Hva er et resultat - og hvordan måle det?

Når vi snakker om resultater av norsk bistand, er det viktig å skille mellom hva vi har gjort, og hva det vi har gjort, faktisk har ført til. Resultater er en beskrivelse av det siste.
Denne filmen viser et eksempel som er en forenkling av en ofte komplisert virkelighet. Forenklingen er gjort for å forklare og illustrere noen viktige prinsipper for planlegging for og oppfølging av resultater i bistanden.

Et resultat er noe som oppstår som en følge av handlinger eller hendelser. I denne sammenhengen betyr resultater effekter av bistandstiltak.

Dersom et bistandstiltak konsentrerer seg om å bygge ut strømnettet i et gitt land, gjøres det ikke primært for å øke antallet mennesker som har tilgang på elektrisitet. Selv om dette vil være et direkte resultat, er begrunnelsen for tiltaket at utbyggingen vil føre til andre positive effekter.

Målet kan være økt næringsvirksomhet, og flere arbeidsplasser i den byen eller regionen det dreier seg om. På lengre sikt kan utbyggingen bidra til enda mer overordnede resultater som økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Videre kan målet for et elektrifiseringstiltak også være relatert til andre problemstillinger som for eksempel sikkerhet, helse eller utdanning. Det er derfor ikke tilstrekkelig å kun telle antallet mennesker som får tilgang til elektrisitet.

Resultater oppnås med andre ord på flere nivåer. En viktig forutsetning for godt resultatarbeid er resultatfokus i planleggingsfasen. Grunnlaget for måling og tydelige resultater legges i startfasen av et tiltak.

Norad jobber på forskjellige måter for å styrke resultatfokuset i norsk bistand. Dette innbefatter bl.a. å gi kurs og rådgivning til saksbehandlere som forvalter tilskudd. Norad har i tillegg gitt ut en veileder i resultatstyring. Veilederen beskriver terminologi, verktøy og andre viktige aspekter ved resultatstyringen, og hvordan dette kan praktiseres i ulike faser av programsyklusen.

Hvordan måle resultatene av norsk bistand?

Det er en rekke utfordringer knyttet til å måle resultater av bistand. Faktorer som flom, orkaner, jordskjelv eller en konflikt som blusser opp, kan påvirke resultatene. Et godt landbruksår kan ha store positive helseeffekter i løpt av kort tid, mens tørke like raskt kan ha den motsatte effekten. Noen ganger er disse eksterne faktorene så voldsomme at effektene av bistanden i perioder nærmest viskes ut.

Når det gjelder å dokumentere effekter av norsk bistand, er det i tillegg andre utfordringer. Norge er bare en av mange givere. I 2013 ga Norge rundt 4,1 prosent av all bistand fra medlemslandene i OECDs utviklingskomité (DAC).

Samme år ble 44 prosent av norsk bistand, hvilket tilsvarte 14,3 milliarder, kanalisert gjennom ulike multilaterale organisasjoner som FN. Omtrent halvparten (7,4 milliarder) var kjernestøtte, mens resten (6,9 milliarder) gikk til øremerkede prosjekter.

For denne bistanden er det vanskelig å vite hvilke resultater som skyldes norsk innsats og ressurser, og hvilke som må tilskrives andre land. Dette er grunnen til at vi noen ganger må nøye oss med å trekke frem resultatene fra et større felles program og akseptere at det norske bidraget spilte en rolle, selv om vi ikke kan vise hvor stor rollen var.

Tilgangen til opplysninger vi tar for gitt i Norge, er i mange av landene vi jobber begrenset eller svært dårlig. Statistikk og oversikter over landenes økonomi og utvikling varierer sterkt og gjør arbeidet med å legge frem resultater vanskelig. Deler av bistanden går nettopp til å forbedre slike systemer.

Med slike utfordringer blir det enda viktigere med godt planleggingsarbeid for å kunne si noe om resultatene av et tiltak. Tydelige mål må formuleres, indikatorer identifiseres for å måle fremdrift, og den nåværende situasjonen må tydelig defineres før tiltaket igangsettes. Dette utgjør grunnlaget for å kunne si noe om resultatene av norsk bistand.

Publisert 09.10.2011
Sist oppdatert 16.02.2015