For mye ulikhet er dårlig økonomi

Visste du at de 85 rikeste personene i verden har like mye penger som hele den fattigste halvparten av verden?

Forskjellene mellom fattige og rike har blitt større, selv i en verden som har halvert global fattigdom.

Forskjellene mellom fattige og rike land har faktisk blitt mindre, men forskjellene innad i mange land blitt mye større.

Fra lavinntekt- til mellominntektsland

På store deler av 1900-tallet bodde over 90 prosent av verdens fattige mennesker i et fattig land, også kalt lavinntektsland. Dette bildet har endret seg de siste årene. Flere av disse landene har opplevd økonomisk vekst. Det har ført til at 73 prosent av verdens fattige nå bor i det som heter mellominntektsland. Et land blir definert som mellominntektsland når brutto nasjonalinntekt (BNP) er på mellom cirka 8000 og 100 000 per person. Grensene er satt av Verdensbanken.

Men hvorfor skal mellominntektsland jobbe med å utjevne ulikheter når det de ønsker å oppnå er sterk økonomisk vekst?

Noe ulikhet kan være sunt. Det kan fremme omstilling og vekst og motivere til innsats. Men nyere forskning viser at for høy ulikhet svekker økonomisk vekst. Det har hatt innvirkning på bærekraftsmål nr. 10.

Mer enn bare urettferdig

Ulikheten er nemlig ikke bare urettferdig, men også dårlig samfunnsøkonomi.

En rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderer at økonomisk ulikhet kan være skadelig for nasjonal vekst. Blant annet kan økonomisk ulikhet:

• Skape sosial uro
• Svekke tilliten mellom mennesker
• Forverre økonomiske kriser

For å redusere ulikhet må et lands ressurser fordeles rettferdig. De fattigere og marginaliserte gruppene må få lik tilgang til tjenester som utdanning og helsehjelp. Det igjen forutsetter gode skattesystemer. Da sikrer man like muligheter for alle, uansett bakgrunn.

En del av bærekraftsmål 10 for å avskaffe ulikhet er at de fattigste 40 prosent av verdens befolkning skal oppnå en større inntektsøkning enn gjennomsnittet i befolkningen.

Veien til økonomisk selvstendighet i Niger

Spare- og lånegrupper i Niger har utviklet seg til en bevegelse som kjemper for kvinners politiske, økonomiske og sosiale rettigheter – og mindre ulikhet.

Gruppene ble utviklet av organisasjonen Care for over 30 år siden og har gitt fattige kvinner mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Gjennom jordbruk, håndverk og småskala industriprodukter kan de jobbe seg ut av fattigdom.

Kvinner som er med i spare- og lånegruppene deltar mer aktivt i det politiske liv og beslutninger i lokalsamfunnet. Og de har mer de skulle sagt i familielivet. Med større økonomiske muskler opplever kvinnene mindre ulikhet og urettferdighet.