Økt aksept for seksuelle minoriteter

Norsk støtte til nepalsk organisasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har bidratt til økt synlighet, sosial inkludering og bedre sikring av lovbestemte rettigheter.
Nepal er et foregangsland i kampen for transseksuelles rettigheter. Organisasjonen Blue Diamond Society har oppnådd flere banebrytende resultater med norsk støtte.

Myndighetene i Nepal følger opp krav om rett til selvbestemt kjønnsidentitet, og informasjon om LHBT har blitt inkludert i pensum for 6. - 8. klasse.

Hvorfor: Seksuelle minoriteter ikke betraktet som en sårbar gruppe

Bhumika Shrestha (27) er trensgender og aktivist hos Blue Dimond Society.
Bhumika Shrestha er en menneskerettighetsaktivist som kjemper for transvestitters rettigheter i Nepal. Hun er valgt inn som minioritetsrepresentant i kongresspartiet.
Foto: Ken Opprann

Fredsavtalen som bila maoistkonflikten i 2006, stilte blant annet krav om ny grunnlov for å styrke minoriteters rettigheter. Den politiske prosessen førte til enighet om inkludering av folk med lavkastebakgrunn og etniske minoriteter, men omfattet ikke seksuelle minoriteter.

Dette ble utfordret i Høyesterett av LHBT-aktivister. I søksmålet ble det lagt spesiell vekt på ikke-diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet, ut fra en vurdering om at transkjønnede er særlig utsatt for ekskludering.

Dom ble avsagt i 2007, hvor Høyesterett besluttet at regjeringen måtte utvikle lover for å beskytte LHBT-rettigheter, og revidere eventuelle diskriminerende lover. Vedtaket medførte ingen umiddelbare forbedringer, men ga LHBT-aktivister et verktøy for å kreve endring.

Hva: Påvirkning gjennom media

Hvor mye:

Norge har støttet BDS med seks millioner kroner i perioden 2011-2014. Norge er den største giveren til BDS dersom man ser bort fra deres arbeid rettet mot forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, inkludert hiv/aids.

Norge har samarbeidet Blue Diamond Society (BDS) siden 2008. Organisasjonen ledet søksmålet som endte med høyesterettsdommen i 2007 og har siden arbeidet aktivt for at vedtaket gjennomføres.

Navnet henspiller på at opplyste mennesker i buddhistisk tradisjon blir kalt diamanter. Videre er fargen blå mye brukt av LHBT-aktivister i Øst-Europa, hvor grunnleggeren Sunil Babu Pant studerte. BDS er den toneangivende LHBT-organisasjonen i Nepal med lokallag over nær hele landet. I følge organisasjonen selv når de ut til flere hundretusen personer.

Fra 2011 har Norge gitt kjernestøtte til BDS. Hensikten med denne formen for støtte er å bidra til organisasjonsutvikling og mer langsiktig strategisk satsing, som et alternativ til fragmentert og kortsiktig prosjektstøtte.

I støtten inngår særskilt satsing på arbeid for å styrke LHBT-personers menneskerettigheter. Dette innebærer blant annet opplæring av politi- og rettspersonell, og fri rettshjelp. Det er også gitt mulighet til omfattende informasjons- og påvirkningsarbeid gjennom TV, radio og kampanjevirksomhet.

Resultater: Fordommer mot seksuelle minoriteter er redusert og LHBT-rettigheter er styrket

Bhumika Shrestha (27) er trensgender og aktivist hos Blue Dimond Society.
Bhumika Shrestha er talskvinne og aktivist i Blue Diamond Society, en organisasjon som kjemper for rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transepersoner i Nepal. Bildet er tatt på premieren for filmen om en annen nepalsk transvestitt, Anjali.
Foto: Ken Opprann

BDS har lykkes i å bruke høyesterettsdommen fra 2007 aktivt, til å utfordre politikk og holdninger som bidrar til diskriminering. Nasjonale ID-kort, som er nødvendig for å kunne stemme eller få tilgang til offentlige tjenester, har siden 2012 blitt justert slik at man kan registreres som «annet» i stedet for kvinne eller mann, såkalt «tredje kjønn».

Under påtrykk fra BDS, har Justisdepartementet fremmet forslag om endring i passloven, slik at nye pass kan utstedes basert på de tre kjønnskategoriene. Nye skjema for immigrasjonskontroll er tatt i bruk fra 2014. Disse justeringene krever investering fra myndighetenes side, og er et tegn på at LHBT-rettigheter tas på alvor.

BDS har gjennom påvirkningsarbeid klart å sette rettigheter for seksuelle minoriteter på den nasjonale dagsordenen. LHBT-saker drøftes ofte i media og LHBT-personer inviteres til ulike debattprogram.

62 LHBT-personer fremmet sitt kandidatur til ulike partier ved valget til grunnlovgivende forsamling i november 2013, en fremgang fra tolv ved forrige valg i 2008. Norges støtte gjennom BDS har vært avgjørende for utvikling av LHBT-ledere som er villige til å stå fram og kjempe om en plass i det politiske liv.

En norskstøttet studie gjennomført av BDS og Redd Barna tydeliggjorde hvordan skolen bidrar til diskriminering av unge LHBT-personer. Basert på dette, har BDS samarbeidet med Utdanningsdepartement om utvikling av et LHBT-pensum for 6. - 8. klassinger.

De har også bidratt til opplæring av lærere og utvikling av en egen lærerveiledning til det nye pensumet. Opplysningsarbeidet om LHBT i skolen skal bidra til å bekjempe diskriminering og gjøre hverdagen enklere for seksuelle minoriteter. I utlysning av 12 000 lærerstillinger i 2013, ble seksuelle minoriteter oppfordret til å søke.

Den norske støtten har gitt BDS mulighet til å opprette et eget samfunnshus i Nepals hovedstad, Katmandu. Her produseres radioprogrammet «Paichan», som kringkastes hver dag på femten FM-stasjoner. Programmet finansieres gjennom den norske støtten og når ut til flere tusen lyttere.

Som følge av programmet rapporterer flere LHBT-personer at de opplever større aksept og forståelse blant sine familier. Samfunnshuset har også et bibliotek, og er en møteplass for LHBT-personer bosatt i Katmandu.

Opplæring av politi og lokale myndighetsrepresentanter har ifølge BDS, bidratt til mindre trakassering og vold mot transseksuelle, deriblant sexarbeidere. BDS har også grepet inn i konkrete overgrepssaker, for å beskytte ofre. I tillegg har organisasjonen tilbudt fri rettshjelp, blant annet i en sak mot et lesbisk par, for å stadfeste deres rett til å bo sammen.

BDS har gitt andre land i Sør-Asia en ramme for hvordan seksuelle minoriteters rettigheter kan inkluderes i lovverket. Høyesterettsdommen fra 2007 ble for eksempel referert til da Indias Høyesterett nylig anerkjente transseksuelle personers rettigheter.  Positive eksempler fra regionen er viktig for å bekjempe en holdning om LHBT som et vestlig fenomen.

Publisert 13.12.2010
Sist oppdatert 16.02.2015