God helse til alle krever ekstra smarte løsninger
De siste tiårene er det gjort enorme framskritt innen global helse. Flere barn overlever sine fem første leveår, færre mødre dør i barsel, vi har vunnet viktige seire i kampen mot sykdommer som tidligere krevde millioner av liv – og vi lever alle lenger!
Likevel dør fortsatt unødvendig mange av sykdommer som malaria, meslinger, tuberkulose, og diare. Dette er sykdommer som egentlig kan kureres med rett medisinsk behandling eller forebygges med vaksiner, myggnetting eller tilgang til rent vann.
Nøkkelen til å nå bærekraftsmål 3 er å bygge bedre helsesystemer som sikrer alle innbyggere tilgang til grunnleggende helsetjenester og medisiner. Støtte til forskning er også essensielt. Koronapandemien viser tydelig hvor viktig nettopp forskning og internasjonalt samarbeid er for å bekjempe smittsomme sykdommer og andre helseutfordringer.
God fremgang gir fare for tilbakegang
Norad – på lag med andre land og organisasjoner – bidrar med betydelig støtte til å forbedre helsesystemene i verdens fattige land.
Samtidig går ofte helsebistanden betydelig ned så fort et land har en positiv utvikling og blir definert som et mellominntektsland. Men hvis helsetilbudet svekkes, er det fare for at landene faller tilbake til lavinntektsnivå. Norad bidrar med støtte for at disse landene skal komme seg over denne «kneika» i overgangen til å bli et mellominntektsland.
Norge gir støtte for å etablere og stabilisere helsesystemer
Global Financing Facility for Every Woman, Every Child (GFF) er et av flere internasjonale helsefond Norge støtter og er pådriver for. Fondet fokuserer på smart bruk av helsebistand for land i overgangsfasen, med spesielt fokus på å bedre helsetilbudet for gravide, nybakte mødre og deres barn.
Målet er å utvikle nye innovative løsninger og bidra til kunnskapsutveksling. Både myndigheter, internasjonale organisasjoner og næringslivet er engasjert gjennom GFF, for å skape robuste helsesystemer i utviklingsland.
Vi må sikre at kunnskapen blir der den trengs
Utveksling av kunnskap og kompetanse innebærer en risiko for hjerneflukt. Høyt kvalifisert helsepersonell er etterspurt over hele verden. Det kan være en utfordring å motivere de beste helsearbeiderne til å bli igjen i sine hjemland – der det er aller størst behov for deres kompetanse. Derfor har Norge også vært pådriver for en felles internasjonal avtale om å ikke drive aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land.
Norsk datasystem har spilt en viktig rolle under covid-19
Gode, moderne helsetilbud stiller krav til bruk av moderne teknologi. Med Norads støtte har Universitetet i Oslo utviklet et revolusjonerende datasystem for helseinformasjon, som er i bruk i 60 utviklingsland.
Health Information Systems Programme registrerer innsatsen til helsepersonell og gir en oversikt over driften til helsestasjoner og sykehus, medisiner i hyllene og om folk blir friske. Dette er avgjørende for å prioritere riktig og sikre alle innbyggere tilgang på helsetjenester.
Under covid-19 har datasystemet fra Norge bidratt til at mange utviklingsland har respondert raskt og effektivt på pandemien – ved en systematisk registrering av smittede, syke og døde, hvor mange som får sykehusbehandling, antall respiratorer tilgjengelig, og så videre.