Anti-korrupsjonsbistand - nytter det?

• Det er få suksesser å vise til, og begrensede resultater av spesielle anti-korrupsjonstiltak.
•  Vellykket kamp mot korrupsjon krever politisk støtte, godt lovverk og et fungerende rettsvesen - som mangler i mange fattige land.
• Giverne tar for lite hensyn til politiske og økonomiske forhold og korrupsjonens egenart i det aktuelle landet. En rekke analyser av politiske og økonomiske forhold har i de senere år bidratt til å forstå muligheter og begrensninger i mange land bedre, men giverne har foreløpig endret sitt arbeid lite.
• Stemmer fra Sør - og fra fattige grupper og kvinner - er lite fremme i antikorrupsjonslitteraturen.
• Mye av korrupsjonen finner sted i tjenestesektorer, som bestikkelser i store infrastrukturprosjekter eller krav om at folk skal betale ekstra for vannforsyning, helsetjenester eller utdanningsvitnemål. Antikorrupsjonsbistanden er likevel sjelden rettet spesielt inn mot disse områdene.
• Et mål med desentralisering er å minske avstanden mellom tjenestetilbydere og befolkningen og styrke ansvarsfølelse og åpenhet. Det kan være vellykket, men ansvars- og ansvarlighetsforhold er ofte mer sammensatte enn antatt. I ny-patrimoniale politiske systemer (herre-undersått-systemer) er offentlige tjenestemenn beskyttet og protester blir lett undertrykt. I noen tilfelle har desentralisering ført til mer korrupsjon.
• Inkonsekvent praksis har noen ganger svekket givernes krav om korrupsjonsbekjempelse i mottakerlandene.

Studien ble bestilt i samarbeid med Den asiatiske utviklingsbanken, Danida (Danmark), SADEV (Swedish Agency for Development Evaluation), Sida (Sverige), DFID (Storbritannia) og Norads evalueringsavdeling, som ledd i forberedelsene til en fellesevaluering av bistand på dette området. Den ble gjennomført av konsulentselskapet  Scanteam.