Talibans statsløse krigere

- Vi kan ikke ta utgangspunkt i sentraliserte moderne statsdannelser når det gjelder problemene i Afghanistan, sier Barth.

I siste halvdel av 1950-tallet gjorde professoren sitt første feltarbeid blant pashtunerne, som er den dominerende gruppen i Taliban-bevegelsen og den største folkegruppen i de østlige og sørlige deler av Afghanistan, som tradisjonelt også har vært bosatt langt inn i Pakistan.

Vesten tar feil

Midt oppi fattigdom og vold, som siden den russiske invasjonen er blitt en del av hverdagen i Afghanistan, forsøker folk å finne sine egen vei, forteller Barth som i dag reiser sjeldnere i landet på grunn av den voldelige situasjonen.

- Afghanere ønsker ikke å gå inn i store organiserte enheter, sier Barth.

Sist torsdag var forskeren i Norad for å orientere om utfordringene for en region som han mener er blitt misforstått av vestlige øyne. Han mener vi ikke kan ta utgangspunkt i våre ideer om moderne statsdannelse når vi analyserer den afghanske virkeligheten.
Han hevder det afghanske samfunnet er meget dynamisk, uten faste statsinstitusjoner, men med et fellesskap som er bygd opp nedenfra, og ikke som hos oss basert på formelle statsinstitusjoner. Enkeltpersoner danner kontinuerlig allianser i et spill for å sikre sine interesser. Rivalisering er sentralt, familiemedlemmer er gjerne rivaler, noe som også reflekteres i pashto-språket der "fetter" betyr både slektning og fiende.

Historisk selvstyre

For å forstå dagens voldelige situasjon i regionen må en se Talibans tilhengere inn i en større historisk ramme, der pashtunerne er blant de gruppene som historisk sett har nytt størst grad av autonomi i de sørlige og østlige delene av Afghanistan og langs et belte på grensen til, og et godt stykke innenfor den Pakistanske grensen. Britene i India tillot i sin tid stor selvstendighet for det pashtunske folket i India. Også under Sovjetunionens okkupasjon levde folket i en statsløs sone mellom Afganistan og Pakistan, noe som har vært med på å forme deres identitet som et selvstendig og meget tradisjonelt folk.

Sterk ramme - flyktige allianser

- Alle pashtnunere er muslimer. De organiserer seg på landsbynivå rundt små moskeer, men er ikke administrativt tilknyttet en islamsk organisasjon, hevder Barth.

Ifølge forskeren er gruppens identitet nært knyttet opp mot islam og en opphavsmyte som raderer ut alle religiøse tenkninger utenfor egen religion. De bruker det islamske fellesskapet som en institusjon som konstruerer deres identitet, separat fra andre. Islam gir folket en lov og en tro. Barth karakteriserer likevel mobiliseringen rundt jihad - hellig krig - sentralt for Taliban-bevegelsen, som flyktig.

- Når ytre farer truer og folk ikke kan vende seg til naboene for hjelp fordi de er deres rivaler, vender de seg mot Islam og danner såkalt hellig krig, jihad. Straks en fare er over faller sammenslutningen sammen. Et godt eksempel på dette så man da russerne trakk seg ut. Ingenting bandt folk sammen lenger og de ullike krigsherrene, muhajedinene, ble stående mot hverandre. Slik er det også i dag. Idét fienden trekker seg ut av landet vil personlige interesser, som rivalisering om jord og inflytelse bli sterkere enn islamsk fellesskap, spår eksperten.

Nytt utgangspunkt

Når det gjelder dagens utfordringer i Afghanistan ser Barth valget av Karzai til president som et klokt valg. Samtidig beklager han at Karzai ikke får nok spillerom til å megle mellom fraksjonene i konflikten av det han kaller de amerikanske "sponsorene".
Hovedutfordringen vil bli å få med seg pashtunerne på en fredelig løsning, ifølge Barth.

- Den pakistanske regjeringen støtter pashtunerne i det autonome beltet de lever i, i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan, for at de ikke skal utløse sanksjoner mot den pakistanske regjeringen, slik britene gjorde i sin tid i India. Her ligger også grunnlaget og basen for Taliban hevder han.

Bistand - en utfordring

Jannicke Bain i Norads avdeling for fred, likestilling og demokrati, ber om Barths synspunkt på om norsk støtte kan ha noen relevans for det afghanske samfunnet.

- Hvis norsk bistand skulle utgjøre en forskjell ville det representere en trussel mot de konservative kreftene i landet, svarte Barth som dermed ikke ser noen løsning ved et norsk engasjement i regionen.