Brasil

Bevaring av regnskogen gjennom støtte til Amazonasfondet står sentralt i Norges utviklingssamarbeid med Brasil. Amazonasfondet fikk utbetalt 780 millioner kroner fra Norge i 2014.

Fakta om Brasil

Befolkning
Flagget til Brasil
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Brasil
År
BNI pr innbygger
Flagget til Brasil
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Brasil
%
HDI
Flagget til Brasil
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Et viktig satsingsområde for norsk bistand har de senere årene vært regnskogbevaring. Norge lovet Brasil inntil én milliard amerikanske dollar innen utgangen av 2015. Forutsetningen var at landet kunne vise til fortsatt reduksjon i avskogingen.

Avtalen med Brasil er del av det internasjonale arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (UN-REDD).

Norfund solgte seg ut av vannkraftinvesteringer for nærmere 180 millioner kroner i Brasil i 2014. Derfor fremstår den totale bistanden til Brasil som mindre enn Norges utbetaling til Amazonasfondet.

Store forskjeller

Brasil er i dag verdens sjuende største økonomi.

I 2014 opplevde landet en vekst i økonomien på beskjedne 0,1 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer en nedgang på én prosent i 2015.

Cirka 30 millioner mennesker har kommet ut av fattigdom de siste årene.

Bevisst fordelingspolitikk og økonomisk oppgang har bidratt til dette.

Det er fremdeles store forskjeller i Brasil. Fortsatt sosial og økonomisk utjevning er nødvendig. Stagnasjonen i økonomien kan imidlertid få negative konsekvenser.

Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet ble i oktober 2014 gjenvalgt som president etter en meget tøff og spennende valgkamp. 2014 var preget av valgkamp, VM i fotball og turbulens både politisk og økonomisk. 

Den omfattende korrupsjonskulturen får stadig større oppmerksomhet.

Det siste årets korrupsjonsavsløringer rammet Petrobras, den største bedriften i Brasil. Det bidro til store negative konsekvenser for den brasilianske økonomien. Verdien av Petrobras’ aksjer falt fra om lag 50 amerikanske dollar i 2009 til et nivå rundt ti dollar i 2014.

Rettigheter

Videre økonomisk utvikling er i hovedsak avhengig av infrastrukturutbygging og utvinning av naturressurser.

Urfolksrettigheter er derfor særlig utsatt. 

Menneskerettigheter er likevel godt forankret både i grunnloven og i lovverket forøvrig. Den omfatter rase, urfolk og kvinner.

Brasil har etablert offentlige institusjoner som skal ivareta ulike gruppers rettigheter. Det er registrert økende politisk motstand mot implementering av urfolks rettigheter.

Grenseoppmåling av urfolksterritorier og regulering av konsultasjonsprosesser er stoppet opp. Det er lagt fram en rekke lovforslag om å flytte myndigheten til å måle opp områder fra regjeringen til kongressen.

Interessegruppen for de store farmerne har hatt fremgang de senere år.

Kvinners deltakelse i bredden av økonomisk og politisk liv er satt på dagsorden. Det er flere kvinner i formelt arbeidsliv og med høyere utdanning. Kvinner besitter også stadig flere ledende stillinger. Men det er fortsatt langt igjen.

Kun fem av 39 ministre i nåværende regjering er kvinner og tre av disse er juniorministre. I kongressen er 10,6 prosent av representantene kvinner.

Den afro-brasilianske befolkningen i Brasil er på 52 prosent. Denne delen av befolkningen er kun representert med to stykker i regjeringen. 20,5 prosent av kongressens medlemmer er fra den afro-brasilianske befolkningen. 

Korrupsjon

Korrupsjon er utbredt. I de senere årene har det vært en rekke storskala korrupsjonssaker.

Rettsaken knyttet til den største politiske korrupsjonssaken i Brasils historie er avsluttet. Flere politikere og sentrale personer i president Lulas første regjering har vært involvert. De dømte er fengslet. Dette regnes som en seier i et samfunn der politikere vanligvis går fri.

I 2014 begynte etterforskning og rettssaker mot involverte i korrupsjonssaken knyttet til Petrobras. Det gjenstår mye før hele prosessen er gjennomført. Ansatte i Petrobras var involvert. I tillegg var ledere i store entreprenør-/industriselskaper og 47 politikere (senatorer og delegater) involvert.

I demonstrasjonene som har foregått jevnlig, er kampen mot korrupsjon et tilbakevendende tema.

Brasil har tatt en rekke nye grep når det gjelder lovgivning og kapasitet til å rettsforfølge korrupsjonssaker.

Det er en utarbeidet flere nye lover de siste årene. En lov om bestikkelse ble vedtatt i 2011. Lov om hvitvasking kom i 2012. I 2013 kom en ny antikorrupsjonslov på plass. Loven om tilgang til offentlig informasjon ble vedtatt i 2012. Den har ført til noe større åpenhet om bruk av offentlige midler.

Brasil er også en av initiativtakerne til Open Government Partnership. Samarbeidet skal sikre konkrete forpliktelser fra regjeringer til å fremme åpenhet og bekjempe korrupsjon.

Norsk utviklingssamarbeid med Brasil

Norge har et omfattende samarbeid med Brasil om klima og miljø. Hovedområdet for utviklingssamarbeidet er knyttet til målet om å støtte naturressursforvaltning, klima og miljø.

Bevaring av regnskogen gjennom støtte til Amazonasfondet står sentralt.

Et annet viktig innsatsområde er knyttet til målet om å støtte styresett og menneskerettigheter. Urfolksprogrammet har vært en viktig del av norsk utviklingssamarbeid i Brasil i 30 år.

Et langsiktig og metodisk arbeid er utviklet med sikte på å styrke urfolks politiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Amazonas

Før dekket regnskogen omtrent 13 prosent av jordens overflate. Nå er bare rundt halvparten igjen. Mye av denne skogen i dårlig stand.

Globalt forsvinner regnskog tilsvarende 40 prosent av Norges areal hvert år.

Avskoging i Amazonas har vært fulgt nøye fra norsk side de siste årene. Utbetalinger i skogsamarbeidet er knyttet til resultater.

De endelige avskogingstallene for Brasil i 2012 viser at det ble avskoget 4571 km2.

Dette innebærer en reduksjon på 76,6 prosent sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 1996-2005.

I 2013 økte avskogingen med 29 prosent. Den ble redusert med 18 prosent fra 2013 til 2014. Brasil har satt seg som mål å redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020.

Regnskogen i Amazonas:

  • strekker seg over ni land

  • dekker et område på nesten syv millioner kvadratkilometer, mer enn 20 ganger Norges areal

  • 60 prosent av Amazonas-regnskogen ligger i Brasil

  • Landet har 30 prosent av jordens gjenværende regnskog

  • Det bor i underkant av 25 millioner mennesker i den brasilianske delen av Amazonas

  • Amazonas er hjem for et stort antall urfolksgrupper.

Regnskogen har også store deler av jordas dyre- og plantemangfold:

  • Minst 40.000 plantearter

  • 427 pattedyrarter

  • 1300 fuglearter

  • 378 arter av reptiler som slanger og firfisler

  • Mer enn 400 ulike frosker og padder

  • Rundt 3000 ulike fiskeslag

Amazonasfondet

I 2008 ble Amazonasfondet opprettet som en mekanisme for å bidra til å stoppe den voldsomme avskogingen. Fondet er åpent for bidrag fra nasjoner, privatpersoner og næringsaktører. Utbetalingen til Amazonasfondet baseres på avskogingstallene for Amazonas.

Amazonasfondet administreres av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Fondsstyret består av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas. Ulike departementer og det sivile samfunn (miljø, urfolk, industri, landbruksarbeidere, etc.) er også medlemmer i styret.

Giverne har en tilbaketrukket rolle. De arbeider i hovedsak overordnet, basert på høy grad av mottakeransvar. Det vil si at Norges rolle er avgrenset til å bestemme årlige tildelinger og følge opp at inngått giveravtale blir overholdt.

Norge prøver å påvirke landets institusjoner til å arbeide mest mulig målrettet og effektivt. Dette skjer via formelle og uformelle møter.

Urfolks rettigheter

Urfolksprogrammet har vært en viktig del av norsk utviklingssamarbeid i Brasil siden 1983. I 2014 ble programmet støttet med 26,6 millioner kroner.

Noen aktiviteter og resultater av arbeidet i 2014:

  • Norge har støttet organisasjonen Iepé. I samarbeid med waiãpi-indianerne har de utarbeidet en manual for konsultasjonsprosesser. Denne har de har presentert for myndighetene. Dette er et forsøk på å legge premissene for hvordan konsultasjoner mellom myndigheter og urfolk kan skje. Slik kan de få fortgang i lokale og regionale prosesser.

  • Flere urfolksorganisasjoner har styrket evnen til å mobilisere medlemmer. Både Federação das Organizações Indígenas do Rio Negro (FOIRN) og Conselho Indígena de Roraima (CIR) har styrket lokale, små kontorer gjennom enkel infrastruktur. Dette har muliggjort spredning av informasjon. Det har også økt innspill og bidrag om konkrete utviklingstiltak og politiske spørsmål.

  • Markeringen av den norske 30-årige støtten til urfolk fortsatte. En utendørs fotoutstilling ble satt opp i São Paulo, Belém og Manaus. Mer enn 60.000 mennesker besøkte utstillingen. Dette synliggjorde urfolkenes kamp og seire de seneste 30 årene. Det informerte også om dagens situasjon.

  • Urfolk er også en prioritet for mange av ambassadens partnerorganisasjoner. Instituto Socioambiental (ISA) har Brasils fremste online-referanse på urfolk tilgjengelig på portugisisk, engelsk og spansk. De oppgraderte sin webside til over 770.000 sider. ISA hadde mer enn 5 millioner treff på nettsiden per år.

  • Organisasjonen IPAM er et forskningsinstitutt med fokus på Amazonas-regionen. De ferdigstilte sin virtuelle plattform Somai. Dette er en internettløsning som samler informasjon om klimaforandringers effekt på urfolksterritorier. Plattformen er utgangspunkt for en rekke forskningsprosjekter og for å spre informasjon til allmennheten. IPAM fikk støtte fra den norske ambassaden i Brasilia til å delta på klimaforhandlingene i Peru. Der ble også Somai presentert.

  • Likestilling har lenge vært et vanskelig tema i samarbeidet med urfolksorganisasjoner. I 2014 styrket ambassaden sitt arbeid med likestilling ved å inngå en avtale med UN Women. Avtalen skal styrke urfolkskvinners deltakelse i internasjonale fora for urfolkskvinner.

  • Partnerorganisasjonen Instituto Catitu bidro for til å formulere en arbeidsplan for å styrke Xingu-urfolkskvinnenes embryo til organisasjon - Yamurikumã. Arbeidsplanen skal implementeres i 2015-2016.

Støtten til urfolk er basert på menneskerettighetene. Den er knyttet til målene om fattigdomsbekjempelse, utvikling av godt styresett, politisk og sosial og økonomisk inkludering samt bevaring av miljø og bærekraftig bruk av ressurser.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

 

Frivillige organisasjoner

Brasil er blant Norges største mottakere av bistand på grunn av den store satsingen på klima og skog. Norad støtter også en rekke brasilianske organisasjoner gjennom norske eller internasjonale partnere.

Til sammen er denne støtten på om lag 60 millioner kroner. De største mottakerne er Regnskogsfondet, brasilianske IPAM og Fundacion Solidaridad Latinoamericana.

World Resources Institutes (WRI) sin brasilianske partner ICV har tatt i bruk et verktøy for å analysere statlig forvaltning av et skogfond i delstatene Pará og Mato Grosso. Ni millioner amerikanske dollar hadde blitt misligholdt. En domstol beordret pengene tilbakeført til delstatenes miljødirektorat. En spesialkommisjon ble nedsatt for å forbedre gjennomsiktigheten i skogfondet.

Regnskogfondet

Regnskogfondet er blant Norges viktigste samarbeidsorganisasjoner når det kommer til urfolks rettigheter i Amazonas. Organisasjonens arbeid tar utgangspunkt i den egeninteressen menneskene som lever i regnskogen har i å bevare skogen.

Regnskogsfondet bistår med rettighetsopplæring og advokatbistand. De bidrar til utvikling av alternative inntektsveier. I tillegg bistår organisasjonen med utdanning og skogovervåking. Dette hjelper lokalsamfunnene i kampen for å bevare regnskogen. Den norske organisasjonen samarbeider med over 70 miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i 11 regnskogsland.

Regnskogfondets arbeid i Brasil gjennom en årrekke har blant annet bidratt til: 

  • Å lage modeller for hvordan folk kan få økonomisk utbytte av regnskogen uten at den ødelegges

  • At store sammenhengende skogområder beskyttes mer effektivt

  • At urfolks rettigheter og beskyttelse av Amazonas blir tatt seriøst når nye nasjonale lovforslag fremmes

  • At urfolk bedre forstår deres viktige rolle som beskyttere av skog og fortsetter å forvalte deres territorier i tråd med bærekraftige og kulturelle verdier

  • Å styrke urfolks organisering og kapasitet til å fremme sine rettigheter

  • At sivilsamfunnets bekymringer blir hørt i implementeringen av Amazonasfondet og fremmer at hensyn til urfolk og må tas hensyn til av finansieringsinstitusjoner
Publisert 11.06.2014
Sist oppdatert 21.07.2015