Bangladesh

Bangladesh har hatt turbulente politiske forhold siden uavhengigheten, men også sterk økonomisk vekst og framskritt på mange områder.

Fakta om Bangladesh

Befolkning
Flagget til Bangladesh
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Bangladesh
År
BNI pr innbygger
Flagget til Bangladesh
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Bangladesh
%
HDI
Flagget til Bangladesh
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bangladesh ble uavhengig i 1971, etter å ha vært en del av Pakistan siden 1947. Bengal var en historisk region, og også en provins under det britiske koloniherredømmet i India. Da britene forlot India, ble provinsen Bengal delt etter religiøse skillelinjer. De delene av Bengal som hadde muslimsk flertall gikk – med noen unntak – til Pakistan og ble provinsen Øst-Pakistan.

I løpet av 1960-tallet økte de politiske motsetningene mellom Øst-Pakistan og resten av Pakistan.

Under valget i 1970 fikk partiet Awami League flertall. Partiet krevde økt selvstyre for Øst-Pakistan. Da valgresultatet ikke ble respektert, brøt det i mars 1971 ut uroligheter og borgerkrig da den pakistanske hæren grep inn for å hindre løsrivelse. Krigen førte med seg omfattende overgrep mot sivile og store flyktningstrømmer til nabolandet India.

I desember samme år gikk India til krig mot Pakistan, en krig som endte med at Pakistan kapitulerte og at Bangladesh ble uavhengig. Sheikh Mujibur Rahman fra Awami League ble landets første statsminister.

I tillegg til de store sivile omkostningene som følge av krigen, hadde landet i 1970 blitt rammet av en ødeleggende syklon, som tok livet av anslagsvis 300.000 mennesker. Bangladesh ble i 1974 igjen rammet av naturkreftene, denne gang flom som ødela avlinger og førte til matmangel og sult.

Import av kunstgjødsel og råvarer

Norsk bistand til Bangladesh startet i 1973, og landet ble samtidig et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Fra slutten av 1970-tallet og fram til midten av 1990-tallet var Bangladesh årlig blant de 3-5 største landene etter utbetalt bistand fra Norge.

De store humanitære utfordringene den nye nasjonen opplevde var en medvirkende årsak til at Bangladesh ble et samarbeidsland for Norge. Også argumentet om å konsentrere bistanden geografisk spilte en rolle. India og Pakistan var allerede viktige samarbeidsland.

Fra 1973 til 1985 utgjorde varebistand to tredeler av den norske bistanden til Bangladesh, eller én milliard kroner. Varebistand innebar at Norge betalte kostnadene Bangladesh hadde ved å importere utenlandske varer. Noe av varebistanden ble gitt som bundet bistand, der varene som skulle importeres til Bangladesh måtte komme fra norske bedrifter. Andre deler av varebistanden skulle gå til å dekke varer Bangladesh importerte fra andre utviklingsland.

Norsk kunstgjødsel fra produsenten Norsk Hydro utgjorde en firedel av den samlede varebistanden. I tillegg ble det også eksportert råvarer som metaller og papirmasse fra norsk prosessindustri. I varebistanden inngikk også kostnadene da Bangladesh importerte en brukt oljetanker fra Norge, som i 1982 ble solgt etter fem års drift og store kostnader til drift og reparasjoner.

I tillegg til varebistanden bidro Norge fra slutten av 1970-talet og utover på 1980-tallet også til ulike bistandsprogrammer i Bangladesh, blant annet innen styrking av kyst- og elvetransport, etablering av sentre for utdanning av kvinner på landsbygda og distriktsutvikling. Initiativene til utforming av disse programmene kom ofte fra Norge og andre givere.

Mikrokreditt og bistandsinvesteringer

Grameen Bank kom derimot i stand som et rent bangladeshisk initiativ. Banken ble startet av Muhammad Yunus, som var økonom ved universitetet i Chittagong. Han ønsket etter flomkatastrofen i 1974 å hjelpe bønder på landsbygda som manglet tilgang på banktjenester.

Banken ble en enorm suksess og opplevde rask vekst gjennom utlån av små pengesummer til låntagere som normalt ikke ville vært kredittverdige i en vanlig bank.

Yunus ble dermed en pioner for mikrokreditt. Norge støttet fra 1986 Grameen Bank med betydelige midler. Norge var sammen med Sverige blant de største internasjonale bidragsyterne. Samlet bistand fra Norge til Grameen Bank var nesten 400 millioner kroner over en periode på ti år.

De gode resultatene i Bangladesh ble kjent over hele verden. Ideen om mikrokreditt spredde til seg mange land, og låneformen fikk stor oppmerksomhet som et viktig tiltak for å hjelpe folk ut av fattigdom. I 2006 fikk Yunus og Grameen Bank Nobels fredspris for bidragene til å skape sosial og økonomisk utvikling nedenfra.

Etter 2010 bidro kritisk forskning på ulike sider ved mikrokreditt i stigende grad til at også begrensingene ved denne låneformen kom mer tydelig fram. Kritikere pekte på at det ofte ble krevd svært høy rente og mente at låneformen kan være mindre egnet om målet er å oppnå langvarig økonomisk vekst.

Økonomisk vekst og politisk uro

I kombinasjon med gjentatte militærkupp, er Bangladesh’ politiske historie preget av de to politiske partiene og hovedmotstanderne Awami League og Bangladesh National Party (BNP). Etter 1990 var de sentrale politikerne BNPs Khaleda Zia ur-Rahman (statsminister 1991–1996 og 2001-2006) og Sheikh Hasina Wajed (statsminister 1996–2001 og 2009–) fra Awami League.

 Valget i 2014 som ble gjennomført etter en bølge av voldshandlinger, var boikottet av BNP i opposisjon og hadde bare 20 prosent valgdeltagelse.

Bangladesh har på tross av politisk ustabilt styre hatt en sterk økonomisk utvikling. Eksporten ble mer enn seksdoblet i verdi fra 2001 til 2016, mye takket være kraftig vekst i klesindustrien. I 2017 varslet FN at Bangladesh var i ferd med å oppfylle kriteriene for å forlate gruppa av minst utviklede land (MUL).  Målt etter økonomiske mål gikk landet fra å være et lavinntektsland til et mellominntektsland i 2014. I 2016 var 24 prosent av befolkningen under landets egen fattigdomsgrense, en halvering siden 2000.

Samtidig hadde forventet levealder økt fra 58 år i 1990 til 72 år. Et barn som begynte i skolen i 2015 kunne forvente å få 10,2 års skolegang ­– nesten det dobbelte av tilsvarende utsikter i 1990.

Sterk befolkningsvekt har vært en av de store utfordringene siden uavhengigheten.  Bevisst innsats fra både myndigheter og sivilt samfunn, har imidlertid bidratt til at befolkningsveksten nå bare er på 1,07 prosent. En annen utfordring er at Bangladesh regnes som et av verdens mest sårbare land når det gjelder klimaendringer. Landet ble rammet av omfattende flom 1988, en ødeleggende syklon i 1991 og igjen flom i 1998 og 2004.  Målrettet innsats, blant annet finansiert med norske bistandsmidler, har ført til at skadeomfanget og antall omkomne som følge av naturkatastrofer er redusert. 

Næringsbistand og investeringer

Fra 2008 er omfanget av norsk bistand gradvis trappet ned. Norge støttet fram til 2003 et program for å bedre tilgangen på kreditt til små og mellomstore bedrifter, Small Enterprise Development Project. 33.000 småbedrifter fikk lån og et stort antall nye jobber ble skapt som følge av programmet. Norge støttet også mellom 1997 og 2005 elektrifisering i to distrikter, Bhola og Gaibandha. Videre har Norge gitt betydelig støtte til lokale kvinne- og menneskerettighetsorganisasjoner. 

I 2010 gikk det norske statlige investeringsselskapet Norfund inn med 122 millioner kroner i investeringer i aksjekapital og lån til BRAC Bank, en kommersiell bank som i 2015 hadde mer enn 100.000 små og mellomstore bedrifter som kunder. Telenor har gjort omfattende investeringer gjennom sitt eierskap i mobilselskapet Grameenphone, og fikk i en tidlig fase støtte fra norsk bistand. Telenor er i dag majoritetseier i Grameenphone, Bangladeshs største telekommunikasjonsselskap og skattebetaler.  Siden 2015 har Statens pensjonsfond utland investert i børsnoterte selskaper i Bangladesh. 

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 10.01.2017