Organisasjonsstøtte har ført til bedre administrasjon

Støtte til frivillige organisasjoner har økt deltakelsen, men de mangler kompetanse til å ha en selvstendig rolle. 

Hvorfor: Demokrati trenger gode talsmenn for interessegrupper

For å styrke demokratibygging gis det støtte til valg og velgeropplysning, parlamenter og politiske partier både i Afrika, Latin-Amerika, Asia og Balkan. Den omfattende støtten fra Norge til det sivile samfunnet gis blant annet for å styrke befolkningens muligheter til å organisere seg og bli hørt i samfunnsdebatten.

Et av formålene med støtte til frivillige organisasjoner er at dette skal styrke organisasjoner i samarbeidslandene slik at disse blir effektive talsmenn for interessegrupper på sine områder.

Resultater: Kapasitetsbyggingen har vært svak lokalt

En evaluering ble foretatt i fra 2003 til 2005 av to norske organisasjoner om hvorvidt de faktisk bidro til å bygge kapasitet og styrke mottakerne som selvstendige deler av det sivile samfunn i egne land. Evalueringen viste hvor komplisert dette er i praksis. Redd Barna i Etiopia bruker statlige virksomheter som utførende organer fordi det sivile samfunn er svakt utbygget utenfor Addis
Abeba.

Studien viser svakheter ved organisasjonenes evne til kapasitetsbygging lokalt. Hovedvekten har ligget på administrative forhold som i første rekke de norske organisasjoner er opptatt av. Både når det gjelder mobilisering, tjenesteyting og rettshjelp er kunnskapsoverføring og kapasitetsbygging svakere, slik at de lokale organisasjonene i liten grad har utviklet en selvstendig rolle. Men medlemmene i de lokale partnerorganisasjonen har fått sterkere bevissthet om selve temaet for organisasjonen, og styrket deres deltakelse og selvtillit.

Lærdommer: Endring krever strukturert samarbeid

Studien viser at lokale organisasjoner må samarbeide mer strukturert for å starte opp og påvirke endringsprosesser. Redd Barna-alliansen har til en viss grad evnet dette i andre sammenhenger.

Publisert 01.12.2007
Sist oppdatert 16.02.2015