med kompetanse innen utdanning, forvaltning og lovarbeid for å øke statens inntekter og sikre miljø og sikkerhet.

Hvorfor: Forvaltning av oljeressurser er viktig for utvikling

Hvor mye:

Totale kostnader for programmene beløper seg til om lag 135 millioner kroner. Mesteparten av pengene brukes til betaling av norske institusjoner for deres tjenester i Angola. Landet betaler mye av sine egne utgifter.

Etter at Angola oppnådde selvstendighet i 1975 var landet i ødeleggende borgerkrig nesten sammenhengende frem til 2002. Fordeling av naturresursene i landet var en viktig årsak til krigen og bidro til at den ble så langvarig. Da freden kom, var landet i ruiner og trengte det meste for å gjenoppbygge landet.

Samarbeidet mellom Angola og Norge på petroleumssiden startet i 1987. Angola bad om støtte fordi Norge var kjent som et land med relevant kompetanse og erfaring innen forvaltning av petroleumsressurser. Norge ønsket å komme Angola i møte fordi de hadde et forvaltningsregime med store kapasitetsmangler og rolleblanding mellom oljeministeriet (MINPET) og det statlige oljeselskapet Sonangol. Slik sammenblanding kan danne en stat i staten og vanskeliggjøre demokratisk og transparent forvaltning av petroleumsvirksomheten. Petroleumsloven i Angola ble vurdert som svak og medvirket ikke i tilstrekkelig grad til å sikre Angola en rimelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten.

Rogaland Kurs- og Kompetansesenter ble i 2002 engasjert i samarbeid med stiftelsen Norwegian Gas and Oil Partners (INTSOK), for å assistere Institute Nacional de Petroleo (INP) i byen Sumbe med en 3-årig teknisk skole. Det norske bidraget var utdanningsplaner, læremidler, opplæring av lærere osv., basert på norsk kompetanse.

I 2003-2004 utførte MINPET og Oljedirektoratet en analyse av fremtidig bemanningsbehov i angolansk petroleumsindustri. For å nå det angolanske målet om økt verdiskaping i sektoren, ble behov anslått til om lag 17 000 personer. Underskuddet på fagfolk med teknisk utdanning var høyt. Dette førte til at det i 2006 ble inngått en avtale mellom Norad, Rogaland Kurs og Kompetansesenter og undervisningsministeriet i Angola om oppgradering av yrkesopplæringen ved ca. 30 skoler i Angola.

I petroleumssamarbeidet mellom MINPET og Oljedirektoratet har det vært lagt vekt på sammenhengen mellom forvaltning av olje, fisk og miljø. Det Norske Havforskningsinstituttet, som tidligere har samarbeidet med det angolanske fiskeriministeriet om fiskeriressurser, samarbeider nå om utvikling og implementering av regelverk for inspeksjon av utslipp fra petroleumsinnretninger. Som del av samarbeidet har forskningsskipet Fridtjof Nansen over en rekke år gjennomført systematiske målinger av forurensingsnivå på havbunn og sjø.

Resultater: Kompetanseoverføring på flere områder

Den norske støtten har bidratt til utarbeidelse av ny petroleumslov som trådte i kraft i 2004. Det er utarbeidet en rekke forskrifter til loven, deriblant flere forskrifter knyttet til miljø og sikkerhet.

Myndighetenes andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten i landet har steget. Erfaringsoverføring fra norske myndigheters avtaler med oljeselskaper samt rådgiving innen petroleumslover kan ha hatt betydelig effekt. Det er nå større åpenhet om statens inntekter fra oljeselskapene. Statsbudsjettet ligger tilgjengelig på internett.

Basert på erfaringene fra Statens pensjonsfond i Norge er tilsvarende fond under etablering i Angola. Dette vil være viktig i generasjonsfordeling av petroleumsresursene samt åpenhet i bruken av dem.

MINPET fremstår som en mer effektiv og kompetent organisasjon som bedre kan ivareta rollen som regulator, forvalter og tilsynsmyndighet.

Gjennom flere år har institusjonen INP uteksaminert ca. 45 undervannsteknikere pr. år. Det rapporteres at alle har fått relevant arbeid. Rogaland Kurs- og Kompetansesenter bistår nå INP i samarbeidet mellom Oljedirektoratet og MINPET om å etablere en fullverdig teknisk ingeniørskole.

Lærdommer: Norsk innsats kan spisses

Av den foreløpige rapporten fremgår det at samarbeidet anses som vellykket og innrettet mot relevante felter. Rapporten anbefaler at samarbeidet i neste fase innrettes mot færre felter og spisses slik at norsk innsats virkelig går mot strategisk viktige områder der norsk kompetanse kan gi merverdi. Dette gjelder blant annet kampen mot korrupsjon og å hindre skadevirkninger for andre sektorer i samfunnet. Fortsatt vektlegging av tiltak som kan sikre målene om angolansk industriutvikling vil også være viktig.

Å redusere fattigdom er fortsatt en stor utfordring i Angola. Å reformere finansforvaltningen i Angola er én måte å bidra til at oljeinntektene i landet i større grad kommer de fattige til gode. Brasil og USA har sammen med angolanske myndigheter de siste årene bidratt til slike reformer via et system som skal bidra til økt åpenhet i finansforvaltningen. I følge angolanske myndigheter er nå 75 % av landets offentlige forvaltning tilknyttet systemet.

Publisert 01.12.2010
Sist oppdatert 16.02.2015