Palestina

Norge ønsker å bidra til palestinsk statsdannelse. Institusjonsbygging står sentralt i utviklingssamarbeidet. Norge bidrar til finansiering av statsbudsjettet, gjenoppbygging av Gaza og utdanning.

Fakta om Palestina

Befolkning
Flagget til Palestina
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Palestina
År
BNI pr innbygger
Flagget til Palestina
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Palestina
%
HDI
Flagget til Palestina
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) gjort store fremskritt i oppbygging av sentrale institusjoner. Dette er viktig med tanke på en fremtidig selvstendig stat.

Myndighetene er klare til å påta seg statsansvar. Det slår VerdensbankenDet internasjonale pengefondet og FN fast.

Det er lite fremgang i fredsprosessen med Israel.

Budsjettstøtten holder statsapparatet i gang inntil det tidspunkt hvor en fredsavtale materialiserer seg.

Preget av konflikt

Den israelske okkupasjonen er et av de vanskeligste spørsmålene for palestinerne. Det foregår fortsatt utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Blokaden av Gaza har begrenset befolkningens muligheter til bevegelse. Det hindrer også økonomisk virksomhet.

Den 51 dager lange krigen sommeren 2014 har drastisk forverret situasjonen i Gaza. Krigen førte til store ødeleggelser. Boliger, skoler, næringsstruktur og annen infrastruktur ble hardt rammet. På toppen av dette kommer store menneskelige lidelser.

Over 2200 palestinere mistet livet. Minst 70 prosent var sivile, ifølge FN. Det ble registrert over 11.200 skadde. Mange er boligløse også i dag. Arbeidsledigheten er høy. Behovet er stort for gjenoppbygging av infrastrukturen.

Saktere enn forventet

Gjenoppbyggingen i Gaza går saktere enn forventet. Dette skyldes først og fremst det israelske stengningsregimet. Manglende praktiske skritt for reintegrering mellom Fatah og Hamas bidrar. I tillegg er giveres løfter fra Kairo-konferansen om penger til gjenoppbyggingen fortsatt ikke innfridd.

Israel tillater nå at endel byggematerialer importeres til Gaza. Det skjer gjennom en mekanisme initiert av FN. Det har muliggjort reparasjoner, men hittil ikke gjenoppbygging av totalskadde boliger og infrastruktur. Bygningsmaterialene som føres inn og bruken av disse kontrolleres av Israel. Koordineringen er kompleks og tidkrevende.

Mengden innsatsvarer som hittil har blitt importert til Gaza er ikke tilstrekkelig for å gjenoppbygge det som ble ødelagt under krigen. Finansiering til gjenoppbygging av boliger mangler fortsatt.

Høy arbeidsledighet

BNP i Gaza gikk ned 15 prosent i 2014. Arbeidsledigheten er på 43 prosent – sannsynligvis den høyeste i verden, ifølge Verdensbanken.

Rafah-grensen og tunellene mellom Gaza og Egypt er stengt.

Gaza er helt avhengig av at Israel i langt større grad muliggjør persontrafikk, import og eksport over grensene mellom Israel og Gaza.

Norsk utviklingssamarbeid med Palestina

De tre største innsatsområdene for Norges utviklingssamarbeid med Palestina i 2014 var budsjettstøtte, gjenoppbygging av Gaza og utdanning.

Den generelle likviditetskrisen er truende for statsbyggingen.

Den norske budsjettstøtten er under vurdering som et avgjørende bidrag til å holde dette reisverket på plass. Budsjettstøtten finansierer løpende utgifter på statsbudsjett, herunder lønninger.

Som leder av giverlandsgruppen AHLC følger Norge opp sin særskilte rolle i den internasjonale giverkoordineringen.

Budsjettstøtte

I 2014 ga Norge 269 millioner kroner i budsjettstøtte. Pengene kanaliseres gjennom Verdensbankens flergiverfond. Formålet er statsbygging og å bidra til opprettholdelse av viktige statsinstitusjoner i Palestina.

Budsjettstøtten går til finansiering av løpende utgifter på statsbudsjettet. Lønninger til PA-ansatte utgjør om lag halvparten av budsjettet. Totalt mottok PA om lag én milliard amerikanske dollar i budsjettstøtte fra ulike land.

PA hadde fremgang på enkelte områder i 2014, men tilbakegang på andre. PA gjennomførte viktige lovreformer for å tette skattehull. Men de maktet ikke å nå budsjettmålene for offentlig sektors lønnsvekst. Heller ikke for elektrisitetsutgifter til Israel eller for medisinske henvisninger.

Mindre skatteinntekter

Lovende fremgang på innsamling av skatter i Palestina i første kvartal ble senere reversert. PA endte med mindre skatteinntekter enn i 2013. Dårligst var utviklingen i fjerde kvartal. Dette kan delvis tilskrives israelske aksjoner på Vestbredden i april og mai og Gaza-krigen juni-august.

PAs økonomiske situasjon var om lag lik i 2014 som i 2013, men utviklingen på slutten av året var negativ.

PA forblir fullstendig avhengig av ekstern bistand for å opprettholde drift og grunnleggende tjenesteleveranser til befolkningen. En av hovedgrunnene er den israelske okkupasjonen. Okkupasjonen gir restriksjoner på handel, bevegelse og tilgang til palestinske landområder.

En annen sentral årsak er splittelsen mellom Gaza og Vestbredden. 40 prosent av PAs utgifter går til Gaza, men ingen inntekter kommer tilbake.

Gjenoppbygging på Gaza

Gaza-gjenoppbyggingen omfatter finansiering av en import- og kontrollmekanisme for varer. Den omfatter også humanitær støtte gjennom FN og det sivile samfunnet.

Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, NORWAC og Redd Barna har store landprogrammer i Palestina. Programmene omfatter utdanning, helse, jordbruk, rettigheter og beskyttelse. Programmene implementeres på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og i Gaza.

Samtlige organisasjoner var sentrale i early recovery-arbeidet i Gaza umiddelbart etter krigen. De finner og dekker områder som de store FN-organisasjonene ikke evner å dekke.

NORWAC sørget for sårt trengte medisiner og medisinsk utstyr til Shifa-sykehuset i Gaza under krigen. De stod også for etterbehandling av skadde etter krigen i samarbeid med store sykehus.

Flyktninghelpen har sørget for god koordinering av shelter-sektoren i Gaza etter krigen. Det har de gjort gjennom sitt lederskap i Shelter Cluster i Palestina. 

Utdanning

Norge har en betydelig rolle som bistandsyter innen utdanning og er del av et bredt internasjonalt samarbeid. Arbeidet har gitt positive resultater.

Den norske støtten til utdanning i Palestina kanaliseres gjennom en samfinansieringsavtale. Avtalen er mellom Norge, Tyskland, Irland, Belgia og Finland.

Den norske støtten har bidratt til:

  • høy skoledeltakelse i grunnutdanning

  • økning i kvalifiserte lærere

  • økt overoppsyn, monitorering og evaluering

  • en forbedring av andelen studenter som fullførte nasjonal eksaminering

Hovedutfordringene i utdanningssektoren fortsetter å være frafall av studenter fra videregående utdanning, spesielt gutter.

Okkupasjonen og blokaden av Gaza fortsetter å være en utfordring. 

I 2014 bifalt den palestinske regjeringen en strategisk plan for utdanning. Pensumsutvikling, forvaltningsreform og skolerestrukturering er prioritert.

Planen skal bidra til mer ansvarliggjøring av myndighetene. Innenfor de tre prioriterte områdene er det oppnådd gode resultater på skolerestrukturering. Men lite er oppnådd innen pensumsutvikling og forvaltningsreform.

Hovedresultatene av støtten i 2014:

  • Det er bygget og utstyrt ti nye skoler på Vestbredden

  • 20 eksisterende skoler på Vestbredden er utvidet og utstyrt

  • Vedlikeholdsarbeid er utført på 23 skoler på Vestbredden

  • 1671 skolepersonell mottok kvalifisert opplæring og sertifisering

  • I september 2014 ble en ny yrkesskole for begge kjønn åpnet

  • Rundt 70 prosent av elevene bestod den nasjonale eksamen (Tawjihieksamen). Resultatene ble analysert på nasjonalt- og distriktsnivå.

  • Utdanningsdepartementet er det første palestinske departementet som har gjennomført revisjon av sine aktiviteter. Det ble gjennomført i 2011, 2012 og 2013

  • Etter Gaza-konflikten gjennomførte Utdanningsdepartementet reparasjoner og vedlikehold på 29 skadede skoler. Pågående arbeid gjennomføres på 151 skoler. 40 skoler er under utforming og forberedelse.

Representasjonskontoret har gjennom UNDP finansiert et nytt skolebygg. Bygget vil huse en ungdomsskole for gutter i Øst-Jerusalem.

Norsk støtte til utdanningssektoren var 15 millioner kroner i 2014.

Annen støtte

 

Helse

Norge har siden 2012 støttet institusjonsbygging av et nasjonalt folkehelseinstitutt i Palestina. Prosjektet er et samarbeid mellom det norske Folkehelseinstituttet og WHO.

Et nasjonalt folkehelseinstitutt er viktig for å styrke nasjonal kunnskap og kapasitet. Det bidrar til også til å utvikle et effektivt nasjonalt folkehelsevern. Internasjonale helseforpliktelser om å sikre god folkehelse kan ble bedre fulgt opp. Folkehelseinstituttet kan også redusere spredning av infeksjonssykdommer.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

 

Norske frivillige organisasjoner

Norad støtter styrking av sivilt samfunn gjennom ti norske organisasjoner i Palestina: Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Redd Barna Norge, Atlas-alliansen, Kirkens Nødhjelp, Digni, KFUK-KFUM, Right to Play, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Kvekerhjelpen.

Til sammen mottok disse organisasjonene nær 44 millioner kroner i 2014. Organisasjonene arbeider gjennom lokale partnere for rehabilitering, fred- og forsoningsarbeid, demokratisering, rettigheter og utdanning.

Som del av Atlas-alliansen, har Norges Handikapforbund oppnådd gode resultater i sitt rehabiliteringsprogram for funksjonshemmede. Nærmere informasjon om dette prosjektet finnes i Norads resultatportal.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 23.07.2015