Budsjettstøtte har styrket offentlig sektor

Budsjettstøtte har styrket forvaltningen av offentlige midler og bidratt til å øke skatteinntektene.

Hvorfor: Trenger forsvarlig forvaltning

Hvor mye:

Tanzania har mottatt budsjettstøtte fra Norge siden 1999. Avtalen for 2011-2012 er på 350 millioner kroner.

Utvikling er avhengig av at staten har orden på forvaltningen av offentlige midler. I Tanzania var det behov for styrking av kapasiteten i forvaltningen, særlig i finansdepartementet, parlamentet og riksrevisjonen. Det var også behov for bredere deltakelse i budsjettprosessene og større åpenhet om offentlig ressursbruk. Bistand har ofte bidratt til det motsatte når den har blitt kanalisert utenom statsbudsjettet og bundet til spesielle krav fra giverne. Derfor har Norge og flere andre givere besluttet å gi betydelige deler av bistanden til Tanzania som generell budsjettstøtte. Penger overføres direkte til statsbudsjettet og knyttes til gjennomføringen av landets strategi for utvikling og reduksjon av fattigdom. Tanzania har mottatt budsjettstøtte fra Norge siden 1999.

I tillegg til å nå målene i strategien, er intensjonen ved denne støtteformen at bruk av landets egne systemer skal bidra til ansvarliggjøring og styrking av politiske og administrative prosesser og institusjoner. Giverne har som del av dialogen med Tanzania en omfattende oppfølging av resultater knyttet til forvaltningen av statsbudsjett. I 2008 vedtok Tanzania en reform av offentlig finansforvaltning som også omfatter flere departementer, lokalforvaltning, parlamentskomiteer, riksrevisjonen og myndighetene på Zanzibar.

Resultater: Færre feil og mangler

Det har vært betydelige forbedringer i Tanzanias budsjettprosesser og finansforvaltning siden slutten av 1990-tallet. De siste årene har det vært lavere fremgang. Kvaliteten på finansforvaltningen ble i 2005 vurdert som en av de beste i regionen. En uavhengig evaluering viste til forbedringer i utgiftskontroll og makroøkonomisk planlegging, bedre oversikt og koordinering av givermidler. Evalueringen pekte samtidig på betydelige svakheter i koordineringen internt i finansdepartementet. Den pekte også på behovet for nærmere samarbeid med andre departementer, lokalforvaltning og overgripende reformprogrammer. Rapporteringen fra programmet var mangelfull og det ble reist tvil om myndighetenes eierskap. Det har de siste årene vært betydelige problemer med å få gjennomført omforente faktabaserte analyser for resultatutviklingen i reformarbeidet.

Skatteinntektene økte markert frem til 2008. Økningen skyldtes økonomisk vekst sammen med bedre kapasitet og effektivitet i skatteadministrasjonen. Riksrevisjonen dekker nå flere virksomheter, har bedre kvalitet, og rapportene leveres til parlamentet i tide. Det har blitt mer åpenhet og informasjon om offentlig ressursbruk ved innføring av internasjonale budsjett- og regnskapsstandarder. Organisasjoner fra det sivile samfunnet utarbeider nå egne analyser av statsbudsjettet. Andelen innkjøp i henhold til lov- og regelverk har økt fra 39 prosent i 2007/08 til 60 prosent i 2008/2009. Riksrevisorrapportene viser en nedgang i påpekte mangler og uregelmessigheter i forvaltningen.

På flere områder har reformutviklingen ikke vært som forventet og giverne har i de siste årene vurdert utviklingen som ikke tilfredsstillende. Det har vært store forsinkelser i reformprogrammet, svake arbeidsplaner, manglende bemanning i reformsekretariatet og problemer i dialogen mellom givere og myndigheter. Tanzania vurderte selv reformprosessen innen finansforvaltningen som tilfredsstillende.

Lærdommer: Giverne styrer for mye

Innføringen av store og brede reformprogrammer med koordinert støtte fra giverne var forventet å gi en mer mottakerstyrt reformprosess innen viktige samfunnsområder. Dette har imidlertid ikke gitt de forventede resultatene. En uavhengig vurdering fra 2009 konkluderer med at dialogen mellom giverne og myndighetene må forbedres. Giverne må drive mindre detaljstyring og i større grad være en konstruktiv tilrettelegger og støttepartner. Innsamling og analyse av resultatinformasjon må bedres, og oppmerksomheten må rettes mot færre prioriterte områder.

Publisert 15.08.2010
Sist oppdatert 16.02.2015