Landbruksprogram ga ikke ønsket virkning

Bistandsprosjekt utviklet ikke lønnsomme alternative jordbruksmetoder, men noen bønder får ekstra inntekt fra fiskeoppdrett.

Hvorfor: Mer bærekraftig jordbruk

Norsk bistand til zambisk landbruk går tilbake til 1977, da det ble startet opp et norskstøttet landbruksprogram i Nordprovinsen. Programmet ble ikke lansert som en del av det zambiske myndigheters landbruksprogram. I 1992 ble virksomheten omstrukturert i et distriktsprogram under Landbruksdepartementet, hvor ulike norskstøttede tiltak ble slått sammen med den offentlige veiledningstjenesten. Hovedformålet med programmet, slik det ble formulert i 1994, var å fremme en endring i jordbrukspraksisen i retning av mer miljømessig bærekraft og økt lokal matvaresikkerhet. Dette skulle blant annet gjøres ved å skape bedre inntektsmuligheter for småbrukere, og det skulle legges særlig vekt på kvinner og husholdninger der kvinner var hovedforsørgere.

Enkelt sagt ville programmet prøve å få bøndene til å slutte med svibruk, eller chitemene som det kalles i Zambia. Programmet hadde også andre komponenter, blant annet fiskeoppdrett.

Resultater: Bistandsprogram førte til protester

Chitemene var tradisjonelt et sofistikert system for blandingsdyrking, og det gav bedre grøde for tradisjonelle matvekster enn nye måter å dyrke på. Dette mener evalueringsteamet at norske – og zambiske – forskere og eksperter ikke tok inn over seg. Situasjonen ble overforenklet. Forsøk på å forby chitemene var lite vellykket, og førte til at denne jordbruksformen ble til en identitetssak for bøndene og protest mot myndighetenes kontroll.

I 1997 ble det gjennomført en virkningsevaluering av programmet. Denne konkluderte med at trass i alle investeringene i forskning og utvikling i området, sto bøndene fremdeles uten et økonomisk levedyktig alternativ til chitemene. Ansatte i landbruksetaten som jobbet i felten, mente at tilnærmingen var feilslått og at for mye av ressursene ble brukt på forskning på provinsnivå. Fra zambisk side ble det foreslått å legge programmet kraftig om. Norge vedtok imidlertid å avslutte den norske bistanden ut fra de negative resultatene studien i 1997 viste.

Som en del av landevalueringen i 2007 inngikk en studie av om en nå, ti år etter at dette programmet ble avsluttet, kan se noen langsiktige virkninger av innsatsen. Resultatet av denne undersøkelsen er at den negative konklusjonen fra 1997 ennå er gyldig. Chitemene er fremdeles den mest vanlige formen for jordbruk. Det må likevel anerkjennes at forskningen i programmet resulterte i en rekke varianter av bønner, millet, sorghum, soyabønner og kassava som ennå blir dyrket av en del bønder. Det er også ting som tyder på at med endrede betingelser for markedsføring og salg av landbruksprodukter, blant annet over landegrensene, er bøndene nå mer villige til å ta i bruk disse alternative planteslagene. I tillegg bidro programmet til økt kompetanse i den zambiske landbruksforvaltningen.

Et område hvor evalueringsteamet fant en langvarig virkning var innen fiskeoppdrett. Programmet bidro til en økning i antallet bønder som bruker fiskeoppdrett til å skaffe seg økte inntekter, noe som blant annet førte til et mindre ensidig kosthold i familiene. Denne virksomheten var vanskelig å opprettholde etter at programmet ble lagt ned. Nå har produksjonen av fiskeyngel begynt igjen, og bøndene viser interesse for å fylle opp fiskedammene sine.

Lærdommer: Støtte var basert på paternalisme

Evalueringsteamet mener den norske støtten til Nordprovinsen var basert på en paternalistisk tilnærming, hvor Norge antok at Zambia trengte bistand til å modernisere landbruket sitt på et område hvor tradisjonelle landbruksmetoder var ansett som negative for miljøet. Dette var en omstridt tilnærming forbundet med det tidligere koloniregimet, som hadde interesse av å stoppe chitemene. Svibruk forutsetter bønder som kan flytte fra sted til sted, noe som vanskeliggjorde innkreving av skatt. Dermed ble denne praksisen sett på som en trussel mot skatteinnkreving. Den første regjeringen etter uavhengigheten overtok denne holdningen. Norge godtok argumentasjonen fra myndighetene uten å vurdere fordelene ved denne type jordbruk.

Publisert 01.12.2007
Sist oppdatert 16.02.2015