tigger i Etiopia
Mer enn 700 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Å utrydde fattigdom står øverst på lista i den globale planen for utvikling, som kalles bærekraftsmålene.
Foto: Ken Opprann

Kampen mot fattigdom fortsetter for fullt

Verden har de siste tiårene gjort enorme framskritt i kampen mot ekstrem fattigdom, men vi er ennå ikke i mål. Og 2020 har vært et år i motbakke.

20 kroner. Det er dagsbudsjettet ditt, som skal strekke til frokost, lunsj, middag, regninger, klær, transport – alt. I den grad du planlegger de neste ukene og månedene, er spørsmålet hvordan få mat til deg og familien. Ingen utflukter, ferier, fester eller turer med barnas fotballag.

Det er situasjonen for ca. 700 millioner mennesker, til sammenligning ni ganger populasjonen i Tyskland, Sentral-Europas mest folkerike land. FN betegner denne livssituasjonen som ekstrem fattigdom.

Sør-Asia og det sørlige Afrika har flest fattige

Ekstrem fattigdom er mest utbredt i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, ifølge Verdensbanken. Flere land i denne regionen er lavt utviklede og sliter med interne konflikter og svake statlige institusjoner. Dermed er fattigdommen også vanskelig å komme til livs.

Nøkkelen ligger i fordeling

For å utrydde verdens fattigdom må økonomisk vekst fordeles jevnere, både mellom land og blant innbyggerne innad i land. I tillegg må flere inkluderes i arbeidslivet. Alle land må gi innbyggerne sine like muligheter og investere i sosiale velferdsordninger som arbeidsledighetstrygd, sykepenger – og utdanning.

Positiv utvikling

Heldigvis går utviklingen i retning av færre fattige. I 1990 levde mer enn en tredel av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang er andelen mennesker i verden som lever under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen, kraftig redusert. Men verden er ikke i rute for å nå FNs mål om å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Og som følge av koronapandemien ser vi for første gang på 20 år at fattigdommen i verden igjen øker.

Verdensbanken fryktet at mer enn 100 millioner mennesker kunne havne/falle tilbake i ekstrem fattigdom i løpet av 2020. Og de spådde at den negative utviklingen ville fortsette inn i 2021.

Likevel er verdt å merke seg at det å sette konkrete og ambisiøse mål med en definert tidsfrist har vist seg å gi resultater.

I år 2000 skrev FN-land under på et mål om å halvere ekstrem fattigdom i verden, tusenårsmål 1. Dette målet ble oppnådd. Ikke nok med det: Målet ble nådd fem år før tiden, mye takket være Kina. I 1981 var andelen ekstremt fattige i Kina på 88 prosent. I 2012 var den på under én prosent; 88 millioner mennesker hadde arbeidet seg ut av ekstrem fattigdom. 

Ett av prosjektene Norge støtter for å nå bærekraftsmål 1

Bistand og pengegaver fra utlandet er ikke nødvendigvis nøkkelen til å bekjempe fattigdom i et land. Det er mye viktigere at landet selv øker egne inntekter og fordeler den jevnt utover befolkningen.

Zambia er en av verdens største kobbereksportører. For noen år tilbake ba Zambia om norsk bistand for å bedre skatteleggingen av gruveindustrien i landet. Det har gitt resultater: Flere hundre millioner ekstra i statskassa, som kan brukes til å finansiere egen utvikling.

Gjennom bistandsprogrammet “Skatt for utvikling” jobber eksperter fra skattedirektoratet i Norge tett sammen med kolleger i Zambia, Tanzania og Mosambik – for å utvikle nye rutiner og strategier for skatterevisjon, i tillegg til å gi opplæring i relevante verktøy.

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 22.09.2021