Faglig bistand har gitt økt kompetanse på vannkraft
Hvorfor: Ønsker å utnytte mer vannkraft
Hvor mye:
Det totale økonomiske bidraget fra Norge var på 35 millioner kroner fra 2001 til 2007. For perioden 2008 til 2011 var budsjettet på 30 millioner kroner.
Bhutans økonomi er sterkt avhengig av vannkrafteksport til India, og inntektene fra dette salget står for vel 40 prosent av landets eksportinntekter. Det totale vannkraftpotensialet i Bhutan er ca 30 000 megawatt (MW), og myndighetene i Bhutan har bestemt at 10 000 MW av dette skal utvikles innen 2020. Det er derfor et stort behov for fungerende regelverk og prosedyrer, og kompetanse og kapasitet hos de ansvarlige regulerende myndighetene.
Det overordnete målet er økt utnyttelse av vannkraftressursene som grunnlag for vekst og fattigdomsreduksjon. For å oppnå dette har samarbeidet med NVE hatt som mål å styrke forvaltnings- og planleggingskapasiteten, samt det juridiske rammeverket. Kompetansen til og tilgangen på lokal ekspertise skulle også styrkes. Det arbeides med kartlegging av 15 mulige vannkraftprosjekter og det gjennomføres forstudier av to av disse.
Norge har støttet vannkraftsektoren i Bhutan i mer enn 20 år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har samarbeidet med Bhutan’s Department of Energy. Utnyttelse av vannkraftpotensialet stiller store krav til infrastrukturen og avansert kompetanse på mange felt. Den norske kompetansen og erfaringen innen vannkraftutbygging og fjellteknologi er godt tilpasset behovene i Bhutan. Siden 2009 har samarbeidet i hovedsak vært knyttet til kapasitetsbygging i sektoren for å gjøre Bhutan bedre i stand til å forvalte egne naturressurser.
Resultater: Nytt informasjonssystem og forbedret energilov
Samarbeidet for perioden fra 2001 til 2007 har blitt gjennomgått på oppdrag fra Norad. Studien trekker frem flere vellykkede kapasitetsutviklingsstiltak. Et geografisk informasjonssystem er på plass, et datasystem for å håndtere informasjon er under etablering, en masterplan for utnyttelse av vannkraftressursene og utvikling av energisystemet er oppdatert, en vannressursplan er ferdigstilt, organiseringen av innsamling og overvåkning av hydrologiske data er styrket.
Bhutan gjennom samarbeidet med Norge fått på plass en elektrisitetslov. Loven har medført etablering av en uavhengig reguleringsmyndighet og et nytt lisensierings- og tariffsystem for elektrisitetssektoren. Loven krever at det skilles mellom myndighetsoppsyn og drift i energisektoren, og i 2008 ble det etablert et statseid kraftselskap som opererer og vedlikeholder eksisterende vannkraftanlegg og initierer nye prosjekter. En rekke forskrifter til energiloven er også utarbeidet og vedtatt.
Et viktig skritt er etableringen av en myndighet for elektrisitetssektoren. Arbeidet med vannkraft- og vannressursplaner har møtt politiske hindre, og det virker uklart i hvilken grad de faktisk har blitt rettledende i saker om tildeling av konsesjoner for utbygging. Konflikter knyttet til vannressurser ble undervurdert i risikovurderingen av prosjektet.
Lærdommer: Resultatmålingen har ikke vært god nok
Det har skjedd en betydelig utvikling av kompetanse på vannkraft i Bhutan de senere årene, men gjennomgangen og prosjektrapporter gir ikke et klart bilde av den norske rollen i samarbeidet. Dette tyder på at det ikke har vært et godt nok opplegg for resultatmåling, noe som både gjelder for selve kapasitetsutviklingen i energidepartementet og de forventede effektene av dette. Det rapporteres ikke om i hvilken grad støtten til vannkraftsektoren har påvirket målet om vekst og fattigdomsreduksjon.