Brasil

Økonomisk krise og politisk handlingslammelse truer nå flere av de sosiale og økonomiske fremskrittene Brasil har gjort det siste tiåret.

Fakta om Brasil

Befolkning
Flagget til Brasil
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Brasil
År
BNI pr innbygger
Flagget til Brasil
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Brasil
%
HDI
Flagget til Brasil
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Brasil er verdens femte største land målt i både areal og folketall, og åttende største økonomi. En lengre periode med imponerende vekst og fattigdomsbekjempelse har gått over i økonomisk tilbakegang og store politiske utfordringer.

Brasil har hatt en nedgang i bruttonasjonalprodukt på cirka fire prosent i 2015. Arbeidsledigheten har nærmest doblet seg siden starten av krisen. Ved utgangen av 2015 lå den på omtrent ni prosent.

Skatteinntektene er betydelig redusert, og statsgjelden vokser raskt. Inflasjonen i Brasil har økt jevnt, men den var noe lavere i 2016.

Økonomisk krise og politisk handlingslammelse truer nå flere av de sosiale og økonomiske fremskrittene Brasil har gjort det siste tiåret.

Landet har store budsjettunderskudd og en kraftig økning i utgifter til betjening av gjeld. Underskuddet vil måtte dekkes inn gjennom innstramminger i offentlig forbruk. Viktige sosiale programmer og velferdstjenester kan bli rammet i tiden fremover. Politisk er landet polarisert og regjeringen har store vanskeligheter med å få saker vedtatt i Kongressen.

Korrupsjonsavsløringer

2015 var preget av en omfattende korrupsjonssak rundt det statlige oljeselskapet Petrobrás. Mange sentrale politikere og næringslivsledere var innblandet. Daværende president Dilma Rousseff, som har vært selskapets styreleder, ble avsatt i riksrett.

Rousseff ble anklaget for å ha finansiert valgkampen sin med ulovlige midler og for å ha dekket over regjeringens budsjettproblemer i statsbudsjettet. Visepresident Michel Temer overtok makten i august 2016. Han skal sitte ut Rousseffs periode.

Avsløringene vitner om en utbredt korrupsjonskultur i politikken og i næringslivet. Folks tillit til politikerne er lav. Samtidig har viktige samfunnsinstitusjoner, og da særlig rettsapparatet, vist at de fungerer under krisen. Skyldige politikere og næringslivsledere rettsforfølges og dømmes. Opprullingen har vært et viktig oppgjør med straffefriheten som eliten i stor grad har hatt.

Urfolks rettigheter

Forbedringen av urfolksrettigheter, som startet med Brasils progressive grunnlov fra 1988, har stagnert. De siste ti årene har utviklingen på dette feltet så godt som stanset. Brasil har fortsatt en progressiv tilnærming til urfolksrettigheter internasjonalt. På hjemmebane er derimot urfolks rettigheter under sterkt press.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Brasil

Kjernen for utviklingssamarbeidet mellom Norge og Brasil er naturressursforvaltning, klima og miljø.

Klima- og skoginitiativet

Før dekket regnskogen omtrent 13 prosent av jordens overflate. Nå er bare rundt halvparten igjen. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende 40 prosent av Norges areal. Mye av skogen som er igjen, er i dårlig stand.

Brasil har gjennom målrettede tiltak lykkes med å oppnå en massiv reduksjon i avskogingen. Under klimatoppmøtet i København 2009 lanserte Brasil et mål om 80 prosent reduksjon i avskogingen i Amazonas innen 2020, sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 1996-2005.  Brasils nye regjering og miljøvernminister José Sarney Filho har gjentatt målsetningen i en rekke fora.

Så langt har Brasil redusert avskogingen med over 70 prosent sammenliknet med dette nivået. Brasils resultater er antagelig det største enkeltstående klimatiltaket i verden de seneste årene.

De siste årene har imidlertid avskogingstallene flatet ut, og Brasil har ikke greid å redusere avskogingen ytterligere fra rundt 4000-6000 kvm2 i året.

Før jul publiserte Brasil de siste uoffisielle avskogingstallene fra Brasil for 2016. De viser en betydelig økning i avskoging fra fjoråret, og det estimeres at avskogingen for 2016 er på nærmere 8000 km2. Hvis tallene viser seg å stemme, er dette det høyeste avskogingstallet siden 2008.

Avskogingen i Amazonas har vært fulgt nøye fra norsk side de siste årene. Utbetalinger i skogsamarbeidet er knyttet til resultater. I 2014 ble det utbetalt 1,17 milliarder kroner til Brasil. For 2015 betalte Norge rundt 800.000 millioner kroner.

Regnskogen i Amazonas:

  • Strekker seg over ni land
  • Dekker et område på nesten syv millioner kvadratkilometer, mer enn 20 ganger Norges areal
  • 60 prosent av Amazonas-regnskogen ligger i Brasil 
  • Landet har 30 prosent av jordens gjenværende regnskog
  • Det bor i underkant av 25 millioner mennesker i den brasilianske delen av Amazonas
  • Amazonas er hjem for et stort antall urfolksgrupper.

Regnskogen har også store deler av jordas dyre- og plantemangfold:

  • Minst 40.000 plantearter
  • 427 pattedyrarter
  • 1300 fuglearter
  • 378 arter av reptiler som slanger og firfisler
  • Mer enn 400 ulike frosker og padder
  • Rundt 3000 ulike fiskeslag

Amazonasfondet

I 2008 ble Amazonasfondet opprettet som en mekanisme for å stoppe avskogingen. Fondet er åpent for bidrag fra nasjoner, privatpersoner og næringsaktører. Utbetalingen til Amazonasfondet baseres på avskogingstallene for Amazonas.

Amazonasfondet administreres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Fondsstyret består av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas. Ulike departementer og det sivile samfunn (miljø, urfolk, industri, landbruksarbeidere, etc.) er også medlemmer i styret.

Giverne arbeider i hovedsak overordnet, basert på høy grad av mottakeransvar. Det vil si at Norges rolle er avgrenset til å bestemme årlige tildelinger og følge opp at inngått giveravtale blir overholdt. I tillegg til Norge, er Tyskland et viktig giverland.

Norge prøver å påvirke landets institusjoner til å arbeide mest mulig målrettet og effektivt. Dette skjer via formelle og uformelle møter.

Urfolk, miljø og bærekraftig utvikling

Formålet med Norges støtte til urfolk er å styrke menneskerettighetene, bekjempe fattigdom, utvikle et godt styresett, fremme politisk, sosial og økonomisk inkludering, bevare miljøet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene.

I 2016 fordelte det norske Urfolksprogrammet 15,3 millioner kroner på 11 samarbeidsorganisasjoner i Brasil. Tre av prosjektene er styrt av urfolksorganisasjoner og åtte av prosjektene er styrt av organisasjoner som jobber på vegne av urfolk. Gjennom partnerorganisasjonene er omtrent 80 urfolk direkte involverte i programmet. Støtten har styrket urfolksorganisasjonenes politiske kapasitet.

Dette er noen av resultatene fra 2015:

  • 1931 urfolksledere gjennomgikk kapasitetsbygging, hvorav 35 prosent var kvinner
  • Partnerorganisasjonene hadde direkte og indirekte påvirkning på 36 landrettighetsprosesser. Disse omfattet forbedret juridisk status for over 4,8 millioner hektar
  • Det ble satt i gang 32 nye initiativ for bærekraftig utvikling
  • Det ble utviklet eller styrket 16 mekanismer for bedre kommunikasjon om urfolksspørsmål
  • 13 kvinnegrupper ble etablert og styrket med direkte støtte fra Urfolksprogrammet
  • 27 initiativ med fokus på viktige spørsmål for urfolkskvinner ble støttet
  • 6 av 13 partnerorganisasjoner deltok aktivt på klimatoppmøtet i Paris
  • Flere publikasjoner og dokumentarer er produsert innenfor temaet klimaendringer
  • Flere partnerorganisasjoner arbeider aktivt med innspill til Brasils nasjonale plan for klimatilpasning
  • Flere partnerorganisasjoner arbeider med systematisering av informasjon om klimaforandringer og tilpasningstiltak

I 2015 ble ambassadens kontakt med den nasjonale urfolksorganisasjonen FUNAI utvidet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å planlegge en brasiliansk delegasjon til Norge i andre halvdel av 2016.  Norges kontakt med Brasil om urfolksproblematikk har også økt. Det samme har kontakten med andre ambassader og EUs delegasjon. Generelt var 2016 et turbulent år i brasiliansk politikk, som også påvirket ambassadens dialog med FUNAI. Et planlagt besøk av en brasiliansk delegasjon fra FUNAI til Norge i andre halvdel av 2016 ble derfor utsatt.

Fred, forsoning og demokrati

I 2016 har ambassaden videreført prosjektene med tenketanken Instituto Igarapé og Global South Centre for Mediation (GSUM) ved det katolske universitetet i Rio. Brasilianske myndigheter konsulterer disse institusjonene jevnlig.

Støtten til Igarapé og GSUM har bidratt til økt kompetanse om konfliktløsning og mer oppmerksomhet om Brasils rolle internasjonalt. Støtten har også styrket organisasjonens internasjonale nettverk.

På samme måte som i 2015, har GSUM også i 2016 drevet opplæring av brasilianske diplomater i internasjonal mekling. Kurset er innlemmet i ordinært pensum for fremtidige diplomater ved brasiliansk UDs diplomatskole Rio Branco Institute.

Med norsk støtte har GSUM utviklet et meklingsprogram for aktører fra fremvoksende økonomier og land i sør. Gjennom et Fellowship-program og deltakelse på den andre «Vinterskolen i internasjonal mekling» har også studenter fra hele verden, samt ledende brasilianske diplomater, fått opplæring i freds- og forsoningsarbeid.   

Brasils regjering planlegger å lage en nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Arbeidet anses som et resultat av blant andre Igarapés virksomhet.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

Frivillige organisasjoner

Regnskogfondet jobber med å styrke urfolks rettigheter i Brasil. Programmet har et mål om å ivareta 1,2 millioner kvadratkilometer regnskog i sju utvalgte regioner. Dette området er bebodd av 385 ulike urfolksgrupper.

Selv om ambassaden driver sitt eget urfolksprogram, utveksler Regnskogsfondet og ambassaden informasjon. I tillegg er det tidvis samarbeid om aktiviteter.   

Publisert 11.06.2014
Sist oppdatert 26.01.2017