Vi må kaste mindre og gjenbruke mer
I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. For eksempel blir en tredjedel av maten som produseres aldri spist, enten fordi matvarene gikk ut på dato før de ble solgt, eller fordi vi ikke spiste opp all den maten vi laget til middag.
I mange utviklingsland handler det i tillegg om mangel på elektrisitet og mulighet for kjølig lagring av mat. Maten råtner raskere.
Elektronisk avfall er også et økende problem. Vi bytter mobiltelfoner og PC'er omtrent like ofte som vi bytter sokker. Blant stoffene i elektroniske produkter finner vi blant annet bly, kadmium og kvikksølv. Dette er tungmetaller som både forurenser naturen og gir mennesker helseskader.
Avfall er ressurser på feil sted
Dårlig eller manglende avfallshåndtering en stor utfordring i mange av verdens land, særlig de fattigste. For avfall er egentlig ressurser som har havnet på feil sted.
Et eksempel er den enorme avfallshaugen midt i den indiske hovedstaden New Delhi. Tidligere lå den utenfor byen, men etter hvert som bygrensene har utvidet seg, har "søppeldynga" blitt en del av byen.
Gribber flyr over og speider. Løse hunder og kuer forsyner seg av organisk avfall på bakken. Og hver dag kommer både barn og voksne hit med hakker og magneter på leting etter noe de kan omsette til penger. I utrivelige og helseskadelige omgivelsene prøver de aller fattigste å finne et levebrød.
Liknende bilder kunne vært beskrevet fra en rekke storbyer i Asia og Afrika.
Hvorfor bry seg om kildesortering?
Slike enorme hauger med avfall tar opp plass og forurenser med en rekke miljøgifter, men de inneholder også store verdier.
En av de store forskjellene mellom fattige og rike land er måten avfallet håndteres på. Med god avfallshåndtering skal det ikke være noe behov for åpne søppelfyllinger.
Det norske forskningskonsernet SINTEF samarbeider med blant annet India og Kina. De overfører teknologi og kompetanse til landene for destruering av avfall i sementovner. Samarbeidet får støtte gjennom norske bistandsmidler.
Les mer: De gjør søppel til penger i Zimbabwe
Smart bruk av avfall
Det finnes mange smarte måter å gjennomføre avfallshåndtering på en bærekraftig måte.
Varmen som genereres i sementovner kan utnyttes til å destruere farlig avfall. Energirikt søppel, som for eksempel husholdningsavfall kan brukes som brensel istedenfor kull. Restprodukter kan gå inn i sement ved betongproduksjonen.
Det er fullt mulig at verden kan være fri for åpne søppelfyllinger dersom alle land lykkes i å følge opp FNs bærekraftsmål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.
For å nå dette målet må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Og her kan vi alle enkelt bidra! Det innebærer å redusere eget forbruk, kaste mindre og gjenbruke mer. Samtidig må man være bevisst på om det man kjøper, bruker og kaster bidrar til miljøødeleggelse, forurensing og klimautslipp.
