Kina

Kinas vekst og innflytelse på den globale arenaen gjør landet til en viktig partner for Norge. Miljø og klima og velferdsutvikling er hovedområdene for samarbeidet med verdens mest folkerike land.

Fakta om Kina

Befolkning
Flagget til Kina
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Kina
År
BNI pr innbygger
Flagget til Kina
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Kina
%
HDI
Flagget til Kina
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

 En voldsom utvikling i Kina de siste tiårene har vært med på å endre hele det globale styrkeforholdet. Landet har den raskeste urbaniseringen verden har opplevd, det er kraftig industriell landbruksutvikling og landets myndigheter sier at Kina ligger an til å nå alle FNs tusenårsmål innen 2015.

Kinas siste nasjonale femårsplan (2011-2015) er grunnlaget for Kinas utvikling frem til 2016. Planen innebærer en klar endring i forhold til tidligere, ved å inkludere andre mål for utvikling enn økonomisk vekst. Økt satsning på forskning og høyere utdanning er viktige grep i Kinas utviklingsmodell.

Denne planen inneholder også konkrete mål for å reduksjon av forurensing. Et viktig begrep for myndighetene er ”økologisk sivilisasjon”. Det er en visjon om en helhetlig og koordinert utvikling der det skapes balanse mellom vekst, miljø og samfunnsutvikling. Den ekstreme luftforurensningen, samt forurensning av vann og jord får nå stor oppmerksomhet av landets myndigheter og av media. Miljøutfordringer er en viktig årsak til demonstrasjoner i Kina og flere store industriprosjekter er skrinlagt på grunn av demonstrasjonene.

Større synlighet

Et interessant utviklingstrekk de siste årene er utbredelsen av sosiale medier. Det er nå nærmere 400 millioner kinesere som bruker den twitter-lignende tjenesten Weibo. Flere analytikere mener at dersom det ikke blir strengere sensur på Weibo, vil dette i praksis bety økt rom for en mer åpen offentlig debatt. Dette kan igjen legge viktige premisser for utvikling av det politiske systemet i Kina i fremtiden.

Mens Kina i mange år vokste i det stille, er landet i dag en synlig og aktiv aktør på den globale arenaen. Den kinesiske økonomien hadde i 2013 en vekst på 7,7 prosent, ifølge offisielle kinesiske tall.

Kinas satsing i Afrika er et eksempel på hvordan tradisjonelt utviklingssamarbeid er i ferd med å forandre seg. Landets første bistandsmelding ble offentliggjort i 2011. Sentrale prinsipper her er sør-sør-samarbeid, ikke-innblanding og gjensidig nytte.

Hovedmålet for Norges utviklingssamarbeid med Kina er å bidra til å styrke kompetansen i de områdene hvor Norge har spesiell kompetanse, særlig innenfor miljø, herunder klima/energiområdene, styresett og menneskerettighetstiltak. Gjennom faglig samarbeid vil Norge bidra til å styrke kinesiske miljøvernmyndigheters evne til å redusere og forebygge miljøproblemer knyttet til klimautslipp og luftforurensning, miljøgifterog biodiversitet.

Miljø og klima

Miljø og klima er den største sektoren i det norsk-kinesiske samarbeidet. Den største avtalepartneren er Ministry of Commerce (MOFCOM), som ansvarlig ministerium for Kina som bistandsmottager og bistandsaktør, mens Ministry of Environmental Protection (MEP) er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektene.

De tre satsningsområdene for det norske miljøsamarbeidet med Kina er miljøgifter, biologisk mangfold og klima. Miljø- og klimasamarbeidet har pågått siden midten av 90-tallet og skal bidra til styrking av miljølovgivningen samt kapasitetsbygging for Kinas gjennomføring av internasjonale miljøavtaler. Klima har fått økt oppmerksomhet i samarbeidet og to større prosjekter bidrar til å styrke Kinas klimagassregnskap og etablere et nasjonalt kvotehandelsregister i Kina.

Flere andre prosjekter søker å oppnå resultater på flere av de prioriterte samarbeidsområdene. Et eksempel er samarbeid med sementindustrien om å brenne organisk farlig avfall på en forsvarlig måte, som nå er utvidet til å teste miljøforsvarlige løsninger i håndtering av husholdningsavfall og kloakkslam. Norsk samarbeidspartner er SINTEF.

Et annet prosjekt ser biologisk mangfold og klimaendringer i sammenheng, og kartlegger blant annet tiltak som kan styrke økosystemtjenester og redusere utslipp av klimagasser. Dette feltet er internasjonalt prioritert under både Biodiversitetskonvensjonen og Klimakonvensjonen.

Norge bidrar også med støtte til tankesmien China Council for International Cooperation on Environment and Development. Denne kinesiske tankesmien gir anbefalinger til den kinesiske toppledelsen om tiltak for å oppnå kinesiske miljø- og utviklingsmålsetninger. Norge har støttet rådet siden oppstarten i 1992, og norske fagfolk bidrar med ekspertise til utformingen av rapporter og anbefalinger.

Norge var det første landet som innledet et samarbeid med Kina om kvikksølv for ti år siden. Det har gitt gode resultater. Fra kinesisk side vises det til at samarbeidet med Norge har gitt et viktig bidrag tilKinas deltagelse i de internasjonale kvikksølvforhandlingene og Kinas undertegning av Minamatakonvensjonen om kvikksølv i oktober 2013. Norsk part i samarbeidet har vært Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

På området miljøgifter har Norge også et samarbeid med Kina om gjennomføringen av Stockholmskonvensjonen om organiske miljøgifter. 

Prosjektet fokuserer på forurensningssituasjonen i Kina for de nye miljøgiftene som nå er tatt inn i konvensjonen. To nye prosjekter som ble inngått i 2012 dekker områder som er høyt på den politiske miljøagendaen i Kina. Det ene har som målsetting å oppnå bedret luftforurensningskontroll i Kina, mens det andre har som mål å styrke miljømyndighetenes håndtering av miljørisiko. 

Velferdsutvikling og samfunnsmodeller

Den norske ambassaden samarbeider med aktører i Norge og Kina om bedret velferd, fordeling og modeller for samfunnsutvikling. Utgangspunktet for samarbeidet er Kinas ambisjon om å etablere et velferdssamfunn tilpasset kinesiske forhold innen 2020, og norske erfaringer med å bygge ut, finansiere og opprettholde en velferdsstat.


Ambassaden har i 2013 bidratt til å støtte samarbeid mellom kinesiske myndigheter og internasjonale fagmiljøer i regi av FN-systemet (UNDP) samt bidratt til videreføring av mangeårig faglig samarbeid mellom norske og kinesisk fagmiljøer. Prosjektene bidrar til å fremme kapasitetsutvikling og økonomisk fordeling i Kina.

Ambassaden bidro også i 2013 med midler til igangsetting av «National Urban Policy Review» i Kina i regi av organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og National Development and Reform Commission (NDRC). Norge bidrar med 20 prosent av finansieringen og EU-kommisjonen med 80 prosent. Norge bidrar også med en ekspert fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til prosjektet.

Målsetningen er at prosjektet skal bidra til godt styresett samt økonomisk utvikling og rettferdig fordeling i Kina, ved å gi råd til kinesiske myndigheter hva gjelder utforming av en statistisk metode som omfatter sosioøkonomiske og miljømessige faktorer for styring og overvåking av urbanisering i Kina.

Energi

Norge søker også å bidra til å redusere Kinas utslipp av klimagasser gjennom bidrag til å styrke Kinas fokus på energieffektivisering og ren energi. Prosjektene bidrar til økt oppmerksomhet og kunnskap om teknologi som kan bedre energieffektiviteten i industri og bygningssektoren, og bedring av finanssektorens kapasitet til å finansiere energieffektiviseringstiltak

Utenriksdepartementet støtter også Renewable Energy and Energy Efficiency Program (REEEP), som skal bidra til å bedre markedet for ren energi og energieffektivisering gjennom å styrke myndighetenes arbeid for bedre reguleringer og legge til rette for forretningsmodeller for privat sektor.

Kultur

Det har skjedd store endringer innen den kinesiske kultursektoren de siste ti årene, men innenfor mange felt er det likevel stort behov for kompetanse og utveksling. Den norske satsningen på kultur prioriterer langsiktige og gjensidige relasjoner mellom norske og kinesiske institusjoner.

Hovedprosjektet i 2013 var Rikskonsertenes skolekonsertprogram. Det er kinesiske utdanningsinstitusjoner og offentlige kulturinstitusjoner som i hovedsak utgjør partnere på kinesisk side.


Utveksling av gjestelærere mellom landene har gitt begge parter ny kunnskap om hverandres utdanningssystem, noe som bidrar til økt forståelse og kompetanseutveksling. Skolekonsertene har også lagt grunnlag for nettverksbygging og fremtidig utveksling av studenter og lærere mellom offentlige kultur- og utdanningsinstitusjoner i landene.

Konfliktløsning

Tre millioner ble satt av til seminarvirksomhet og forskningsprosjekter relatert til Kinas geopolitiske betydning og Kinas rolle i internasjonale konfliktområder.

Ambassaden har i 2013 lagt vekt på å støtte prosjekter som skaper møteplasser hvor kinesiske og internasjonale aktører kan komme sammen for å diskutere problemstillinger relatert til internasjonale konfliktområder, Kinas rolle globalt og Kinas bidrag til konfliktløsning. Det er arrangert en rekke workshops og seminarer i forbindelse med prosjektene. Tematisk har global maktforskyvning mot øst og forholdet mellom Kina og USA vært sentrale problemstillinger.

Bistandseffektivitet

Korrupsjon er et stort og utbredt problem i Kina. Både den norske ambassaden og kinesiske hovedsamarbeidspartnere har strenge rutiner for å unngå økonomisk mislighold, som trer i kraft særlig knyttet til avtaleinngåelse, gjennomføring av prosjekter og revisjon av prosjektregnskap.



Det finnes ingen formalisert giverkoordinering i Kina. Det pågår imidlertid dialog mellom giverne, både i form av halvårlige møter der det utveksles informasjon om hvilke områder landene samarbeider på og gjennom regelmessige møter i regi av FN-systemet. Ambassaden har også løpende og direkte kontakt om bistandsarbeid med flere lands ambassader i Beijing og med flere av FN-organisasjonene; særlig UNDP.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 16.02.2015