FN-konvensjoner
Retten til utdanning ble slått fast for første gang i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. En rekke påfølgende konvensjoner og erklæringer styrker og bekrefter denne retten.
At utdanning for alle er en menneskerett, innebærer at etnisitet, språk, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom eller annen status ikke skal være til hindre for utdanning. Ut fra et menneskerettighetsperspektiv er det hvert enkelt lands myndigheter som har ansvar for å realisere retten til utdanning.
Ut over denne etablerte retten til utdanning, har det internasjonale samfunnet satt seg målsetninger for å sikre at også de aller fattigste og sårbare får oppfylt sentrale, sosiale rettigheter. Sentralt her er FNs tusenårsmål om grunnutdanning for alle barn innen 2015, og Dakar-deklarasjonen om «Utdanning for alle».
Oversikt over FN-konvensjoner og - erklæringer om utdanning
Menneskerettighetserklæringen
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, artikkel 26, slår fast at:
- Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Grunnleggende undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
- Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De forente nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
- Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
Konvensjonen om barns rettigheter
Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle, og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjonene fremforhandlet i FN-regi. Det er også den konvensjonen som er underskrevet av flest land. Den er et av de sterkeste internasjonale instrumentene ettersom landene som har ratifisert konvensjonen, må rapportere på hvordan den følges opp hvert femte år.
En rekke artikler i konvensjonen er relevant i forhold til retten til utdanning og likebehandling av barn, men artikkel 28 og 29 dekker utdanning spesifikt.
I 2000 kom det to tillegg til barnekonvensjonen; ett om barn i krig og ett om seksuell utnyttelse av barn. Tillegget om barn i krig hevet aldersgrensen for når stater skal sette i verk tiltak for å hindre at barn tar direkte del i krigføring, fra 15 til 18 år. Det andre tillegget sier at barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk, og at stater - for å verne barn mot slik utnytting - skal sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.
- Se mer: FNs barnekonvensjon
Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Formålet med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er at FNs medlemsland skal sørge for at innbyggerne har tilgang til blant annet mat, vann, bolig, utdanning og grunnleggende helsetjenester.
Konvensjonen fastslår at myndighetene i et land plikter å gi alle gratis grunnskoleundervisning. Retten til utdanning er omtalt i artiklene 13 og 14.
Kvinnekonvensjonen
Kvinnekonvensjonen skal sikre at kvinner har de samme rettigheter som menn. Artikkel 10 i kvinnekonvensjonen fastslår at kvinner og menn skal ha lik rett til utdanning.
Konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering
I konvensjonen forplikter konvensjonspartene å forby og avskaffe enhver form for rasediskriminering og å sikre enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, likhet for loven.
Konvensjonen ramser opp en rekke rettigheter som særlig viktig, og retten til undervisning og opplæring i artikkel fem (punkt v) er én av disse.
Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
Retten til utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne er nedfelt i artikkel 24 i konvensjonen. Her heter det at staten skal sørge for at også barn med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i utdanningssystemet og sikres skolegang på lik linje med funksjonsfriske barn.
