Demokratistøtte gjennom FN – best i det lange løp?

Rapporten for evalueringen blir offentliggjort 29. mars og presentert på et arrangement i Norad, 31. mars.

Evaluering av norsk støtte til demokrati gjennom FN

FN-tiltak for demokratiutvikling har mottatt ca. 2 milliarder kroner i norsk støtte de siste ti årene. Evalueringen dekker innsatser i Guatemala, Malawi, Sudan, Afghanistan, Nepal, Mosambik og Pakistan. De fleste programmene har pågått i 5 -10 år og spenner over støtte til sivilt samfunn og demokratiutvikling til valg, menneskerettigheter, justissektor, likestilling og media. Det lange tidsrommet for støtten og antall landstudier gjør det lettere å si noe om norsk bidrag til resultater og samarbeidet med FN.

Evalueringen fant at støtten til demokrati har bidratt til den offentlige diskusjonen om demokratisk utvikling i de undersøkte landene. Særlig finner den at demokratistøtte gjennom FN er viktig i sårbare stater, etter som det er få andre aktører til stede som kan forsvare prinsipper for demokratisk utvikling. Noen eksempler på resultater er: I Mosambik har mediestøtten gjennom FN bidratt til opprettelse av mange lokale radiostasjoner. I Guatemala har Norge støttet urbefolkningens rettsvern og det sivile samfunn gjennom FN siden 2000. Urbefolkningens rettigheter har i dag større sjanse til å bli hørt i det nasjonale rettssystemet enn før. I Malawi fikk lokalsamfunn og individer økt gjennomslagskraft for sine rettigheter overfor myndighetene. Guatemala, Mosambik og Malawi er blant de land der støtten har pågått lengst.

Resultatene nevnt ovenfor har kommet etter flere års omfattende støtte og mulighet for tilpasning underveis. Flere av programmene har svake systemer for resultatoppfølging, noe som gjorde det vanskelig for teamet å dokumentere bredere effekter av innsatsen. Bærekraften til flere av programmene er det store spørsmålstegn ved, særlig dem som nå utfases (bl.a. media i Mosambik, likestilling i Pakistan). Norge har i varierende grad bidratt til utformingen og oppfølgingen av programmene som er støttet. I noen tilfeller får Norge ros for sitt engasjement i og planleggingen av programmer. Men teamet finner også at dette avtar over tid blant annet som et resultat av skifte av personell, nye prioriteringer og nedbemanning av ambassadene.

Evalueringen består av en evalueringsrapport som bygger på en litteraturstudie, en kartleggingsstudie samt seks landstudier, alt tilgjengelig elektronisk. Hovedrapporten er tilgjengelig også i trykket form.