Myanmar

Myanmar befinner seg nå i den urolige overgangsfasen mellom autoritært styre og demokrati.

Fakta om Myanmar

Befolkning
Flagget til Myanmar
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Myanmar
År
BNI pr innbygger
Flagget til Myanmar
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Myanmar
%
HDI
Flagget til Myanmar
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

I november i 2015 ble det avholdt valg i Myanmar. Valget ble en brakseier for Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD), som fikk i underkant av 80 prosent av representantene som var på valg. NDLs inntog i regjeringslokalene var en milepæl i landets demokratiske utvikling.

Både det sittende regjeringspartiet USDP (Union Solidarity and Development Party) og partiene som representerer etniske minoriteter gjorde det langt dårligere enn forventet. Valget ble feiret som et viktig skritt videre i landets demokratiske reformprosess.

Overgangsfase til demokrati

Myanmar befinner seg nå i den urolige overgangsfasen mellom autoritært styre og demokrati. Militæret beholder mye av sin innflytelse. Grunnloven sikrer dem 25 prosent av plassene i parlamentet og hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president. Hun er utenriksminister, minister ved president U Htin Kyaws kontor og State Counsellor med utstrakte fullmakter.

Samtidig med at Myanmar demokratiseres, pågår det flere konflikter i landet. Siden uavhengigheten i 1947 har væpnede konflikter preget Myanmars historie.

Konfliktene har primært stått mellom militæret og ulike væpnede etniske grupper i grenseområdene. De etniske gruppene utgjør omtrent 30 prosent av befolkningen i landet. Konfliktene skyldes uenighet om hvordan Myanmar skal styres, hvor sentralisert landet skal være, kontroll over landets naturresurser, samt etniske gruppers følelse av at deres språk og kultur ikke respekteres

Etter flere år med forhandlinger mellom regjeringen og de etniske gruppene, ble det i oktober 2015 undertegnet en nasjonal våpenhvileavtale (NCA). Selv om flere grupper ikke ville skrive under, utgjør avtalen likevel et rammeverk for den videre prosessen

Religiøse motsetninger

I den svært fattige delstaten Rakhine har det i mange år har vært utfordringer knyttet til forholdet mellom den buddhistiske majoriteten i delstaten og den muslimske rohingyabefolkningen, samt diskriminerende politikk overfor sistnevnte.

Etter omfattende voldelige sammenstøt i 2012 lever mange rohingyaer i leirer for internt fordrevne, og med svært begrenset bevegelsesfrihet. NLD-regjeringen har oppnevnt en kommisjon ledet av Kofi Annan som i løpet av 2017 skal komme med anbefalinger til hvordan myndighetene kan løse utfordringene i delstaten.

I oktober 2016 ble flere grensepolitistasjoner i Nord-Rakhine angrepet, trolig av rohingyagrupperinger. Sikkerhetsstyrkene har slått hardt tilbake, og er anklaget for overgrep og menneskerettsbrudd i den forbindelse.

Angrepene og myndighetenes respons har bidratt til en ytterligere tilspisset og bekymringsfull situasjon i Rakhine.

Rettigheter under press

Menneskerettighetene i landet er fortsatt under press. Til tross for at den nye regjeringen raskt slapp løs mange politiske fanger, er mange fortsatt fengslet. Det begås overgrep i konfliktområdene og rettsvesenet er meget svakt.

Overgangen fra streng sensur til delvis pressefrihet har vært rask. Likevel ble mange maktkritiske journalister i 2015 dømt til strenge straffer. Myanmar rangeres som nr. 143 av 179 land på Reportere uten grensers indeks over pressefrihet.

Til tross for at landets fremste politiker er kvinne, er 90 prosent av landets folkevalgte menn. Også i fredsprosessen er det få kvinner i sentrale posisjoner.

Økonomisk vekst

Reformprosessen og liberaliseringen har medført en stor økning i internasjonale investeringer. USA opphevet i mai 2016 flere av sine økonomiske sanksjoner mot landet. Det forventes at oppmykningen vil føre til ytterligere investeringer.

Verdensbanken spår en økonomisk vekst på 8,4 prosent i 2017. Myanmar prøver også å få bedre kontroll over inntektene fra landets naturressurser, eksempelvis jade-industrien. 

Den økonomiske veksten kommer mange til gode, men den er skjevt fordelt. Et betydelig fremskritt er tilgangen på langt billigere og bedre telekommunikasjon. Dette er muliggjort av blant andre Telenor.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Myanmar

Myanmar er et av fokuslandene for norsk bistand. Sentralt i utviklingssamarbeidet er forvaltning av naturressurser, energi og miljø/klima. I tillegg støtter Norge prosjekter som fremmer fred og forsoning og politisk og økonomisk reform.

Fred og forsoning

Norge har støttet arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Myanmar over mange år, hovedsakelig gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner i begge land. Norge spilte en viktig rolle i å legge til rette for reformprosessen, som startet i 2011.

I 2015 støttet Norge fredsforhandlingene økonomisk. Videre ble det gitt støtte til tillitsskapende tiltak mellom myndighetene, de etniske, væpnede gruppene og lokalbefolkningen. Dette ble blant annet gjort gjennom 21 lokalkontorer hvor hæren og de væpnede gruppene kan ha kontakt.

Norge støtter også lokale medier, som sprer informasjon om fredsprosessen og skaper engasjement rundt saker som er viktige for lokalbefolkningen.

I delstaten Rakhine har Norge støttet Center for Diversity and National Harmony (CDNH). Denne organisasjonen jobber for å fremme kontakt og forhandling på tvers av etniske skillelinjer.

Det ble også gitt støtte til forebyggende tiltak rettet mot å hindre at folk blir offer for ulovlig migrasjon og ender opp som båtflyktninger.

Politisk og økonomisk reform

I 2015 ga Norge tre millioner kroner til Myanmars utenrikspolitiske institutt, som samarbeider med NUPI.

Ambassaden finansierte også en stor, nasjonal konferanse i samarbeid med den myanmarske organisasjonen Spectrum om forvaltning av landets naturressurser.

Før valget i 2015 støttet Norge International Institute for Democracy and Electoral Assistance. Organisasjonen drev kapasitetsbygging i forkant av valget.

Norge støttet også Carter Center og Asian Network for Free Elections (ANFREL). Disse organisasjonene jobber med valgobservasjon. Midlene bidro til en vellykket valggjennomføring.

Norge ga også to millioner kroner i støtte til UNDP, som finansierte blekket velgerne måtte dyppe fingeren i etter å ha stemt. Det gjorde det vanskeligere å jukse.

Norge støttet også FNs befolkningsfond (UNFPA), som bearbeidet resultatene fra folkeavstemningen i 2014. Korrekte befolkningstall er viktig for å kunne planlegge og gjennomføre videre reformer.

Norge fortsatte å støtte uavhengig media, deriblant radio- og TV-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB). Midlene bidro til en mer balansert fremstilling av valget.

I tillegg støttet Norge Irrawady Media Watch. Det er et prosjekt som fremmer kunnskap om ytringsfrihet og kvinners rettigheter.

International Labour Organisation (ILO) bidrar til økt forståelse om arbeidernes rettigheter. De bygger også opp under sosial dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette gjøres i tråd med fagforeningsloven som ble vedtatt i 2012.

Norge støtter Myanmar Center for Responsible Business (MCRB). De bistår bedrifter og myndighetene i arbeidet med samfunnsansvar og menneskerettigheter.

Fornybar energi og forvaltning av naturressurser

Myanmar har enorme naturressurser med potensial for fremtidig energiproduksjon. Energikildene inkluderer vannkraft, naturgass og fornybar energi fra sol, vind og bioenergi.

Større energitilgang er viktig i regjeringens planer for økonomisk utvikling. Bare en tredjedel av befolkningen har tilgang til strøm i 2016.

Kapasitetsbygging innen energisektoren prioriteres høyt av myndighetene. Norge er største bilaterale giver i dette langsiktige arbeidet.

Vannkraft

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) inngikk i 2014 et flerårig samarbeid med Myanmars energi- og elektrisitetsdepartement

Samarbeidet går hovedsakelig ut på kapasitetsbygging knyttet til vannkraft. NVE bistår myndighetene i arbeid knyttet til vannkraftutvikling, lovverk, vannkraftstandarder inkludert fokus på miljø og sosiale hensyn, samt hydrologi.

NVE bidrar også med opplæring i form av kursing gjennom norske International Center for Hydropower (ICH). Tilbud om masterstudier ved NTNU er et av tiltakene.

NVE samarbeider også med myndighetene og Karen National Union (KNU) om utbygging av vannkraftverk i KNU-kontrollerte områder. Samarbeidet er et eksempel på at norsk fagekspertise kan bidra konstruktivt i dialogen mellom myndighetene og de etniske gruppene.

I samarbeid med Asiabanken har Norge dessuten bistått energimyndighetene om revisjon og modernisering av elektrisitetsloven.

I flere år har Norge støttet den lokale organisasjonen Proximity Designs. Den tilbyr fornybare energiløsninger for bønder på landsbygda. Et eksempel er en solcelledrevet vannpumpe som nå kan selges svært billig på grunn av norsk støtte Norfund har også samarbeid med Proximity Designs i et mikrofinans-samarbeid.

Norge har finansiert planleggingen av oppgradering av et eldre gasskraftverk i Myanmar, med elektrisk effekt på 119 MW. Etter oppgraderingen vil anlegget være 2,5 ganger mer effektivt. 

Olje for utvikling

Forberedelsene til et Olje for utvikling-program i Myanmar er godt i gang. Programmet vil omfatte kapasitetsbygging knyttet til alle, ressursforvaltning, miljøforvaltning, finansforvaltning og sikkerhet, samt samarbeid med sivilt samfunn og media for å bidra til økt åpenhet i petroleumssektoren. En avtale (MoU) mellom Norge og Myanmar om Olje for utvikling ble undertegnet i november 2016.

Det er stor interesse fra Myanmar om et Ofu-program. Målet er å starte i 2017.

Fiskeri

Ambassaden og det myanmarske fiskeridepartementet utvikler et langsiktig samarbeid knyttet til fiskeriforvaltning og akvakultur. Målet er å ha et operativt landprogram på plass i 2017. 

Norge har støttet Bay of Bengal Large Marine Ecosystem Project (BOBLME) med 4,2 millioner kroner. I 2015 ble det gjennomført et tokt med forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» for å kartlegge fiskebestanden utenfor Myanmar. Myndighetene får bedre oversikt over sine naturressurser og kan legge grunnlaget for forsvarlig forvaltning av dette.

Miljø og klima

Norge støtter forberedelsene til et nasjonalt program for REDD+. Regnskogsfondet og Center for People and Forests (RECOFTC) mottok 4,4 millioner kroner til skogbevarende tiltak i Myanmar.

Norge har støttet et prosjekt for å samle og lagre frø fra orkideer som står i fare for å bli utryddet i Myanmar. Frøene skal lagres i nyetablert frøbank i Myanmar og i frøhvelvet på Svalbard. 

Et stort samarbeid mellom Norge og Myanmars miljø- og skogdepartement ble signert i oktober 2015. Avtalen er på 75,5 millioner kroner og fokuserer på kapasitetsbygging innen biodiversitet, vannforvaltning og farlig avfall.

Gjennom programmet får myanmarske studenter støtte til utdanning ved NTNU og i India. Målet er å styrke Myanmars evne til å ivareta naturmangfoldet og forvalte vannressursene på en god måte.

Norge har siden 2012 samarbeidet med FNs Utviklingsprogram (UNDP) om bevaring av Inle Lake. Innsjøen en av Myanmars fremste naturskatter og turistattraksjoner. Samarbeidet har blant annet bidratt til at Inle Lake i juni 2015 ble erklært som Man and Biosphere Reserve av UNESCO.

Støtten til FNs bosetningsprograms Cities and Urban Risk Program (CURB) ble videreført med to millioner kroner i 2015. Støtten har blant annet gått til forebygging av naturkatastrofer i urbane strøk.

Utdanning

Norge støtter grunnskole for barn i et område i et område kontrollert av en etnisk væpnet gruppe i delstaten Mon.

Barna får undervisning på eget morsmål, men også språkopplæring som gjør dem i stand til å fortsette utdanningen på statlige skoler og universiteter.

Norge gir også stipender til fattige studenter for å studere i Yangon og Thailand.

I tillegg får Redd Barna midler til sitt utdanningsarbeid i Myanmar. Norge har også støttet Unicefs innsats for grunnskoleopplæring i Myanmar. Midlene har bidratt til en utvikling av grunnskolesystemet.

Helse

Norge har støttet Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria siden oppstarten. Bidraget i perioden 2014-2016 er på 1,7 milliarder kroner.

Det globale fondet har støttet Myanmar siden 2001. Totalt er støtten på 452 millioner USD (47 prosent til hiv, 29 prosent til tuberkulose og 24 prosent til malaria).

Resultater:

  • 95.000 er under aktiv ARV behandling
  • 280.000 tuberkulosetilfeller har blitt diagnostisert og behandlet
  • 4.310.000 malariatilfeller har blitt behandlet
  • Kilde: Det globale fondet pr. desember 2016 (Resultatene oppdateres to ganger i året)

Norsk næringsliv

Interessen fra norske bedrifter har vokst siden sanksjonene og handelsblokaden mot Myanmar ble opphevet. I 2015 ble Myanmar – Norway Business Council etablert. Rådet har utgitt en forretningsguide for norsk næringsliv som ønsker å etablere seg i landet.

De største norske bedriftene etablert i Myanmar er Jotun, Telenor, Statoil og Yara. Telenor er nå landets største telekomselskap med omtrent 17 millioner brukere.

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

Frivillige organisasjoner

Reformene i Myanmar har gitt større spillerom for det sivile samfunnet. Både antallet internasjonale og lokale organisasjoner øker raskt, også på landsbygda.

Støtten fra Norad benyttes mest mulig i tråd med prioriteringer for øvrig norsk bistand til landet. Støtten til internasjonale og nasjonale ikke-statlige organisasjoner økte til 42 millioner kroner i 2015. Norske ikke-statlige organisasjoner fikk 110 millioner kroner i støtte.

Ambassaden i Yangon samarbeidet blant annet med Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen om velgeropplæring og skolering i forkant av valget i 2015.

Regnskogsfondet bidrar til å beskytte skogsområder og utvikle en bærekraftig forvaltning av disse. 

Øvrige norske frivillige organisasjoner med partnere i Myanmar er ADRA, Regnskogfondet, Kirkens Nødhjelp, Care og Digni.

Multilaterale organisasjoner

FN utarbeider nå en ny strategi for sitt arbeid i Myanmar. Organisasjonen er blant annet til stede med en egen spesialrapportør til fredsprosessen, med særlig fokus på situasjonen i Rakhine.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har drevet returprogrammer for internt fordrevne i Rakhine. Retur av flyktninger fra Thailand til andre deler av Myanmar har startet.

UNICEF har vært i Myanmar siden 1950 og har gjennomført større helseprogrammer for sykdomsbekjempelse. UNICEF har vært en pådriver for at Myanmar har tiltrådt Barnekonvensjonen, Kvinnekonvensjonen og Konvensjonen om funksjonshemmede.

Norge støttet UNDP-prosjekter i Myanmar om blant annet informasjonsspredning, naturvern og valgavvikling. Støtten var i 2015 på to millioner kroner.

Verdensbanken åpnet kontor i Myanmar i 2012 og har nå godkjent flere lån til landet. Asiabanken (ADB) spiller også en viktig rolle på mange områder, spesielt innen infrastruktur og energi.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 31.07.2015