Indonesia

Indonesia er Sørøst-Asias største økonomi. Innen 2025 ventes landet å være blant verdens ti største økonomier.

Fakta om Indonesia

Befolkning
Flagget til Indonesia
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Indonesia
År
BNI pr innbygger
Flagget til Indonesia
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Indonesia
%
HDI
Flagget til Indonesia
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land. Indonesia er også det landet i verden med flest muslimer. Landet er et fungerende demokrati. Det sivile samfunnet er aktivt, og pressen er fri.

Indonesia er Sørøst-Asias største økonomi. Innen 2025 ventes landet å være blant verdens ti største økonomier. Fallende råvarepriser har imidlertid rammet eksportinntektene. Veksten i 2015 var 4,7 prosent. Det er første gang på et tiår at den er under 5 prosent.

President Joko Widodo målsetning er å få fart på økonomien, men korrupsjon, dårlig infrastruktur og tungrodd byråkrati er vesentlige hindringer.

Bærekraftsmålene

Indonesia jobber systematisk for å nå FNs bærekraftmål. Fattigdommen er på vei ned, men fattigdomsbekjempelsen går saktere enn før, og ulikhetene øker. 

Indonesia har obligatorisk grunn- og ungdomsskole. De fleste barn går i grunnskolen, men langt færre fullfører ungdomsskolen. Frafall er et stort problem.

Indonesia har et enormt behov for elektrisitet. Regjeringen ønsker å utvide kraftproduksjonen med 35.000 MW innen utgangen av 2019. Mye vil være kullkraft, noe vil være fornybar energi.

Barnedødeligheten i Indonesia er redusert. Mødredødeligheten er imidlertid høy, til tross for en halvering fra 1990 til 2014. UNAIDS anslår at omtrent 1 prosent av befolkningen er HIV-smittet. Forebyggende arbeid svekkes av at arbeidet med seksuell og reproduktiv helse bare er rettet mot ektepar.  

Universell helseforsikring ble innført i 2015, men implementeringen er utfordrende, særlig i avsidesliggende provinser.

Menneskerettigheter

Siden overgangen til demokrati i 1998 har menneskerettighetene blitt styrket.

Det stilles likevel spørsmål ved myndighetenes beskyttelse av religiøse og seksuelle minoriteters rettigheter. Særlig i provinsen Aceh rammes kvinner av diskriminerende forskrifter basert på en konservativ tolkning av Sharia.

Ved utgangen av 2014 erklærte presidenten at han ikke vil benåde dødsdømte narkotikaforbrytere.  I løpet av 2015 ble totalt 14 dødsdommer fullbyrdet. I 2016 ble fire personer henrettet. Presidenten har støtte for dette blant et stort flertall av befolkningen, men møter kritikk internasjonalt. 

Store skogområder

I Indonesia vokser verdens tredje største regnskog, etter Amazonas og Kongobassenget. Regnskogen er hjem for flere titalls millioner urfolk og andre lokalsamfunn.

Vi finner også truede dyrearter som orangutanger og tigre i regnskogen. 60-80 prosent av Indonesias klimagassutslipp er et resultat av avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av karbonrike torvmyrer.

Indonesia er blant de ti landene i verden med størst utslipp av klimagasser. I 2009 fastsatte Indonesia et mål om å redusere utslippene med 26 prosent innen 2020 med egen innsats og 41 prosent med internasjonal støtte.

Under klimakonferansen i Paris annonserte Indonesia en målsetning om 29 prosent reduksjon i utslipp etter 2020. I tillegg ble målsetningen om 41 prosent reduksjon med internasjonal støtte opprettholdt. Målene om utslippsreduksjoner er satt i forhold til den forventede utviklingen i utslippene.

Les også:

Norsk utviklingssamarbeid med Indonesia

Skog

Gjennom det norske klima- og skoginitiativet (KoS) ønsker Norge å bidra til bevaring av Indonesias regnskog. I 2007 besluttet regjeringen å bevilge tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet for å reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse globalt (REDD+).

Norge vil utbetale inntil seks milliarder kroner i perioden fram til 2020 hvis Indonesia reduserer sine klimagassutslipp fra avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av torvmyr.

Gjennom partnerskapet med Norge har Indonesia styrket håndhevingen av lover mot ulovlig hogst. Lokalbefolkning, urfolk og miljøbevegelsen er i større grad rådført i utformingen av relevant politikk. Urfolks rettigheter er blitt mer anerkjent.

Før alle pengene fra Norge utløses i partnerskapet, må Indonesia blant annet etablere en etterprøvbar og internasjonalt anerkjent måte å måle avskoging på. På dette området er det gjort fremskritt, men arbeidet er ikke ferdig.

Ved utgangen av 2015 hadde Norge utbetalt om lag 545 millioner kroner til klima- og skogtiltak i Indonesia.  Mesteparten (nesten 420 millioner) er utbetalt til aktiviteter som er en del av partnerskapet, gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP).

Godt styresett

Opplæringsmateriale fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) har styrket myndighetenes evne til å håndtere hvitvaskingssaker. 99 representanter fra ulike statlige institusjoner har fått opplæring. Indonesiske myndigheter har benyttet seg av råd og teknisk støtte fra UNODC i utarbeidelsen av den nye nasjonale anti-korrupsjonsstrategien for 2016-2019.

UNDPs prosjekt Strengthening Access to Justice skal forbedre tilgangen til rettshjelp. Det er opprettet ni klagemekanismer for offentlige tjenester. 99 prosent av klagene behandles. Flere organisasjoner som yter fri rettshjelp, får nå offentlig støtte. Dette innebærer at flere fattige får hjelp. I 2015 fikk 540 personer fri rettshjelp i de tre prosjektprovinsene. Det er en dobling siden 2013.

Tradisjonelle rettsmekanismer er utbredt i Indonesia. Strengthening Access to Justice har jobbet for å at de disse ikke domineres av menn. I tillegg vil jobber prosjektet med at kvinners rettigheter skal ligge til grunn i de tradisjonelle rettsinstansene.

Med norsk støtte har UN WOMEN bidratt til at Indonesia i 2014 vedtok en nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. 70 kvinner i to pilotprovinser er trent i konflikthåndtering. Lærdommen fra handlingsplanen er samlet i en håndbok, som er delt med andre land i regionen

Støtte fra UNDP har også gjort det mulig å utarbeide en strategi for å styrke sør-sør-samarbeidet med andre utviklingsland.

Menneskerettigheter

Norge og Indonesia har hatt en offisiell menneskerettighetsdialog siden 2002. Siste runde i dialogen fant sted i mai 2016. I dialogen diskuteres særlig religiøs frihet, barns rettigheter og menneskerettigheter i militæret og politiet.

Med norsk støtte har Human Rights Resource Centre (HRRC) utarbeidet en rapport om religionsfrihet i hvert ASEAN-land. Rapporten er sendt til ASEANs menneskerettighetskommisjon (AICHR), samt beslutningstakere og akademikere i alle ASEAN-land.

Norge støttet også en konferanse arrangert av AICHR. Tre studenter fra hvert ASEAN-land deltok i debatter om ulike menneskerettighetsspørsmål.

IOM har fått støtte til et prosjekt som tar sikte på å øke kunnskapen om trygg arbeidsmigrasjon i fire distrikter. I disse distriktene har det vært en økning i antallet migranter som registrerer seg hos lokale myndigheter. Det er med på å redusere risikoen for å bli unyttet eller offer for menneskehandel.

168 lokale ledere har fått opplæring i hvordan de kan bidra til å forebygge menneskehandel. Minst tre menneskehandelssaker er avverget takket være disse ledernes engasjement.

1206 fiskere som var ofre for menneskehandel og satt fast i Benjina, Indonesia, fikk assistanse av IOM takket være norsk støtte.

UNICEF har jobbet for å få på plass en ny lov om barn som er dømt for lovbrudd. Etter loven trådte i kraft i 2014, har antall barn i fengsel gått ned med 60 prosent. Nå behandles over halvparten av sakene i andre instanser enn i rettsvesenet, deriblant i konfliktråd.

Raoul Wallenberg-instituttet har fått norsk støtte til å utvikle et revisjonssystem for menneskerettigheter i indonesiske fengsel. Fengselsmyndighetene har fått opplæring i bruk av systemet. Målet er at behandlingen av landets innsatte skal følge internasjonale minimumsstandarder. Institute for Policy Analysis on Conflict (IPAC) har fått støtte til utgivelsen av flere rapporter om situasjonen i Aceh.

Kvinner og likestilling

Med norsk støtte jobber FNs utviklingsfond (UNDP) med å styrke politisk deltakelse blant kvinner.

Noen resultater: 

  • Andelen kvinner i det nasjonale parlamentet gikk tilbake med et knapt prosentpoeng ved valget i 2014. Kvinneandelen i de ni provinsene der UNDP jobber, er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet.
  • Kvinneandelen i by- og distriktsparlamentene lå 3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet i provinsene UNDP jobber. I provinsparlamentene var kvinneandelen 1 prosentpoeng høyere.
  • Prosjektprovinsene sendte 20,2 prosent kvinner til det nasjonale parlamentet. Det er omtrent 3 prosentpoeng høyere enn i øvrige provinser.
  • 333 kvinnelige parlamentarikere har fått grunntrening og 92 har fått videregående opplæring i lovgivningsprosess, budsjettering, kontrollfunksjoner/oversyn, kommunikasjon og kjønnsperspektiv.
  • Det er opprettet en kvinnefraksjon som omfatter begge parlamentets kamre.
  • 202 kvinnelige parlamentarikere bruker en nyutviklet webplattform til å kommunisere og samarbeide.
  • UNDP jobber med en handlingsplan for å øke kvinneandelen frem mot neste valg.

 

Norge har støttet HIVOS' arbeid med å lage lærerplaner om seksuelle og reproduktive rettigheter. Læreplanene brukes på 86 statlige, private og islamske skoler. 245 lærere har fått opplæring, og over 18.600 elever har fått undervisning i seksuell og reproduktiv helse.

Organisasjonen Komnas Perempuan har jobbet for at myndighetene skal oppheve diskriminerende lover som er vedtatt lokalt. En lov er foreløpig opphevet og 23 lover er under evaluering.

Fornybar energi

Til sammen har HIVOS bygget 2195 biogassinstallasjoner i husholdninger med norske midler.

Biogass er arbeidsbesparende for kvinner, som slipper å samle brensel. I tillegg reduseres helserisikoen ved røykfri matlaging.

Prosjektet bidrar også til å redusere klimautslipp med 5838 tonn i året. Dette har ført til at myndighetene har satset mer på biogass.

HIVOS har også satt opp 50 biogassylindre for husholdninger, solcelleanlegg ved fire skoler, solcelledrevet vanningsanlegg for et kooperativ og et mikrovannkraftverk eid av lokalsamfunnet. Dette har ført til at:

  • 80 husholdninger har begynt å selge grønnsaker, i tillegg til mais, som følge av vanningsanlegget. I disse husholdningene har inntekten økt med 500 dollar i året.
  • Bruk av bioslurry som gjødsel, har økt avlinger med i snitt 10 prosent. Hver husholdning med biogass-sylinder sparer i snitt 700 dollar i energiutgifter.
  • Hver husholdning knyttet til vannkraftverket sparer i snitt 200 dollar i parafinutgifter. De tjener i tillegg 450 dollar i året på veving av stoff/produksjon av sjal. Totalt er det skapt ca. 180 nye arbeidsplasser takket være vanningsanlegget.

Utdanning og kultur

Gjennom norsk støtte har elleve afghanske lærerstudenter tatt en mastergrad i inkluderende utdanning i Indonesia. Graden er et samarbeid mellom læreruniversitet i Kabul og utdanningsuniversitetet i Bandung i Indonesia.

Indonesias filmarv er i ferd med å gå tapt på grunn av dårlige lagringsforhold. Med nytt utstyr som er finansiert av Norge, er 100 spillefilmer og 106 dokumentarfilmer digitalisert og bevart for ettertiden.

Med norsk støtte er Ibsens En folkefiende satt opp i Sentral-Kalimantan.

Les mer om utviklingssamarbeidet gjennom

Multilaterale organisasjoner

UNDP forvalter de norske skogmidlene til Indonesiske myndigheter. UNDP har bidratt til å bringe skogpartnerskapet videre gjennom teknisk støtte til Indonesias nyopprettede Miljø- og skogdepartement.

I tillegg jobber ambassaden direkte med FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) om arbeidet med ulovlig hogst. UNICEF får støtte til barnas stilling i rettsvesenet. UN WOMENs nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for også norsk støtte.

Norge samarbeider dessuten med Verdensbanken og Asiabanken, men støtter ikke bankenes prosjekter i Indonesia økonomisk.

Frivillige organisasjoner

Få norske organisasjoner er til stede i Indonesia. Et unntak er Regnskogsfondet.

Under klima- og skogsamarbeidet får en rekke indonesiske og internasjonale organisasjoner støtte til arbeidet for å hindre ulovlig hogst, sikre ufolks rettigheter, opprette avskogingsfrie verdikjeder for råvarer og sikre internasjonal enighet om regnskogsvern.

Et eksempel er organisasjonen Aliansi Masyarakat Adat Nusantara (AMAN), som var sentral i arbeidet med å sikre urfolk rett til å bruke skogen de levde i. Avgjørelsen i grunnlovsdomstolen i 2013 var den første anerkjennelsen av denne retten siden staten i 1967 erklærte at all skog som ikke var privateid, tilhørte staten.

Et annet eksempel er den amerikanske organisasjonen The Nature Conservancy, som har bistått en rekke landsbyer i Berau på Øst-Borneo med å utarbeide kommuneplaner og arealplaner. Dette har satt lokalbefolkningen i bedre stand til å formidle prioriteringer og krav til både myndighetene og tømmer- og palmeoljeselskaper. Det har bidratt til å hindre avskoging i flere av prosjektområdene.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 12.01.2017