Pakistan

Pakistan er verdens nest største muslimske land etter folketall, og var et av de første hovedsamarbeidslandene for norsk bistand.

Fakta om Pakistan

Befolkning
Flagget til Pakistan
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Pakistan
År
BNI pr innbygger
Flagget til Pakistan
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Pakistan
%
HDI
Flagget til Pakistan
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Norsk bistand til Pakistan startet på slutten av 1960-tallet, og landet ble kort tid etter et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Fra 1947 besto landet av to deler: Vest-Pakistan og Øst-Pakistan (nå Bangladesh). I 1971 førte krav fra Øst-Pakistan om løsrivelse til en borgerkrig med store humanitære omkostninger for sivilbefolkningen. Etter at India gikk inn på Øst-Pakistans side endte krigen med at Bangladesh ble etablert som egen stat. Norge stoppet bistanden til Pakistan mens krigen pågikk, og startet den opp igjen i 1973.

Kunstgjødsel og telekom-utstyr

85 prosent av norsk bistand i årene 1969-1984 var varebistand. Varebistand innebærer at giverlandet betaler kostnadene for varer som mottagerlandet kjøper. Kunstgjødsel fra Norsk Hydro utgjorde hoveddelen av varene Pakistan fikk. Norske bedrifter leverte imidlertid også moderne telekommunikasjonsutstyr til Pakistan som en del av varebistanden. Det ble levert radiolinker som ga bedre telefonsamband internt i Pakistan, mobilt kommunikasjonsutstyr for sivile myndigheter og annet utstyr for telekommunikasjon.

Varebistand var en enkel måte å gi bistand på, som ikke krevde oppbygging av et omfattende administrativt apparat.

Omstridt bistand og kald krig

Pakistan var fra uavhengigheten i 1947 et folkevalgt demokrati. Landet har imidlertid opplevd en rekke militærkupp og perioder med militærstyre. I 1977 tok general Zia ul-Haq makten i et kupp. Statsminister Zulfikar Ali Bhutto ble satt i fengsel og senere dømt til døden og hengt. Zias styre, som varte fram til han selv omkom i en flyulykke i 1988, ble kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene. Det ble i Norge tatt til orde for å stoppe eller redusere bistanden, men Willoch-regjeringen valgte å videreføre den.

Pakistan hadde en viktig strategisk rolle under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, i kraft å være alliert med USA. Pakistans internasjonale betydning ble ytterligere forsterket etter Sovjetunionens innmarsj i Pakistans naboland Afghanistan i 1979. Ifølge bistandshistorikere var Pakistans vestlige orientering en viktig årsak til at Norge opprettholdt bistanden. Det spilte også en rolle for videreføringen av norsk bistand at Pakistan hadde tatt på seg en stor humanitær byrde ved å ta imot flere millioner afghanere som flyktet fra krigen i hjemlandet.

Veksten i bistanden til Pakistan stoppet opp på midten av 1980-tallet og landet var fra 1995 ikke lenger et hovedsamarbeidsland.

Sivilt og militært styre og terror

Benazir Bhutto, datter av Zulfikar Ali Bhutto, ble statsminister etter valget i 1988. Det innledet en periode med demokratiske valg og sivile ledere, som varte til 1999, da general Pervez Musharraf tok makten. I 2001 gikk fikk Pakistan igjen en viktig strategisk rolle, da USA angrep Taliban-regimet i Afghanistan som svar på terroraksjonen mot Word Trade Center i New York samme år. Musharraf valgte USAs side, på tross av at Taliban lenge hadde vært Pakistans nære allierte. Pakistan beholdt dermed den viktige støtten fra USA.

Musharraf overførte formelt makten tilbake til sivile folkevalgte i 2002, men satt som president fram til 2008. Etter Musharrafs avgang ble landet ledet av sivile politikere. Takket være økonomisk vekst ble Pakistan et mellominntektsland i 2008. Andelen som lever under fattigdomsgrensen fastsatt av landets egne myndigheter falt fra 52 prosent i 2004 til 30 prosent i 2013.

Nødhjelp etter naturkatastrofer

På 2000-tallet ga Norge nødhjelp til ofrene for to humanitære katastrofer som rammet landet. I 2005 ble mer enn 79 000 mennesker drept i et jordskjelv med senter i pakistansk Kashmir. Mange flere ble husløse. Også nabolandene ble berørt av skjelvet. Norge ga omfattende nødhjelp etter skjelvet, og var en av de største internasjonale giverne. Hovedinnsatsen i nødhjelpsarbeidet var det pakistanske myndigheter, særlig militæret, som sto for.

Fem år seinere, i 2010, ble Pakistan på nytt rammet av en naturkatastrofe. Flom i elva Indus ødela hus, veier og jordbruksland i hele Indusdalen. 20 millioner mennesker ble rammet. Norge ga omfattende nødhjelp til flomofrene. Både i 2005 og 2010 var samlet norsk bistand til Pakistan på over en halv milliard kroner.

Bistand mot radikalisering

Norsk bistand etter 2000 var i tillegg til nødhjelp også særlig knyttet til godt styresett, likestilling og konfliktløsing. Norge har siden 2015 støttet arbeidet til FNs utviklingsprogram (UNDP) i provinsen Khyber Pakhtunkhwa (tidligere North-West Frontier Province). Målet med arbeidet er å unngå at ungdom slutter seg til radikale grupper.

Provinsen Khyber Pakhtunkhwa grenser til de føderalt administrerte stammeområdene, der militante grupper kjent som pakistansk Taliban har vært aktive siden 2002. UNDP har bidratt til å etablere sosiale møteplasser for ungdom og yrkesutdanning i flere lokalsamfunn. Kulturfestivaler inngår også i prosjektet. Mange tusen ungdommer har deltatt på sports- og fritidsaktiviteter, og en rekke lokale organisasjoner er etablert. UNDP ønsker å utvikle modeller som pakistanske myndigheter kan bruke i større skala. Det blir også gjennomført forskning på hva som utløser voldelige konflikter hos ungdom.

Styrker kvinners rettigheter

Pakistan skårer dårlig på FNs indeks Gender Inequality Index som måler ulikhet mellom kjønnene. Norge har siden 2012 støttet FNs kvinneorganisasjon UN Women, som arbeider for å styrke kvinners økonomiske situasjon i landet. UN Women har arbeidet for å bedre vilkårene for kvinner som arbeider hjemmefra. Det kan dreie seg om kvinner som syr klær, vever, driver enkel vareproduksjon eller som er for eksempel regnskapsførere. Kvinnene utgjør en stor andel av den uformelle sektoren, og kan mangle rettigheter som andre arbeidstagere har. FN-organisasjonens arbeid har gitt bistand til yrkesopplæring eller annen hjelp til mange tusen kvinner. Arbeidet omfatter også støtte til sterkere lovbeskyttelse på provinsnivå.

Vold, seksuelle overgrep og kidnappinger rammer mange kvinner, og svært få av gjerningspersonene blir dømt. Punjab er Pakistans mest folkerike provins. Den lovgivende forsamlingen i provinsen vedtok i 2016 en lov som blant annet skal beskytte mot vold og trusler i nære relasjoner. UN Women var involvert i hvordan loven ble formulert. Loven inneholder retningslinjer for hvordan brudd på loven skal forfølges i rettsapparatet og hvordan ofre for overgrep skal beskyttes. Den regnes som et viktig skritt for å bekjempe vold og overgrep mot kvinner.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017