Plast og ulovlig fiske truer livet i havet
Mer enn halvparten av oksygenet vi puster inn, kommer fra havet. Temperaturen, strømningene, kjemien og alt livet i havet påvirker de globale systemene som gjør det mulig å leve på jorda. Til tross for at vi vet hvor viktig livet under vann er, fortsetter vi mennesker å forurense, ødelegge og utarme de marine ressursene.
Vi bruker havet som en søppeldynge
Hvert sekund havner 250 kilo plast i havet. Det vil si 8 millioner tonn plast i året. Havet har bestandig blitt brukt som en søppelplass. De store mengdene plast har etter hvert blitt et enormt problem.
Plast er et anvendelig produkt som kan brukes til mye nyttig. Men den forsvinner ikke. Hver plastbit som ender i havet, brytes med tiden i mindre deler, og disse forblir i havet. All plasten påvirker fugl, fisk og andre arter som livnærer seg av havet.
Ulovlig fiske
Det er vanskelig å beregne omfanget av overfiske på grunn av ulovlig fiske. Men i land med dårlig styresett og mye korrupsjon er risikoen stor for at det skjer mye ukontrollert og ulovlig fiske.
De som driver ulovlig fiske er ofte del av internasjonale organiserte kriminelle nettverk der også narkotika, slavearbeid, menneskehandel, våpensmugling og skattesvindel inngår.
Norge har gått i bresjen for en avtale om havnestatskontroll mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Avtalen innebærer at myndighetene kan inspisere og også avvise fartøy som ønsker å ilandføre fisk.
Norad samarbeider også med den internasjonale politiorganisasjonen Interpol. De bistår politimyndighetene i utviklingsland i å etterforske ulovlig fiske og annen kriminalitet knyttet til det. Korrupsjon, for eksempel i form av falske fiskelisenser, er en del av dette bildet. Dette bidrar til at kriminelle får fiske og seriøse fiskeriaktører blir tapere.
Åpenhet, som for eksempel at aktører som får fiskelisenser blir offentliggjort, er viktig for å redusere korrupsjon.
Norsk fiskeribistand
Norge, som ledende fiskerinasjon, vet mye om hvordan en fiskerisektor skal drives. 54 av verdens fattige land har kystlinje mot havet. Mange land kan derfor ha nytte av norsk teknologi og kunnskap innen fiskeri.
Norge har bistått land med kunnskap om fiskeri i mange år. Vårt aller første bistandsprosjekt, som ble innledet i 1952, var fiskeribistand. Med årene har denne typen bistand utviklet seg videre, og Norge bistår nå flere land.
Vietnam og Namibia er blant landene som har fått mye ut av norsk fiskeribistand. Med den nye fiskeriloven av 2004 har Vietnam økt inntekter, hindret overfiske og minsket forurensning. Og Namibia er på verdenstoppen når det gjelder fiskeriforvaltning, ifølge en rapport fra WWF.
Ellers har Norad et eget forskningsfartøy, RV Dr. Fridtjof Nansen, som er dedikert til arbeid i utviklingsland. Videre har Norge store årlige oppsamlingsaksjoner av tapte fiskeredskaper i egne havområder.
Fiskeribistand er et eksempel på at Norge overfører mer enn bare penger til utviklingsland.
Les også: Ny fiskerilov har økt inntektene og minsket forurensningen
