Syria

Krigen i Syria har skapt en av de største humanitære krisene i vår tid. Konflikten truer både regional stabilitet så vel som internasjonal fred og sikkerhet, og utgjør et dystert eksempel på hvor raskt krig kan sette et samfunn flere tiår tilbake.

Fakta om Syria

Befolkning
Flagget til Syria
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Syria
År
BNI pr innbygger
Flagget til Syria
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Syria
%
HDI
Flagget til Syria
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Norge er den sjette største humanitære giveren til Syria og nabolandene, og har så langt (pr juli 2014) bidratt med 1,3 milliarder kroner i humanitær hjelp siden krigen startet i 2011. Norge har bidratt til å få fraktet kjemiske våpen ut av Syria for destruksjon. Norge deltar også i arbeidet med å finne en politisk løsning på i Syria, som er det eneste som kan få en slutt på sivilbefolkningens lidelser.

For tre år siden var Syria en trygg havn for flyktninger. Nå er det Syria selv som har utløst en av de største flyktningkatastrofene globalt siden annen verdenskrig. Etter at det syriske regimet slo brutalt ned på fredelige protester i mars 2011, har situasjonen i landet utviklet seg til en fullskala borgerkrig, med et stadig mer broket aktørbilde.  FN anslår at over 150 000 mennesker har mistet livet så langt i konflikten.

FNs nøkkeltall om den humanitære krisen per juni 2014:

  • 10,8 millioner syrere har behov for humanitær hjelp. Om lag halvparten av disse er barn.
  • 6,5 millioner mennesker er på flukt i eget land
  • mer enn2,8 millioner mennesker er registrert som flyktninger i Syrias naboland

Bildet av krigføringen på bakken er uoversiktlig og i stadig endring. Det syriske regimet, støttet av Hizbollah-militsen, kontrollerer sentrale deler av landet fra Damaskus til middelhavskysten.I nord og øst dominerer flere væpnede opposisjonsgrupper. Spennet blant gruppene er stort – fra moderate opposisjonsgrupper til ekstreme grupperinger med tilknytning til al-Qaida.

Flere av aktørene får støtte fra land og krefter som slåss om strategisk innflytelse. Deres kamp om innflytelse og makt i regionene utkjempes på syrisk territorium. Det gjør situasjonen svært komplisert.

Midt i skuddlinjen står sivilbefolkningen. Regimet hindrer konsekvent leveranser av medisinsk utstyr i opprørskontrollerte områder. Flere av partene i konflikten utfører målrettede angrep mot humanitære hjelpearbeidere, sykehus og annen sivil infrastruktur. 

Vil åpne det humanitære rommet

Krigen i Syria føres med brutalitet og uten respekt for humanitær rett og prinsipper. Det er langt igjen til de krigførende partene har gitt sivilbefolkningen den beskyttelse og de krav de har etter den internasjonale humanitærretten. Det er fremdeles daglige angrep rettet mot sivilbefolkningen, og i store områder av Syria får de rammede ikke tilgang til nødvendig humanitær bistand. Det overordnede målet for Norges humanitære politikk er å bidra til å åpne opp det humanitære rommet i Syria for å nå rammet sivilbefolkning i hele landet.

En resolusjon vedtatt i FNs sikkerhetsråd i februar 2014 skulle sikre syriske sivile tilgang på hjelp, men denne har ikke ført til store endringer på bakken. Mange mennesker befinner seg i beleirede områder der sult brukes som et våpen i krigen, og millioner av syriske sivile er avskåret fra tilgang på nødvendig hjelp.
Barna betaler den høyeste prisen for krigen i Syria. Borgerkrigen fører til mangel på mat og vaksiner, og fratar mange barn muligheten til å gå på skole.

Krigen i Syria skaper uro i hele regionen. Flyktningstrømmen ut av Syria har påført nabolandene en stor byrde og legger press på vertslandenes evne til å levere grunnleggende tjenester som utdanning, helse, vann og sanitær, både til sin egen befolkning og til flyktningene.

Norge forsøker å støtte opp om nabolandene så de kan fortsette å holde grensene åpne for dem som klarer å flykte fra Syria. Norge har særlig prioritert støtte til Libanon, som har tatt imot flest syriske flyktninger. I dag er hver fjerde innbyggere i Libanon en syrisk flyktning. .

Humanitær innsats

I 2014 har Norge bevilget 460 millioner kroner til ofrene for konflikten i Syria. Omtrent halvparten av dette bidraget vil gå til humanitære tiltak inne i Syria. Den andre halvparten vil gå til syriske flyktninger i nabolandene. Norge bruker et bredt sammensatt knippe av humanitære partnere for å levere nødhjelp til Syria og til syriske flyktninger i nabolandene.

Vi støtter både FN, det internasjonale Røde Kors og frivillige organisasjoner som arbeider inne i Syria. I flere områder det store problemer med humanitær tilgang særlig i opposisjonskontrollerte områder der FN kun i begrenset grad når fram. Frivillige organisasjoner, som kan jobbe på tvers av nasjonale grenser benyttes her.  Norge prioriterer matvareleveranser, husly, helse, utdanning og vann og sanitære tjenester i den humanitære innsatsen.

Regjeringen har uttrykt at Norge vil fortsette å trappe opp bistanden til Jordan, Libanon og Syria i tiden fremover.

Kjemiske våpen

En sentral del av oppgaven med å destruere Syrias kjemiske våpenprogram har bestått i å transportere kjemiske stridsmidler og andre substanser ut av Syria. På grunnlag av FNs sikkerhetsråds resolusjon 2118 om destruering av syriske kjemiske stridsmidler har Norge og Danmark gjennom deltakelsen i OPCW og FNs fellesoperasjon bidratt til å frakte kjemiske våpen ut av Syria for destruksjon. Norge har siden desember 2013 deltatt med et sivilt lasteskip og et fartøy for militær eskorte, samt et militært støtteelement om bord på lasteskipet MV Taiko.

OPCW rapporterte 23. juni 2014 at transporten av kjemiske stridsmidler ut av Syria er sluttført. Aldri tidligere har et lands arsenal av masseødeleggelsesvåpen blitt fjernet på en tilsvarende måte. Ved å delta i operasjonen har Norge bidratt til å forhindre at våpnene igjen brukes mot den syriske sivilbefolkningen eller faller i gale hender. Norge ga i desember 2013 også et bidrag på 18,3 millioner til OPCWs destruksjonsfond.

Utdanning i krise

Konflikten i Syria har drevet millioner av barn ut av sin normale hverdag. 1,3 millioner syriske barn er i dag flyktninger i nabolandene. Enda flere lever på flukt inne i Syria, hvor kamphandlinger og ødeleggelser har rasert store deler av det nasjonale utdanningstilbudet. UNICEF anslår at i alt 2,8 millioner barn i Syria står uten skolegang.

Ifølge Utdanningsministeriet i Syria går 35 prosent færre syriske barn og unge på skolen nå sammenlignet med før krigen. 1,9 millioner elever mellom første og 12. klasse droppet ut eller ble aldri skrevet inn i skolen for skoleåret 2012/2013.

Norge har støttet arbeidet med utdanning i Syria gjennom blant annet Redd Barna, UNICEF og Flyktninghjelpen.

Noen resultater:

  • Redd Barna rehabiliterte 39 læresteder i det nordlige Syria.
  • Nærmere 800 frivillige ble rekruttert, deriblant 650 lærere og 75 rektorer
  • Om lag 260 lærere fikk opplæring i hvordan de bør undervise, gi psykososial støtte og lære elevene om helse og hygiene i krevende og mer uformelle omgivelser. Lærerne fikk også kunnskap om hvordan barn best kan beskyttes mot utnyttelse og overgrep. I tillegg ble det lagt vekt på bruk av positiv, ikke-voldelig disiplin i skolen.
  • Pulter, stoler og tavler er kommet på plass, skolemateriell ble utviklet og pedagogiske hjelpemidler innkjøpt og distribuert.
  • Vann og sanitærfasiliteter for gutter og jenter i henhold til internasjonale standarder for utdanning i kriser kom på plass ved åtte læresteder. 
  • Etter rehabilitering av læresteder og kapasitetsbygging av lærere og ansatte i skolen, dro Redd Barna i gang en omfattende «tilbake til skolen»-kampanje. Ved slutten av 2013 hadde Redd Barna nådd rundt 14 000 barn i grunnskolealder gjennom dette prosjektet.

Utdanningsresponsen har vært krevende. Den er tidvis påvirket av en uoversiktlig og stadig endret kontekst på bakken. Tilgang til kvalifisert og motivert syrisk arbeidskraft på begge sider av grensen har vært avgjørende. Erfarne nødhjelpsarbeidere, kontinuerlig overvåking av sikkerhetssituasjonen og effektiv bruk av roligere perioder og mulighetsrom har bidratt til at forsinkelsene i implementeringen ble færre og mer kortvarige enn fryktet.   

 Utdanningsaktiviteter er også en viktig del av Flyktninghjelpens arbeid både i Syria og nabolandene Jordan, Libanon og Irak. Målet er å sikre utdanning i trygge omgivelser til flest mulig barn. Aktivitetene omfatter tilrettelegging for at syriske barn kan gå på i skoler i vertslandene, ekstraundervisning, trening av lærere i krisehåndtering, materiell støtte til elever og lærere, rehabilitering av skoler og andre tiltak.

Arbeidet gjøres av Flyktninghjelpens ansatte i samarbeid med et nettverk av partnere som omfatter FNs Høykommissær for flyktninger, UNICEF, Redd Barna, andre internasjonale organisasjoner og lokale aktører. I Syrias naboland koordineres innsatsen med nasjonale myndigheter. I 2013 nådde Flyktninghjelpens bistand ut til 40 000 syriske barn og unge i regionen, nesten halvparten av disse inne i Syria.

UNICEF har sammen med blant annet Norge sørget for at 79 000 barn, som antakelig ellers ville falt ut av skolen på grunn av konflikten i Syria, har kunnet fortsette utdanningen sin uavbrutt. 47 000 barn har fått psykososial støtte. Fordi Norge bidro med seks prosent av midlene, kan det hevdes at nesten 5000 syriske barn fikk fortsette sin utdanning og nærmere 3000 fikk psykososial oppfølging på grunn av den norske støtten.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 16.02.2015