Mer norsk bistand til krise og konflikt
Kriser og konflikt preger bistandsstatistikken for 2017, der den største økningen er nødhjelp til land i konfliktområder. I 2017 utgjorde nødhjelp 4,43 milliarder kroner, som tilsvarte 13 prosent av bistanden. Det er en økning på 653 millioner kroner fra 2016.
– Sju av de største mottakerne av norsk bistand er land preget av krig og konflikt. Vi ser at behovet for nødhjelp øker. Menneskeskapte kriser rammer hardt. En del akutte konflikter og krisesituasjoner holder på så lenge at det oppstår behov for mer langvarige tiltak, sier direktør i Norad, Jon Lomøy.
Syria var største mottakerland og en større andel av bistanden gikk til de minst utviklede landene.
Norsk bistand tilsvarte omtrent 1 prosent (0,99 prosent) av bruttonasjonalinntekt i 2017.
Mindre flyktningutgifter – mer bistand til andre tema
Flyktningestrømmene til Europa og Norge førte til høye utgifter til flyktninger i Norge i 2015 og 2016, og i 2017 var det en markant reduksjon.
I 2016 gikk 6,7 milliarder bistandskroner til flyktningutgifter i Norge. Det tilsvarte 18,3 prosent av bistanden. I 2017 falt flyktningutgiftene i Norge til 1,2 milliarder kroner, som tilsvarer 3,6 prosent av bistanden.
Utgifter over bistandsbudsjettet til flyktninger i Norge har ikke vært så lave siden 2008. Holdes flyktningutgifter i Norge utenfor, har norsk bistand aldri vært høyere målt i antall kroner.
Mindre flyktningutgifter i 2017 frigjorde bistandsmidler til andre temaområder. Størst er økningen til nødhjelp. Bistand til helse og sosiale tjenester øker betydelig og satsingen på utdanning fortsetter.
Nødhjelp øker mest
Konflikt og kriser påvirker den tematiske og geografiske innretningen av bistanden, og andelen av norsk bistand til nødhjelp har økt de siste årene. I 2017 utgjorde nødhjelp 4,43 milliarder kroner, som tilsvarte 13 prosent av bistanden, en økning på 653 millioner kroner fra 2016.
Over halvparten av nødhjelpen ble gitt til Midtøsten, hvor Syria (907 millioner), Libanon (368 millioner) og Jemen (265 millioner) var største mottakerland. Mye nødhjelp ble også gitt til Afrika, hvor landene som mottok mest nødhjelp var Sør-Sudan (317 millioner), Somalia (187 millioner) og Nigeria (174 millioner).
Multilaterale organisasjoner og norske sivilsamfunnsorganisasjoner var de viktigste kanalene for nødhjelp, og største partnere var Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen og Verdens matvareprogram.
Økt bistand til helse- og utdanningssatsingen er fortsatt prioritert
Norge ga 5,12 milliarder kroner i helsebistand i 2017, en økning på 417 millioner kroner fra året før. Her inngår både bilateral og multilateral helsebistand. Største avtalepartnere var vaksinealliansen GAVI, Verdensbankgruppen og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM).
Norge bidro med 1,33 milliarder kroner til seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR), en økning på 148 millioner kroner fra året før. FNs befolkningsfond, GFATM og Global Financing Facility var de største avtalepartnerne.
Utdanning er fremdeles et viktig satsningsområde i norsk utviklingspolitikk. 3,16 milliarder kroner i bilateral bistand gikk til utdanningssektoren i 2017. Landene som mottok mest av denne bistanden var Etiopia (129 millioner), Malawi (128 millioner) og Nepal (110 millioner). UNICEF og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) var største partnere innen norsk bistand til utdanningssektoren i 2017.
Utdanning er også et viktig mål innen norsk humanitær bistand i kriser og konflikt. 393 millioner kroner gikk i 2017 til nødhjelpstiltak med utdanning som et hovedmål. Her gikk det meste av den norske støtten gjennom UNICEF, og Libanon, Syria og Jordan var de største mottakerlandene.
Mer til minst utviklede land, Afrika og Midtøsten
Afrika og Midtøsten mottok mest bilateral bistand, og andelen til disse regionene økte fra 2016. Nødhjelp utgjør en betydelig del av økningen.
De minst utviklede landene (MUL) mottok mest av den landfordelte bistanden i 2017, til sammen 6,1 milliarder kroner. Etter noen år med noe reduksjon i andel bistand til MUL, var det i 2017 en økning til 50 prosent av landfordelt bistand - fra 47 prosent i 2016. Syria, som var største mottakerland i 2017, er etter en årrekke i konflikt fremdeles kategorisert som et mellominntektsland av OECD.
Fem av de ti største mottakerlandene i 2017 var i kategorien MUL, hvor Afghanistan, Sør-Sudan og Somalia mottok mest bistand.
De fem største mottakerlandene av landfordelt bistand i 2017 var Syria (1 070 millioner), Afghanistan (621 millioner), Sør-Sudan (604 millioner), Palestina (584 millioner) og Somalia (547 millioner). De fire største var blant de fem største også i 2016. Ny blant de fem største i 2017 er Somalia, som i 2016 var trettende største mottakerland.
Norge ga i 2017 4,37 milliarder kroner i bistand til 28 land som er kategorisert som severely off-track countries, en økning på 657 millioner fra året før. Dette er land hvor kampen mot fattigdom hovedsakelig står, basert på en rapport Brookings Institutions skrev på oppdrag fra Norad. Fire av landene – Afghanistan, Sør-Sudan Somalia og Malawi – var blant de ti største mottakerlandene i 2017.
Klimabistand i 2017
Norsk bilateral klimafinansiering økte fra 3,55 milliarder kroner i 2016 til 3,73 milliarder kroner i 2017. Av dette var 3 milliarder til utslippsbegrensning, 442 millioner til klimatilpasning og 260 millioner til aktiviteter med satsing på begge deler. De største avtalepartnerne var FNs utviklingsprogram (UNDP), Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) og den brasilianske utviklingsbanken (BNDES).
I tillegg bidro Norge med klimafinansering gjennom kjernestøtte til multilaterale organisasjoner, blant andre Det grønne klimafondet (GCF).
Norsk bistand til Latin-Amerika ble noe redusert i 2017. Brasil, som i årene 2012 til 2015 var største mottaker av norsk bistand, var i 2017 det tiende største mottakerlandet. Dette skyldes hovedsakelig reduserte utbetalinger til Amazonasfondet.
– I år er det elleve år siden Norge tok initiativ til et internasjonalt arbeid for å bevare regnskogen. Erfaringene viser at dette er et komplekst arbeid, men også at det er mulig å få til resultater. Innsatsen skal både bidra til å nå klimamålene, men også sette land i stand til å tåle klimaendringer som allerede er her, som bedre flomvern eller mer robuste kornsorter som tåler tørke og flom bedre, forteller Jon Lomøy.
Konsentrasjon
Vi har sett en nedgang i antall samarbeidsland de siste årene. I 2013 ga vi bistand til 107 land. Da ser vi bort fra sivilsamfunnsstøtten og nødhjelp. I 2017 var antallet samarbeidsland redusert til 87.
- Årets statistikk viser at Norge har lykkes i å konsentrere bistanden til færre land, sier Lomøy.
Økt bistand gjennom multilaterale kanaler
I 2017 ble 54 prosent av bistanden kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, en økning fra 43 prosent i 2016. Økningen skyldes både reduserte flyktningutgifter i Norge og en økning i bistandskroner kanalisert gjennom det multilaterale systemet - fra 16 milliarder kroner i 2016 til 18,4 milliarder i 2017.
Størst økning var det i bistanden gjennom Forest Carbon Partnership Facility og Verdens matvareprogram. 51 prosent av den multilaterale bistanden gikk til FN-organisasjoner, 17 prosent gjennom Verdensbankgruppen og 7 prosent til de regionale utviklingsbankene.
Bistand gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner økte også i 2017 – fra 5,0 til 5,2 milliarder kroner. Av denne støtten gikk 38 prosent til nødhjelptiltak og 28 prosent til å styrke godt styresett i mottakerlandene. Største sivilsamfunnsorganisasjoner var Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge.
Stabilt nivå på internasjonal bistand, og mer til de fattigste landene.
Medlemslandene i OECDs utviklingskomité (DAC) ga totalt 146,6 milliarder dollar i bistand i 2017. Bistanden som andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) falt til 0,31 prosent i 2017 fra 0,32 prosent året før.
Foreløpige estimater viser en økning på 4 prosent i den bilaterale bistanden til de minst utviklede landene (MUL), til 26 milliarder dollar i 2017. Bilateral bistand til Afrika økte med om lag 3 prosent til 29 milliarder dollar.
Mer av bistanden ble i 2017 gitt i form av nødhjelp, med en økning på 6,1 prosent til 15,5 milliarder dollar.
Flyktningutgifter i donorland rapportert som bistand falt med 13,6 prosent, til 14,2 milliarder dollar.
Som andel av BNI var Norge ett av fem land som ga mer enn FN-målet om 0,7 prosent av BNI.
Målt i milliarder dollar ga USA mest (35,3 mrd. dollar), etterfulgt av Tyskland (24,7 mrd. dollar) og Storbritannia (17,9 mrd. dollar).