India

India er verdens nest største land etter folketall og en global stormakt. Norsk statlig bistandssamarbeid startet i India. Rekefiske og kunstgjødsel var viktige stikkord i de første tiårene.

Fakta om India

Befolkning
Flagget til India
Millioner
Forventet levealder
Flagget til India
År
BNI pr innbygger
Flagget til India
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til India
%
HDI
Flagget til India
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Norsk bistand til India var den aller første oppgaven for det statlige Fondet for hjelp til underutviklede land, forløperen for dagens Norad. Fondet, som også var kjent som «Indiafondet», ble opprettet på rekordfart i juni 1952.

Stortinget hadde i mai samme år behandlet den første stortingsmeldingen om bistand. Tidligere på året hadde også et forslag om trepartssamarbeid mellom Norge, India og FN om bistand blitt godkjent av Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru.

India, som ble uavhengig fra britisk koloniherredømme i 1947, førte en politikk for modernisering gjennom å ta i bruk vestlig teknologi. Nehru og det dominerende partiet Indian National Congress (Kongresspartiet) sto for en tilnærmet planøkonomi, og innførte fra 1951 økonomiske femårsplaner etter forbilde fra Sovjetunionen.

Skapte vekst i kystfisket i Kerala

Det første norske bistandsprosjektet dreide seg om fiskeriutvikling i to landsbyer ved innløpet til lagunen Asthamudi i den indiske delstaten Kerala. En norsk delegasjon valgte i samarbeid med indiske myndigheter ut dette prosjektet høsten 1952, skriver historikeren Jarle Simensen. Indiske planmyndigheter foreslo i utgangspunktet et fiskeriprosjekt knyttet til moderne havfiske i Bombay (nå Mombai), men norske myndigheter ønsket et prosjekt som også involverte landsbyutvikling, og derfor ble Kerala-prosjektet valgt.

Innenfor det norsk-indiske prosjektet ble det i 1959-1960 utviklet en ny type fiskebåter på 25 fot med motor, som ble en suksess hos fiskerne. Disse båtene, som erstattet tradisjonelle fiskebåter uten motor, kunne blant annet brukes til å tråle etter reker. Rekefangstene ga grunnlag for eksport. I tillegg til nye fiskefartøyer, omfattet Kerala-prosjektet også etablering av foredlingsindustri på land, helsestasjoner for hele befolkningen og bedre vannforsyning.

I 1961 flyttet det norsk-indiske prosjektet fra de to landsbyene til storbyen Cochin (nå Kochi) i Kerala, der Norge bidro til å bygge opp et moderne fiskerisenter. Myndighetene i Kerala tok over og videreførte landsbyprosjektet ved munningen av Asthamudi. Fiskerisamarbeidet i Kerala ble avsluttet i 1972.

Gjennom Kerala-prosjektet bidro Norge til indiske ønsker om økte landinger, flere arbeidsplasser og økonomisk vekst knyttet til fiskeriene i Kerala og andre delstater. Det norske bidraget ble seinere kritisert av norske samfunnsforskere for å vært for ensidig teknologisk orientert og at det i for stor grad knyttet an til en modell med råvareeksport. Andre vurderinger i ettertid sier at prosjektet ut fra sine forutsetninger var vellykket.

Kunstgjødsel til grønn revolusjon

I 1972 ble India et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Bistanden ble trappet opp utover på 1970-tallet og første halvdel av 1980-tallet. Økningen kom først og fremst gjennom varebistand, en type bistand som innebærer at giverlandet betaler kostnadene ved import av varer til mottakerlandet. I Norges tilfelle dreide det seg om norske varer. Kunstgjødsel var det viktigste produktet.

I India hadde «den grønne revolusjonen» – som gikk ut på å modernisere jordbruket med moderne teknikker som økt vanning, kunstgjødsel og nye og mer produktive kornsorter – startet på 1960-tallet. Resultatene i form av økte avlinger var gode, særlig i nordlige delstater som Punjab, selv om tilhengere av mer økologisk dyrkningsteknikker i ettertid har påpekt mange negative sider ved utviklingen.

60 prosent av all norsk bistand til India mellom 1970 og 1985 var kunstgjødsel fra Norsk Hydro, en stor norsk eksportør av kunstgjødsel. Leveransene utgjorde bare en liten andel av Indias totale forbruk av kunstgjødsel. Siden dette var varer som antagelig hadde blitt importert uansett, innebar varebistanden i praksis at India kunne bruke sine knappe valutareserver på import av andre varer. I tillegg til kunstgjødsel ble det også gitt annen varebistand fra Norge, blant annet til papir til trykking av skolebøker.

Støttet omstridt familieplanlegging

Norge ga på 1970- og 1980-tallet støtte til et indisk program for familieplanlegging, All India Hospitals Post Partum Programme. Hensikten med programmet var å bremse befolkningsøkningen, og sterilisering inngikk som en sentral del.

Steriliseringspolitikken ble sterkt kontroversiell i forbindelse med unntakstilstanden som ble innført av statsminister Indira Gandhi mellom 1975 og 1977, etter omfattende politisk uro i landet. Under unntakstilstanden ble det gjennomført omfattende steriliseringskampanjer og det ble også brukt tvang. I Sverige ble svensk støtte til Indias familieplanleggingsprogram seinere sterkt kritisert i media og svensk bistand til programmet ble avsluttet. Det ble ingen tilsvarende kritikk i Norge, og norsk støtte til programmet ble videreført utover på 1980-tallet.

Økonomisk stormakt med mange fattige

India var fra uavhengigheten en asiatisk stormakt. Etter tusenårsskiftet ble landets internasjonale status ytterligere framhevet da India sto fram som et av de framvoksende BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Økonomiske reformer med sikte på å liberalisere økonomien startet i 1991. Innenrikspolitisk ble Kongresspartiet svekket fra 1990-tallet, særlig til fordel for Bharatiya Janata Party (BJP) som satt i koalisjonsregjering fra 1998 til 2004 og fra 2014.

I 2007 passerte India terskelen fra å være lavinntektsland til et mellominntektsland. Andelen av innbyggerne som lever i ekstrem fattigdom falt fra 47 prosent i 1990 til 21 prosent i 2010. Det er store forskjeller mellom de ulike delstatene, og ikke alle sosiale grupper har de samme mulighetene til å delta i den økonomiske veksten.

Norge støttet i to tiår, fram til 2002, programmet Women’s Economic Programme som ga kvinner innen lavkastegrupper og slumboere i byene yrkesopplæring. India finansierte i økende grad selv programmet, som i 1997 ble en del av landets femårsplan. I perioden med norsk støtte fikk 166 000 kvinner og jenter yrkesopplæring innen et bredt spekter av yrker. Ifølge en rapport ble 60 prosent av dem sysselsatt eller startet egen virksomhet.

India var i 2017 fortsatt en stor mottaker av internasjonal bistand, men ga også bistand til fattigere land. I 2015 utgjorde Indias bistand til andre land 14,5 milliarder kroner. Bistanden gikk særlig til Indias naboland i Asia.

Forskning og nyfødthelse

Økonomisk utvikling, miljø og energi, helse og forskning har vært de viktigste områdene for norsk bistand til India etter 2000. Støtte til norsk-indisk forskningssamarbeid har vært jevnt økende.

I 2006 startet et samarbeid mellom Norge og India for å redusere antall dødsfall blant nyfødte barn og blant gravide og fødende kvinner. Gjennom et spleiselag mellom de to landene ble det satt i gang demonstrasjonsprosjekter i fire delstater. Tanken var at Norge skulle bistå i å utvikle og teste innovative måter å levere helsetjenester til kvinner og barn på. Dersom tiltakene var vellykkede, skulle de overtas og oppskaleres av indiske helsemyndigheter. Samarbeidet ble regnet som en stor suksess. 17 av 24 demonstrasjonsprosjekter knyttet til sykehus, utdanningsinstitusjoner og lokalsamfunn var i 2017 overtatt av indiske myndigheter og gjort til en del av helseplaner på nasjonalt nivå og i delstatene.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 12.01.2017