Haiti

Norge har bistått Haiti etter jordskjelvet som rammet landet for fem år siden.

Fakta om Haiti

Befolkning
Flagget til Haiti
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Haiti
År
BNI pr innbygger
Flagget til Haiti
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Haiti
%
HDI
Flagget til Haiti
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

12. januar 2010 ble Haiti rammet av et voldsomt jordskjelv. Mer enn 220.000 mennesker mistet livet. Over 300.000 ble skadet. Mer enn 1,5 millioner mennesker mistet hjemmene sine.

Haiti har vært et av de fattigste landene på det amerikanske kontinentet i flere tiår. Situasjonen etter jordskjelvet var både uoversiktlig og kaotisk.

Siden jordskjelvet har Norge bidratt med over 800 millioner kroner. Bidraget i 2014 var på omlag 90 millioner kroner. I tillegg har Norge bidratt til FN-styrken MINUSTAH siden 2010.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Over åtti prosent av befolkningen lever på under to dollar per dag. På landsbygda har under fem prosent tilgang til strøm.

Norsk innsats etter jordskjelv

Evalueringen av den norske innsatsen i Haiti etter jordskjelvet ble publisert i 2014. Under er de viktigste funnene og konklusjonene:

Evaluering av Norges engasjement i Haiti

Spredt norsk innsats

På tre år, fra 2010 til 2012, ga Norge over 800 millioner kroner i bistand til Haiti. Om lag en fjerdedel av midlene ble brukt til å dekke umiddelbare humanitære behov. Resten gikk til langsiktig gjenoppbygging og utvikling, med vekt på å redusere befolkningens sårbarhet i framtidige naturkatastrofer.

Pengene ble spredt på ulike tematiske områder og ulike former for bistand. Totalt støttet Norge 81 programmer som helsetiltak, provisoriske kjøkken, elektrifisering, skogplanting og demokratisering.

En stor andel av den norske støtten ble innledningsvis gitt via flergiverfondet Haiti Reconstruction Fund (HRF), et samarbeid mellom haitianske myndigheter og det internasjonale samfunnet, administrert av Verdensbanken.

Videre ble den norske støtten fordelt mellom ulike organisasjoner, FN, Verdensbanken, flergiverfond og regionale myndigheter.

Usikker effekt

Det har ikke vært mulig å konkludere på de samlede effektene av den norske innsatsen, ifølge evalueringsteamet. En av grunnene er at effektene på kort sikt ikke er godt nok dokumentert, blant annet for den humanitære innsatsen. Det fins mye dokumentasjon om de umiddelbare resultatene (outputs) av innsatsen. Men det finnes lite om hvilke effekter dette har hatt for de fattige.

Størstedelen av innsatsen har hatt som mål å bidra til gjenoppbygging og å gjøre folk bedre rustet ved framtidige katastrofer. Dette er langsiktige effekter som det er for tidlig å si noe sikkert om.

En viktig årsak til usikkerheten er, ifølge rapporten, at Norge manglet en helhetlig strategi for innsatsen basert på en grundig politisk analyse av den haitianske konteksten. Det manglet også vurderinger av alternative måter å støtte Haiti på og risikoanalyse av den valgte innsatsen

Gjorde noen gode valg

Jordskjelvet rammet spesielt hovedstaden Port-au-Prince. Dermed ble også store deler av statsadministrasjonen rammet. Det var en svært krevende og kaotisk situasjon internasjonale givere gikk inn i.

Norge får ros for at de raskt bestemte seg for å tenke langsiktig i hvordan de ga støtten. Det er ofte et problem at når den kortvarige, mest akutte fasen av en humanitær krise er over, så trekker alle givere seg ut.

Norge valgte tidlig å konsentrere norsk støtte til Départementet du Sud, et geografisk område sør i landet. Et annet valg de får skryt for i evalueringsrapporten. Mange internasjonale givere opererte i hovedstaden. Det var behov for givere som kunne støtte prosjekter også utenfor hovedstaden.

I dette området la Norge mye vekt på støtte til miljø og bærekraftig energi, samt helse.

Lærdommer

Norge ble ifølge evalueringsteamet ansett som en fleksibel giver. Evalueringen trakk fram at Norge var en giver som kunne ta raske beslutninger. Det er et godt trekk ved Norge som giverland, fremholder evalueringsteamet. De anbefaler Norge å finne bedre måter å kombinere fleksibilitet med bedre struktur og strategi på.

Evalueringsteamet har også vurdert hvorvidt den norske innsatsen har bidratt til håndfaste forbedringer for Haitis fattigste. I rapporten blir Norge kritisert for at mange av prosjektene ikke har vært direkte målrettet mot denne målgruppen.

Norsk utviklingssamarbeid med Haiti

 

Helse

Norge har støttet Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) siden oppstarten. Bidraget i 2014-2016 er på 1,7 milliarder kroner. Fondet har støttet Haiti siden 2001. Totalt er støtten på USD 295 millioner (71 prosent til hiv, 12 prosent til tuberkulose og 17 prosent til malaria).

Resultater:

  • 60.000 er under aktiv ARV-behandling
  • 48.400 tuberkulosetilfeller har blitt diagnostisert og behandlet
  • 3.400.000 malariatilfeller har blitt behandlet

Resultatene oppdateres to ganger i året

Norge støtter også arbeidet til den kubanske helsebrigaden i Haiti. Cuba har gitt medisinsk bistand til Haiti siden 1998. De kubanske legene gir effektiv hjelp, særlig i bekjempelsen av kolera. Den viktigste målgruppen er fattige haitianere på landsbygda. 

Frivillige organisasjoner

Norad støtter noen norske frivillige organisasjoner som har lokale partnere i Haiti. I 2015 er støtten på 6,6 millioner kroner. Støtten går til utdanning, kvinner og barns rettigheter, demokratiutvikling, helse/hiv/aids samt naturressursforvaltning og klima/miljø. De norske aktørene er Kirkens Nødhjelp, Stiftelsen Prosjekt Haiti og Digni.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 24.08.2015