Bangladesh

Norge bidrar til arbeidet med å forbygge naturkatastrofer i Bangladesh. Det folkerike landet har en økonomi som vokser raskt, men er svært sårbart for flom, sykloner og klimaendringer.

Fakta om Bangladesh

Befolkning
Flagget til Bangladesh
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Bangladesh
År
BNI pr innbygger
Flagget til Bangladesh
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Bangladesh
%
HDI
Flagget til Bangladesh
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Siden 1974 har Bangladesh mottatt over tolv milliarder norske bistandskroner fra Norge. Landet er det fjerde største mottakerland av norsk bilateral bistand gjennom tidene. Det bilaterale samarbeidet ble imidlertid lagt om i 2008.

Hovedvekten legges nå på:

  • næringsutvikling
  • privat sektor
  • menneskerettigheter,
  • kvinner og likestilling
  • klima

Klimaendringer

Bangladesh er blant verdens mest sårbare land for klimaendringer. Landet er et lavtliggende elvedelta. Stigende havnivå kan medføre tap av store beboelige områder.

Befolkningen anslått å øke fra 160 til 250 millioner innen 2050. I tillegg er det ventet at elveerosjon, tørke, kraftigere sykloner og at saltvann vil trenge seg inn på dyrket mark.

Landet har gjort store fremskritt når det gjelder katastrofeforebygging. Mye har blitt gjort gjennom Cyclone Preparedness Program.

Politisk turbulent

Den totale mangelen på dialog preger den innenrikspolitiske situasjonen i Bangladesh. Sikkerheten er svekket og ekstremismen øker.

Regjeringspartiet strammer grepet overfor opposisjonen, begrenser menneskerettighetene og innskrenker ytringsfriheten. Bangladesh synes å fortsette i retning av halvautoritær ettpartistat. Det er lite som gir håp om en sekulær stat.

Sikkerhet og terrorutfordringer

Bangladesh opplevde første juli 2016 landets hittil alvorligeste terrorhandling. Over 20 mennesker ble drept i et angrep på en restaurant i Dhakas diplomatiske kvarter. De fleste var utlendinger.

Myndighetene har slått hardt ned på terrornettverk, men sikkerhetssituasjonen er fortsatt spent. Mange utlendinger har forlatt landet. 

Regjeringspartiets jakt på politiske motstandere, innskrenkning av ytringsfriheten og menneskerettigheter skaper et politisk vakuum som fylles av religiøs ekstremisme, enten det er med nasjonale eller internasjonale bånd. 

Drap på bloggere har skapt store overskrifter. Her kan ikke myndighetene vise til framgang når det gjelder å bringe de ansvarlige for retten.

Regimekritikere

Situasjonen er forverret de siste årene og myndighetene slår hardere ned på regimekritikere. Ytringsfriheten er under økende press. Regjeringen har begrenset fri utfoldelse av meninger og ytringer i det offentlige rom.

Medier blir truet og trakassert og religiøst «støtende» bøker beslaglagt. Skjerpet lovgivning gir økt myndighetskontroll på bekostning av ytringsfriheten.

Økonomiske sanksjoner brukes åpent eller skjult for å presse medier og enkeltpersoner. Frykten blant journalister fører til økt selvsensur og mindre myndighetskritikk. Samtidig er det en sterk tradisjon for en relativt kritisk presse i Bangladesh. 

Klesindustrien

Barne- og mødredødeligheten er redusert og flere går på skolen. Det har vært særlig fremgang for jenter. Over 90 prosent av jenter og gutter begynner nå på grunnskolen. Kombinert gir også bedre helse og ernæring og redusert befolkningsvekst økt levealder.

Men det er utfordringer; Kvinner utgjør om lag 80 prosent av arbeidsstokken i klesindustrien. Disse utsettes ofte for diskriminering, overgrep og vold, både hjemme, på arbeidsplassen og i samfunnet.

Lovverket er også kvinnediskriminerende når det gjelder skilsmisse, arv og eiendom. Landet har også verdens nest høyeste andel av barneekteskap under 18 år.

Økonomisk vekst

Økonomisk går det fremover, med en vekst på mellom seks og syv prosent i brutto nasjonalprodukt. Tekstilindustrien er lokomotiv for eksportinntekter og arbeidsplasser, og står for over 80 prosent.

Brutto nasjonalprodukt øker. Ambisjonen er å bli et mellominntektsland innen 2021. Telekomsektoren i sterk utvikling, men har også problemer særlig i form av uforutsigbare reguleringstiltak og skattlegging fra myndighetenes side.

Styrking av demokratiske institusjoner, stabile og forutsigbare rammebetingelser og en sterk rettstat vil være viktige elementer i å bygge ny tillit til Bangladesh´ økonomi.

Norske selskaper

Totalt har 35 norske selskap en form for kommersiell kontakt og virksomhet i Bangladesh.

Telenor er majoritetseier i Grameenphone, landets største mobilselskap med mer enn 55 millioner kunder. Grameenphone har investert 3,35 milliarder dollar i nettverk og infrastruktur.

Solenergiselskapet Scatec Solar planlegger 500 megawatt solkraftverk med investeringer på 800 millioner dollar.

Norske fiskebåtredere har bestilt nye skip fra et verft i Chittagong.

Ambassadens Norad-finansierte Business Matchmaking Program (BMMP) har pågått i en årrekke. Mer enn ti nye norske selskaper besøkte Bangladesh i 2015. Flere av disse sikter mot å etablere virksomhet i Bangladesh. 

Norsk utviklingssamarbeid med Bangladesh

Kvinners rettigheter

Bangladesh Mahila Parishad (BMP) er den eldste og største kvinneorganisasjonen i Bangladesh med 136.000 medlemmer. Støtten fra Norge fra 2010 til mars 2016 har vært på 35 millioner kroner. Norge har i disse årene vært en hovedpartner.

BMP er synlig på grasrotplan som en kvinne- og menneskerettighetsorganisasjon som bekjemper vold mot kvinner gjennom et juridisk program.

BMP arbeider for å fremme kvinners rettigheter gjennom blant annet juridisk bistand, familiemegling, rettighetsarbeid, krisesenter og arbeid opp mot politiske prosesser gjennom påvirkningsarbeid. De jobber spesielt med å bekjempe barneekteskap. 

Noen resultater:

Organisasjonens grasrotarbeid er styrket slik at man nå har 2400 lokallag. Dette gir blant annet større mulighet til juridisk bistand for dermed å kunne hindre barneekteskap.

Rundt 2000 kvinner fikk i 2015 hjelp i ulike former.

Organisasjonens juridiske apparat sørget i 2015 for at mer enn 10 millioner kroner ble betalt til kvinner i form av erstatning, kompensasjon eller tilbakebetaling av medgift.

Beskytter barnearbeidere

Den lokale organisasjonen Ain o Salish Kendra (ASK) gir juridisk veiledning til sårbare grupper. De bistår med å føre saker frem for rettsapparatet, arbeider for endring av kvinnediskriminerende lover og politikk, gir opplæring til medlemmer i frivillige organisasjoner om menneskerettigheter og juridiske rettigheter. De beskytter også barnearbeidere.

En gruppe givere bestående av Norge, Sverige, Danmark, Sveits og Tyskland har støttet ASK. Ambassadens bidrag fra 2012 er totalt på 30 millioner norske kroner. Kontrakten ble avsluttet i desember 2016.

Resultater:

I 2015 vedtok nasjonalforsamlingen “Child Domestic Workers Protection & Rehabilitation Act”. Uregulert barnearbeid i private husholdninger er et omfattende problem.

Loven er et direkte resultat av et forslag fra ASK i 2013. Mye lobby- og påvirkningsarbeid ligger bak. Loven gir arbeidstageren rettigheter og arbeidsgiveren plikter.

ASK har vunnet viktige rettsavgjørelser når det gjelder eiendomsrett for etniske minoriteter og kommunenes ansvar for å bekjempe seksuell vold. 

Klima

Det såkalte Disaster Management Program (CDMP) er styrt av FNs utviklingsprogram (UNDP). Norges bidrag fra 2010 til 2015 har vært på 100 millioner. Programmet har dekket alle aspekter av forebygging og klimatilpasning i Bangladesh.

CDMP er forankret i Departementet for katastrofehåndtering og er integrert i myndighetenes systemer både sentralt og lokalt. Bangladesh har gjennom sitt arbeid for forebygging fått til en stor reduksjon i skadeomfang og antall omkomne som følge av naturkatastrofer. CDMP er viktig i arbeidet med å skape en helhetlig politikk innen katastrofeforebygging.

Prosjektet har redusert sårbarheten for katastrofer gjennom kapasitets- og kompetansebygging på myndighetssiden, opplæring og informasjon, styrking av strukturer og aktører på lokalt plan. I tillegg er det gjort mye analysearbeid og forskning om blant annet klimaendringer, jordskjelv og urbanisering.

Norge avsluttet samarbeidet i slutten av 2015.

Kvinner og klimaendringer

Norge har bidratt med  18 millioner kroner  til UN Women i Bangladesh i perioden 2012 til 2015.

Dette var fokus:

  • å redusere kvinners sårbarhet som følge av klimaendringer
  • fremme kvinner som endringsaktører og ressurser i arbeidet for klimatilpasning
  • å påvirke bangladeshiske myndigheters og andre aktørers klimatilpasningstiltak i lokalsamfunn
  • bidra til dokumentasjon og utvikling av gode modeller og praksiser internasjonalt
  • øke sårbare kvinners økonomiske muligheter

Prosjektet tok utgangspunkt i ti utvalgte katastrofeutsatte distrikter i Bangladesh. Resultatene viser at kvinner i de aktuelle distriktene har økt innsikt og er bedre forberedt på klimaendringer. 

Les mer om utviklingssamarbeid gjennom

Frivillige organisasjoner

I 2015 var støtten til sivilt samfunn gjennom norske organisasjoner på drøye  13 millioner kroner. De største norske aktørene er Strømmestiftelsen og paraplyorganisasjonen Digni.

Støtten går til utdanning på grunnskolenivå. Det er fokus på tilbakeføring av elever som dropper ut av skolen.  Spesielt gjelder dette  jenter, underprivilegerte og funksjonshemmede.  Det gis også opplæring i demokratiske rettigheter.

Strømmestiftelsens samarbeider med åtte lokale partnere for å styrke jenters og kvinners likestilling og innflytelse i samfunnet. Det gjøres med en kombinasjon av skolegang og jobbskaping.

Dette er noen resultater:

Etter å ha startet med små lån for å komme i gang med inntektsgivende aktiviteter, har rundt 5 800 kvinner kunnet utvide til å bli lønnsomme virksomheter gjennom “Innovative Loan Fund Facility”.

Dette har igjen skapt arbeidsplasser for ytterligere rundt 7500 personer.

Den økonomiske sårbarheten for familier og lokalsamfunn er redusert, og barn har fått økt mulighet til skolegang på grunn av at familiens økonomi er bedret.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017